God Jul!

Julen gikk rent etter planen og var utrolig deilig. God julemat, godt selskap og ikke minst - masse pakker!
Julehøytideligheten ble feiret hos svigers i år, og med kristne bestemødre på besøk ble det både høytlesning av juleevangeliet og kirkeklokker på radio P1. Dette er jeg ikke vant til, men må virkelig si at det satte meg i julestemning, som jeg ikke har hatt skikkelig på flere år.

Vi pakket oss inn døren hjemme med alt for mye klær, og alt for mange nye ting på slep. Ikke at jeg klager, men julen og dens gaver har glidd ut av proposjoner spørr du meg..
Jeg roper "hallo" til katten (at du i det hele tatt snakker til katten og hunden din er et faresignal i seg selv.. sitat: venninne), får putta vesla i seng (sovnet i bilen så her var det bare å bære inn) og får satt meg ned og åpnet en flaske vin. Klokken er passerer snart midnatt på selveste julekvelden, og ettersom man ikke har rørt en dråpe alkoholholdig drikke hele kvelden (les: kristen bestemor) er det godt med et glass på tampen.

Halvdelen vil ha et glass Cognac, og etter å ha brukt i overkant av en halv time på å sage av korken på flaska med brødkniven  (les: Sjef har tatt en praktical joke og limt korken fast..eller tror vi, eneste løsningen vi fant ut det kunne være..) og får satt seg ned han også. Vi pludrer om julens events og har det riktig koselig i hverandres selskap.

 1 Juledags morgen er jeg noe trøtt. Halvdelen og jeg løste verdensproblemer til langt på natt, og senga lokket ikke før klokken var over 04.00. Vesla ropte mamma kl halv åtte.. ZZzzzz...
Snill onkel og snill bestemor har kjøpt keyboard til vesla i julegave, så morgenen bestod av hard spilling akkompagnert av veslas ikke alt for fine sangstemme... Den trofaste fasanflokken i hodet var også, i aller høyeste grad, tilstedeværende, så jeg må nok innrømme at kjevene ble godt testet denne morgenen.

Men for vesla er det julaften på nytt! Hun fikk så mange gaver at hun nok bare fikk med seg 1/4 av innholdet dagen før. Så nå er det stas! Mamma har pakket ut alle tingene mens hun sov, så nå er det en helt ny verden for henne! Mamma får lov til å ligge på sofan å se på, mens hun inspiserer alt det nye. Jula er for barna, og her var det iallefall et lite barn som var lykkelig!

Drømmetydning

Et ekkelt senario fikk meg brått ut av søvnen i morges. Jeg løp naken rundt i gatene rett ved min gamle ungdomskole i Svolvær. Jeg lette febrilsk etter klærne mine, og prøvde fortvilt å komme meg rundt. Det er som å løpe i potetmos. Det går så ufattelig sakte.

I tillegg måtte jeg hele tiden tenke på å sette den ene foten foran den andre...  

Svett og andpusten kommer jeg inn i en stappfull buss, stod trøkket midt mellom svære menn med snørrbarter og boblejakker. Jeg er fremdeles naken og prøver å holde hendene foran di av kroppsdelene som jeg helst ikke vil at andre skal se. (Nå er det nå engang ganske mange, men ettersom jeg eier av kun to hender, kan du jo selv tenke den hvilke kroppsdeler jeg prøvde å skjule..)

Jeg våkner forskrekket og skjønner ingenting, men glad for at det hele bare var en drøm.

Jeg sjekker drømmetydning på nett, for å få en forståelse om hva som foregår i mitt lille hode om dagen.

”å være naken i en drøm kan bety mange ting. Du kan føle deg sårbar eller gjennomskuet. Nakenhet kan også symbolisere sannhet”

”har du vanskelig for å løpe har du for liten selvtillit”

Jeg tolker dette dithen at jeg har noe å fortelle noen som allerede har gjennomskuet meg, men tørr ikke, fordi jeg har for liten selvtillit..

Hva og hvem i all verden skulle det være?

Kanskje den karen jeg møtte på SparKjøp her om dagen? (les: tidligere blogginnlegg)

 Ikke vet jeg, men godt var det da jeg våknet...I går morges drømte jeg at jeg stod opp, kledde meg og var ferdig sminket, bare for å innse at jeg ikke hadde stått opp av senga engang da jeg våknet..Kjipt, men tross alt bedre drøm enn den jeg hadde i natt.. *grøss*

Denne helgen har jeg komprimert og gjort plass til en hel rekke avtaler. I kveld skal jeg ut å møte et vennepar for noen glass og litt mat, i morgen formiddag skal jeg treffe en venninne og barna, samt vaske hus og kjøleskap, og i morgen kveld skal jeg på nissefest (for voksne;) ) Søndag skal jeg bake litt småkaker om formen tillater det. Halvdelen har tatt ansvar for knerten, så da har jeg stort sett bare meg selv å tenke på. Det burde gå bra...

Så helgen er klar, og jeg går inn i den med godt mot!

God helg folkens!

-Baronessen-

Greit at du får julegaven i Januar....?

Mitt julekick fortsetter ufortrødent fremover. I dag tenkte jeg å true halvdelen med meg i shoppingkrigen på sørlandsenteret.
Men der tok jeg feil...
Jeg luftet idèen i går kveld, etterfulgt av et lavt "du får vel lønna inn på konto i morgen".

Halvdelen begynner å bli forkjøla (er iallefall det han påstår hver gang jeg foreslår at han lufter bikkja..)
og når menn har littegrann snørr i nesen er de på dødens rand, halvdelen intet unntak..
Humøret hans er heller ikke på topp om dagen (hadde ikke mitt vært heller, må jeg inrømme,dersom jeg lå på dødsleie..) og alt man sier generellt, spesiellt når det omhandler penger, er som å trå inn i et minefelt..

Jeg fikk et kort "hmf" til svar. Men pågangsmot har jeg, og gir meg ikke så lett. Så overså glatt hans forsøk på å avfeie det hele, og gjenntok spørsmålet på nytt.
Da foreslår han at vi kan vente med noen gaver til januar. JANUAR!! i fullt alvor! Jeg trenger ikke engang lete etter argumenter! Vi gir da ikke julegaver til folk i januar. Er det for å se hvem som har gitt oss først, og hva stæsjet koster, for så å finne noe likeverdig tilbake? Herregud! Er det virkelig mulig å foreslå noe slikt? Jeg setter øynene i han og venter på det klassiske "bare-tulla" smilet. Men det kommer ikke... han bare mumler noe uforståelig og stikker nesa i ei bok. Jeg sitter der og får ikke frem et ord !(og for alle som kjenner meg, er akkurat DET ganske foruroligende..)

Jeg hiver på meg varmedress og går ut med ambisjoner om en lengre tur med bikkja. Jeg trenger luft! Mens jeg hutrer i -10 og må stoppe hvert 3`dje sekund (Bikkja har løpetid og ingenting snusbart skal overses), undrer jeg på om jeg får min julegave i januar. Om der ikke ligger gave til meg under juletreet i år, skal halvdelen få sove på boden de neste 3 månedene. Eller iallefall så lenge denne sinnsyke kulda holder seg.... Jeg vet det er barnslig, men jeg gir vel faen! Skal ikke ha julegave i januar!

Senere på kvelden bestemmer vi oss for at jeg ordner julegavene og sender eventuelle spørsmål i sms korrespondanse. I følge halvdelen selv vil han heller ha et nakkeskudd, enn å gå på sørlandsenteret. Greit for meg! Det er best å gå uten menn på julegave-raid, både på grunn av deres angst for økonomiske nedgangstider og manglende tålmodighet. Så lenge han sender med meg kortet så....

Januar!!??!!??!

en rystet
Baronesse Von Krogh

Kø, kø og mere kø..

Det finnes mange forskjellige køer, vi har matkø, handlekø, sykehuskø, inngangskø, billettkø, kinokø, bestillingskø og sikkert den mest omtalte av dem alle; bilkø. Daglig er det flere millioner av mennesker som blir et slikt kø-offer. Er der for mange av oss?

I dag satte jeg mobilen på snooze...det ble flere og flere ganger, og med det resultat at jeg ikke var ute av døra før kvart over syv... 25 min senere enn vanlig. Og dermed ble jeg stående i kø...

Det er ikke bare negativt å stå i kø..jeg fikk fortært dagens nistepakke (må kjøpe lunsj i kantina i dag ja..), tatt meg en røyk (jaaaa,jeg har sprukket..det hele holdt 2 uker. Bedre lykke neste gang) og studert bilen foran. Det var en Peugot Expert med reg nr PP 93571 (jepp, stod såpass lenge at jeg enda husker det...) Må nok ha vært firmabil, for når jeg "spisset" synet å så gjennom vinduene som var temmelig tilgriset av veisalt (kanskje jeg burde ha stoppet og foreslått en bilvask for sjoføren..?) kunne jeg skimte diverse verktøy. Jeg satt å undret på hvilket firma dette kunne være, for der var ingen logo av noe slag på bilen...

Vel,vel, når jeg hadde gjort ALT dette hadde jeg kommet meg ca 200 meter lenger.....
Loven & Co på radio Norge er i slag i dag. Loven selv skal brekke en eller annen sangerinne nedover et flygel og ta henne hardt..har de lov å si slikt på radio? Henriette Lien skjenner på han, og synes slike kommentarer ikke passer seg, samtidig som hun ber alle barn som hører på å slå av radioen. Jeg humrer og synes han er hysterisk morsom på en Tirsdag morgen.

Jeg begynte å inspisere bilens instrumenter... jeg visste faktisk ikke at vi hadde cruise controll.. men nå vet jeg bedre. Jeg fikk også registrert at det er på tide å fylle bensin og muligens frostveske.. Nyttig å vite..

Tankene vandrer...hva skal jeg ha til middag i dag? Tro om kulda holder seg...UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ! det er bare litt over en uke til jul!! og jeg er ikke ferdig med julegavene...

Vi sniker oss fremover i sneglefart... Jeg sender noen varme tanker til sykelistene som suser forbi, der jeg sitter i bilen med 23 varmegrader og måleren viser at der er -10 ute...EY!!!??? SUSER forbi??!!! Faens folk! Der kommer fortere frem enn meg. trekker tilbake alle varme tanker jeg har sendt!

Ordet kø er faktisk egentlig fransk og betyr "hale". Så jeg står altså i en hale... Jeg ser for meg en lang,litt hårete hale med en stor dusk bak! Litt sånn som en løvehale. Ja, nettopp, løvehale er det jeg tenker på!

Plutselig løser køen seg opp og vi er oppe i 40 kilometer i timen! Jeg er kommet på rett side av byen!
Nå ser jeg lys i enden av tunnelene (jeg var faktisk inni en tunnel, så det er ikke metafor...) og aner at jeg kan komme på jobb før kl åtte i dag.

Tre minutter over åtte parkerer jeg på utsiden av jobb, får meg en kopp kaffe og setter meg på plassen min. I morgen skal jeg ha meg mere niste og kaffe i bilen. Det kan jo være riktig koselig der om man har rette remediene med seg.

Ha en god dag!

-Baronessen-

D e fræddan!

Endelig er det helg! Hva skal jeg gjøre denne helga? Ingen verdens ting!

Nå i disse juletider er stressnivået skyhøyt, noe jeg selv fikk erfare i går da jeg kjempet meg mellom boblejakker, barnevogner og hylende unger på Jysk i går. Over alt hvor jeg gikk var det folk. Jeg måtte stå i kø flere ganger inne i butikken, mellom reolene! Dette bare for å få kjøpt 2 sengesett til småjenter som MÅ ha med prinsesse på! Når sant skal sies så var det ikke det eneste jeg kom ut med, men det er en annen historie. (Du er grunnen til at di holder langåpent! Sitat: pappa..)

Etter å ha fått med meg sengesettene, og andre mer eller mindre nyttige ting, satte jeg kursen mot Spar Kjøp. Det skal være nissefest i barnehagen og vesla må ha nissekjole, selvsagt!
Der treffer jeg naturligvis det mennesket jeg hadde minst lyst til å treffe, han som aldri har tatt hintet og ikke innser at jeg ikke vil være hans venn. Vi har vel alle en slik? Jeg, som vanligvis er ganske rappkjefta, har av en eller annen uviss grunn, aldri klart å fortelle dette mennesket at han ikke står under "venner" i dagboken. Jeg får telefoner,mailer og sms`er, men svarer aldri.. og likevel tar han ikke hintet. Kanskje nettopp det er problemet? Han forventer ikke hint fra meg, men klar tale? men..men..jeg greier ikke!? Så jeg klistrer på meg smilet og forteller han hvor travelt alt er med mann,barn og jobb, og at jeg aldri har tid til noen ting.. Når jeg forlater butikken har jeg verdens kjipeste samvittighet, og forteller meg selv at neste gang skal jeg fortelle han det, høflig men saklig.....

Men kjolen fikk jeg med meg, nisselue som hører til og et par kjempesøte nissetøfler! Vesla blir den fineste nissefrøkena på nissefesten! (fikk forøvrig også med meg en pysj, litt sminke, noen sokker...)

Kommer meg hjem og blir møtt av vesla som roper høyt MAMMA, og bikkja som er så glad at hun går rundt seg selv. Velkomstkomiteèn er upåklagelig! Roer ned med en kopp kakao og en film med halvdelen, og innser at det er deiligst å bare slappe av hjemme iblant! Så nettopp det skal jeg gjøre hele helgen.. slappe av, sitte og ikke gjøre noen verdens ting. (i den grad det er mulig med barn) Tenne lys, ta meg et glass vin, lese en god bok....jeg har planen klar!

Du skal se jeg blir rastløs, men da har jeg iallefall prøvd...

 Sånn nissekjole får vesla! Skal få slengt ut et bilde når hun har fått prøvd den!

Ærbødigest hilsen
Baronesse Von Krogh

Opp om mårran

Jeg bruker mobilen min som vekkeklokke, og noen ganger setter jeg den på snooze for å så legge den under hodeputen. Det slår stort sett feil ut.

I dag morges våknet jeg av en intens ringing i øret. Jeg hadde igjen lagt mobilen under hodeputen og hengitt meg til drømmenes vidunderlige verden. Og en usedvanlig erotisk Antonio Banderas figurerte sterkt i drømmen. Etter en titt på klokken, konstatert at den var 07.30, fikk jeg fart på skrotten!

Opp og hopp...liksom. Stiv og støl etter en natt på en ikke alt for behagelig sofa (vesla er syk og har holdt leven i natt, så eneste mulighet for littegrann søvn var å emigrere), måtte jeg formelig rulle ut på gulvet for å i det hele tatt få meg på beina. Og var ganske så morgengretten.

Èn gang i måneden svulmer jeg opp til en tjukkas. jeg blir sintere, mer deppa og jeg reagerer sterkere på alt jeg hører å ser. Et hardt ord og tårene får fri flyt. Og i dag var dusjvannet kaldt (varmtvannstank røket?)

Mens jeg stod der å frøs på steder jeg ikke engang visste jeg hadde, måtte jeg felle en tåre. Det skal ikke mye til før et hjerte i sin beste PMS-tid renner over av følelser.

Frokosten ble fortært stående etter å ha tråkket siste rest av bacon osten ut av tuben. Deretter fikk jeg pakket meg inn i diverse varmt tøy, i håp om å ikke fryse mer denne dagen.. Etter å ha stått i det som føltes som en hel evighet å ventet på at bikkja skulle få glemt ut noen dråper, hastet jeg til bilen - og så går det opp for meg...det er minusgrader! Det er vinter! Og jeg må skrape bilen... *hutre*

Ankommer jobben 30 min for ”sent”.. Takk gud for flexitiden! Men må jobbe til fem i dag..  Finner meg en varm kopp kaffe og unner meg et 5 minutt på vg.no. En kollega kommer smilende og sier at det er godt å se meg igjen (vært hjemme et par dager med syk liten frøken, halvdelen tar resten av uka.) En dårlig dag blir en dag med gode utsikter .

-Baronessen-

Fornærmet mor

I begynnelsen av uka fikk jeg en telefon fra en fornærmet mor. Hun hadde regnet på hvor mange ganger jeg hadde vært hjemme i år og kommet frem til at det var (bare!?) 4 ganger. (For de som mot formodning skulle tenke at dette er lite, så bor jeg faktisk 180 mil unna min mor..)

”I går sku æ ring dæ å bare få hør stæmmen t ho Julie i telefon. Så tænkt æ: e d sånn det ska bli, at æ bære ska få hør barnebarne mett! Du AAAAAAAAAAAAN ikkje korr urettferdig d e! Du aaaaaaaaaaan ikkje!”

Selv var jeg akkurat satt bakdelen ned på kontorstolen etter å ha hentet meg dagens første kopp kaffe. Klokken var 07.30 og etter en relativt stressende morgen hadde jeg tenkt å unne meg et rolig 5-minutt før dagen begynte. Og det var da jeg fikk telefonen...

Jeg vet at jeg burde komme hjem oftere, og jeg vet at jula er spesiell for min mor... men i år får ikke mor viljen sin. Ettersom grådige flyselskaper skal ha usle 10.000 for å få meg og min lille familie nordover, og jeg i tillegg har fått ny jobb, så er dette ikke aktuelt. Så selv om mamma prøver det eldste trikset i boka: fremkall en dose dårlig samvittighet og få besøk av barna dine, så går det ikke denne gang...

Resultatet ble at en dårlig morgen ble enda dårligere, og at jeg i tillegg, mellom sammenbitte tenner, klarte å skjelle ut min mor, før jeg slang på røret. Siden har jeg ikke hørt fra henne, og stoltheten min har hindret meg i å ringe henne også...

Når tankene blir for mange ringer jeg min kjære mamma. Og akkurat nå ER tankene for mange... men jeg kan jo ikke ringe henne nå? Bare for å fortelle henne hvor frustrert jeg er over akkurat det at hun ikke klarer å fatte, etter 10 år, at jeg ikke kommer til å flytte til Nord Norges gudsforlatte øygruppe igjen!

O jul med din glede

Det er alltid litt ekstra med julen. Man flommer over av følelser og blir veldig glad i nesten alle mennesker.

Det er da man går på kirkegården. Det er da man savner alle som ikke er her lenger. Og de som er her fremdeles, men som man har mistet kontakt med og slikt.

Jeg for eksempel, tenker litt ekstra mye på kjære mamma i disse juletider. Spesielt da jeg lørdag skulle pynte til jul.. Jeg pleier vanligvis å være ganske så sparsom med julepynten, da jeg alltid reiser opp til mams på julaften, og der mangeler det ikke på julestemning gitt..

Men i år måtte jeg altså gjøre det selv...

Dagen starter med nyinnkjøpt julete og post-it lapper (er avhengig av å planlegge. Alt skrives ned. Så glemmer jeg å se på lappene igjen. Mulig tvangshandling).

Bare det å pakke opp juleeskene er som juleaften i seg selv. Jeg er i den heldige posisjon at jeg fra år til år glemmer hva som finnes der. Så det er like gøy hver gang. Men i år var det bare trasig...Der var ikke mye julepynt gitt..

Etter en super-runde på plantasjen var leiligheten fylt med levende lys, kongerøkelse, nisser og julekrydder. På bordet stod mandariner og nøtter. På benken stod rosiner, mandler og gløgg. 

Røde gardiner og stjerne er hengt opp, og staken (adventsstaken altså!) satt i vinduskarmen.  Jul er jul!

Jeg pakker dyna rundt vesla, setter på spotify og lager en god gammeldags juleliste, en god blanding av norske og engelske jule-klassikere. Åpner en flaske vin og nyter stemningen...da jeg oppdager at jeg er helt alene...

Jeg ringer mams uten resultat, og prøver deretter et par andre alternativer. Ingen svarer... Så får jeg en melding fra min bedre (!) halvdel. "jeg savner deg noe sinnsykt"

Så satt jeg igjen alene i en alder av snart tredve og kikket inn i adventsstaken min med fulle lys, med tårer i øynene og et smil om munnen.

Så min konklusjon er at julen er en sår tid og at følelsene ligger i ett tykt lag utenfor huden. Men det er godt også, det da... Det er jo bare en gang i året.

-Baronessen-

Ny kjole til jul?

‎"♫♪
Se min kjole, den er alt for liten, alt hva jeg eier- det er trangt som
den. Det er fordi jeg elsker sjokolade- og fordi at chipsen er min
venn! ♫♪

Julestemning

I dag var jeg på sørlandsenteret, og der så jeg en dame som kunne vært nissens lille hjelper. Hun hadde røde klær, røde sko, rød sløyfe i håret, rød veske (sikkert rød mobiltelefon) og røde øredobber. Hun var med andre ord veldig "juleklar". Og jeg våknet brått, som ut av en lang dvale, og innser at det er under 1 mnd til julaften!! Jeg har masse å gjøre!

Julekortene er faktisk bestilt, på tross av 2 stk mindre hjelpsomme barn, en firbeint og en tobeint.
Og ta bilder til julekort der en ett-åring og en hund skal sitte stille, med nisseluer på, er mer eller mindre umulig å gjennomføre. Måtte knipse og knipse, i håp om at der var et man kunne bruke... 25 bilder ble tatt, alle var tragiske...Noen var Julie bra på, andre Mia, men der var ikke ett eneste akseptabelt med begge to...Så da fikk jeg nok og ringte min lillesøster, som som vanlig, fikset alt på Photoshop med klipp-lim metoden... Sånn rent bortsett fra at Mia ser ut som "The Hound from Baskerville" ble det ikke så aller værst...

 Da jeg hadde møtt jule-damen, fant jeg ut at jeg var nødt til å begynne å tenke jul jeg også. Med liv og lyst kastet jeg meg ut i det - nemlig julegave-innkjøp... Men etter å ha plukket med meg en haug men mer eller mindre nyttige ting, til venner og bekjente, måtte jeg gå tomhent og sluk-øret derfra...   "ikke godkjent" lyste mot meg, som selveste julestjernen på julenatta.... Etter å ha sjekket minibanken, og konstantert at saldoen ligger med intravenøst, begynte jeg å gruble hvordan dette kunne ha seg.. Jeg HAR jo penger på konto!! Rasende - og også noe flau, kjørte jeg hjem, sjekker alle transaksjoner og oppdager ikke noe annet enn at det faktisk stemmer...kontoen er tom, og det er bare mine egne uttak som er skyld i det...

Vel,vel...bedre lykke neste gang, på lønningsdagen...men tviler på at jeg går på akkurat den butikken igjen...på en stund ihvertfall...

-Baronessen-

RøykFRI

Røyk er veldig godt. Ja, noen har til og med beskrevet det som et mirakel! (les: min kols-befengte mor)
Egentlig så beundrer jeg røykerne (ettersom jeg nå er en ikke-røyker, i følge røykeboka, kan jeg ikke lenger sette meg selv i den kategorien..) Det er bare de aller modigste som tør å ty til kreftpinnen. Det står jo med stoooor skrift på røykpakken, at dette er helsefarlig og til og med (hold på hatten) DØDELIG!

Stadig kommer det nye advarsler mot røyk. Røyk forkorter livet med tjue år, økt fare for hjerteinfarkt, røyk minker sex-lysten. (HVA??)
Men lite hører man om alle de positive sidene. ta for eksempel alle pengene du sparer i solariums timer... En røyker har en virkelig kledelig gulfarge uten å ha tatt en eneste time sol! Ikke blir man solbrent heller..

Røykere blir også oftere syk,sies det...men hva gjør vel det - man får jo med seg samtlige episoder av Glamor, Home and away og ikke minst Dyrehospitalet. Hva er vel mer spennende en jålete enker som forelsker seg i alle mennene de møter? Eller gravide kuer med tarmslyng...

Sosialt er det også å røyke...Man slipper å stå alene ute i kulda og hutre, fryse på steder man ikke engang visste man hadde, mens de andre, ikke-røykerne, sitter inne i varmen foran peisen, og nipper til et glass rødt...

Jeg kunne fortsatt, men da blir innlegget så langt.. Alle de positive sidene til tross, nå er jeg godt inni mitt andre døgn som ikke-røyker, og det føles egentlig ikke så jævlig som jeg trodde.. Men jeg snakker vel neppe helt sant dersom jeg prøver å påstå at jeg ikke har lyst på en kistespiker i skrivende stund.. men jeg får "lide" i stillhet men tyggegummien min...

Full av iver...

Full av iver spratt jeg opp så tidlig som jeg aldri gjør, iallefall har jeg ikke gjort det på lang tid... Startet dagen med nytraktet kaffe og og en grinete unge. Etter å ha kikket meg rundt i leiligheten (tok et halvt minutt) kunne jeg konstantere at jeg både må brette tøy, støvsuge og tørke støv når arbeidsdagen er ferdig... (Ye' right).

Katten Nemi fra Baskerville, har begått drap i natt også...  I og med at jeg er blitt rimelig vant til fuglelik i stua i det siste, plukker jeg opp den lille kjøttmeisen og dumper den i søpla. Med tannbørsten i munnen mumler jeg noen fredens ord før jeg spytter ut restene av tannkremen i vasken.

Istedenfor ansiktsvann i fjeset, heller jeg det i munnen og benytter det som tannskyll mot plakk og andre ulumskheter. For sent ser jeg hva det er jeg gurgler rundt med. Min dønn seriøse dødsangst gjør at jeg kaster meg over kranen idet halsen begynner å snøre seg sammen.

Knappe tre minutter etter fadesen slår det meg at den vætede bomullsdotten jeg klasker rundt i ansiktet inneholder Listerine tannskyll, i den tro at det er ansiktsvann.

Jeg visste ikke selv at jeg hadde så mange kreative skjellsord i meg. Noen var det til og med verdt å skrive opp til senere.

Dagen begynner ikke optimalt...

Jeg legger beina mer eller mindre på nakken og løper til bilen... 

Dagen på jobb går stort sett uproblematisk, men unntak av et "snuble-i-sine-egne-ben" fall og en kaffekopp utover pulten. Men starten på dagen tatt i betraktning, kunne det gått så mye,mye verre....

Får hentet knøttet i barnehagen og på veien hjem akkompagnerer hun Tone Damli Aaberget heftig i sin nye låt som spilles på radio Norge...Bærer henne inn og får fikset en kjapp Fjorland-middag til oss begge, mens hun fremdeles hylende, henger fast i beinet mitt...

Etter middag er det ut på tur med unge og hund... Jeg drasser mitt fysisk tilbakestående legeme (på grunn av innpakkingen, får man nedsatt reaksjonstid og oppfattelsesevne.) en runde rundt "kvartalet" før vi stivfrossne (på TROSS av innpakkingen) kommer oss inn i varmen igjen.

Nå er knøttet lagt og jeg skal ikke gjøre noen verdens ting før jeg sleper kroppen til sengs om noen timer... Til helvette med klesvasken og andre gjøremål...!

Livet er ikke for amatører!

-Baronessen-

Ny jobb

Første dag i ny jobb har gått veldig fint. Nye hyggelige kollegaer og nye spennende utfordringer...Hva går den nye jobben min ut på? Jeg har ikke idè!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ????????????

Vedlegger bilde av kontoret mitt som mine nye kollegaer pyntet opp før jeg kom....

La forøvrig hjernen igjen på jobben i dag, fant ut at han kunne ikke brukes mer like vel..han var full (fullere,fullest??)

Ærbødigest hilsen
BaronesseVon Krogh

Blondie

Da har jeg gjort det igjen...overdrevet en smule med hår-stripinga, slik at jeg er blitt superblond igjen....

Blondiner har vel ikke akkurat det beste rykte? Men vi er søte, slemme, gode og dumme mennesker  - som dere alle... Det er egentlig ikke vanskelig å oppdage blondiner. Du trenger ikke hjelp en gang, fordi de skiller seg veldig ut. Hvorfor det? Fordi vi er blonde....

Noen blondiner er kanskje veldig opptatt av utseendet, mens andre er mer opptatt av hvem som kom først av høna eller egget. Jeg selv er blond, men kinderegg blond. Det er altså at du er blond utenpå, men mørk inni... Eller blir det omvent? Å være blond er synonymt med at du er dum, og blondiner framstilles som dumme vesener... men er vi det? Eller tar det bare litt for lang tid før vi forstår sammenhengen? En dag, eller tre uker? Kanskje en måned, eller bare et år?

Blondiner kan gjøre de merkeligste ting,sies det.. Kan ta eksempler: Noen prøver å drepe en fugl ved å kaste den utenfor et stup? Men går det an?  Og plutselig en dag går de rett på vinduet. Jeg kan nok innrømme at jeg har gjort det en gang – okey da, tre ganger, men det er ikke min skyld at de vasker vinduene så godt....

Så kanskje det er sant allikevel at blondiner er dumme vesener? Men husk at ingen er perfekte...sånn rent bortsett fra meg selvfølgelig...

Ærbødigest hilsen
BaronesseVon Krogh

Kjip farsdag, fugl i veggen og dren i øret

På farsdagen er det tradisjon og gjøre stas på faren din. Det kan være å gi han frokost på senga, gi ham en gave eller ganske enkelt å gratulerer han med dagen. (jeg skrev forøvrig en kort sms til min far, mens jeg sendte gave til stefar.....)

Halvdelen hadde sin andre farsdag i går. Ettersom han hadde ramlet inn døra klokken tre på natta, lot vi han sove litt lenger...heeeeelt til klokken passerte 10.00... Da ble knøttet sendt inn med pakken i hånden. Halvdelen gned seg i øynene og pakket opp, det han trodde var silkeslipset han hadde ønsket seg... men hva var det? Jo en lue....Skuffelsen stod beskrevet i ansiktet...Det var knøttet selv som hadde plukket ut gaven, og ettersom det er henne han er far til, så får det stå sin prøve...

Etterpå la knøttet og jeg meg til å sove!!! Og far stod opp og lagde frokost til seg selv... (til mitt forsvar trodde jeg virkelig han skulle sove mer!) Etterpå måtte han bryte opp veggen fordi katten fra Baskerville hadde tatt med en fugl inn, som naturligvis var sprell levende, og den klarte å komme seg inn i veggen.

Hvordan?? Tilbake til tidligere nevnte "far", og da snakker vi om han som fikk en kort sms på farsdagen sin... Han skulle sette opp en dør for oss, og det er vel omtrent 2 år siden nå....den er halvferdig.....

Så var det å ta fatt på veien til asker. Etter en lang og strabasiøs tur var vi veldig klare for å slenge oss nedpå senga og se en dårlig film på tv i fred og ro da vi ankom hotellet... Men tror dere knøttet var enig?
Klokken åtte startet "Stuttbein and the Hellcats" (les: Julie,Knøttet og også kalt stuttbein ) sin konsert, for et publikum som ikke var alt for engasjert.. Det som er mest synonymt med å være barn er å være bunnløst fascinert... Stuttbein ble mer og mer fascinert over hvor seig mamma og pappa kunne være....og over hvor hardt de kunne bite tennene sammen uten å si noe...

Da klokken passerte halv tolv svimte vokalisten av, og publikum kunne takke for seg...

Opp om mårran!  Altså, det finnes selvfølgelig folk som foretrekker å hoppe ut av senga med en gang de våkner, men de flest er nok som meg tror jeg. Vil bare sove litt til... og slik er Julie...Men etter litt krangling fikk jeg henne opp og påkledd... Da hun måtte være fastende, ble jeg og halvdelen enige om å gå å spise en bedre hotellfrokost på skift, slik at knøttet ikke måtte sitte sulten å se foreldrene sine gafle i seg den ene godbiten etter den andre. Ille nok er det til vanlig da det eneste hun omtrent kan spise er en kjip kneipskive med syltetøy.. (les: melkeallergi)
Men ettersom vi stod opp alt for sent, ble det snarere å hive i seg en skive på 0,3 sek for å så haste opp på rommet igjen. Så mye for en rolig,bedre hotell-frokost...

Og knøttet belønnet oss for dette, i aller høyeste grad...da jeg kom opp for å"overta skiftet" hadde hun pisset gjennom ALLE klærne...så da var det bare å skifte igjen...
Vi kom oss omsider ut på veien, og skulle nøyaktig 300 meter opp i gata...hvordan vi da havnet i Lierskogen, er et større mysterium bare jeg og halvdelen vet svaret på, og da vi begge eier skamvett, deler vi ikke dette med blogg-leserne....

15 min for sent, ankom vi klinikken, og 30 min etterpå var vi på vei hjem igjen. Julie har drenerte ører og alt er bare velstand.... PUH!

Første dag i ny jobb i morgen..hva kan gå galt ??? *grøss*

Ærbødigest hilsen
BaronesseVon Krogh

Blått øye!

I dag har jeg blått øye... og det er faktisk min samboer som hare gitt meg det! Alle som kjenner min bedre (?) halvdel vil sette kaffen i halsen og gurgle ut noen rare latter-liknende lyder idet de leser dette. For ingen som kjenner han, kan tenke seg til at han er typen til å gi dama sitt et blått øye.. Vel...svelg kaffen, det er faktisk helt sant!

Før folk blir hysteriske, så kan vi avkrefte med en gang at han har gitt meg knyttneven... Han er faktisk ikke typen til det. Rett og slett! Men han er derimot veldig flink til å breie seg i senga, og da jeg fikk et lite dytt, var det ikke mange cm jeg hadde til rådighet før jeg vippet over kanten. OG der stod nattbordet. Så jeg klarte å få ansiktet klint utover dette i farten ned mot gulvet...så jeg har blått øye...

Den offisielle historien er naturligvis : Jeg gikk på en dør....

Ærbødigest
Baronesse Von Krogh

Hvorfor Baronesse Von Krogh?

Etter at jeg startet denne multimedia-dagboken, har jeg blitt spurt : Hvorfor Baronesse Von Krogh?

Vel..mitt dobbeltsøskenbarn (ja, vet det høres rart ut men den historien tar vi en annen gang. Han er mitt DOBBELT-søskenbarn, og NEI, det er ikke innavl.) Sebastian Krokusmoen (les: Kenneth Pettersen) burde vel forøvrig svare på dette, da det var han, med fler, som ga meg navnet.... Mitt første navn var Enkefru Størkersen, men ettersom Herr Størkersen verken er død eller glemt, og vi aldri var gift, fant vi ut at dette navnet var noe upassende.

Hvorfor er navnet så viktig?
Navnet er det merkeelementet som flest ganger forteller om verdier og personlighet, kultur og bakgrunn. Så hvorfor Baronesse Von Krogh?

Igjen, ikke rett person til å svare, men bakgrunnen for å få et slikt "spesiellt" navn kjenner jeg jo..... Faktum er at jeg er en ekte bygdetulling! Ja, det er sant! Jeg vokste opp på bygda.

Hva er en bygd?
Ordet bygd er henledet av det norrøne ordet býr,som egentlig betyr gard og refererer til en plass som er bebygget med flere bygninger som står samlet. Kanskje litt kontroversielt når man tenker på den forståelsen folk i dag har av begrepene by og bygd....

Anyway, jeg er en bygdetulling, og som kjent, på bygda får en ikke mer morro enn en lager det sjæl...og, som også kjent, pleier en å ha en god gammeldags 96% i årene når en har det morro...Om det var etter alkoholkonsum det hele startet, vites ikke, men det var iallefall etter noen gode drammer jeg fikk navnet mitt.... Allerede var der navn som overnevnte Sebastian Krokusmoen, Chieftain, Mabel RosenQuist, Teobach Gyldenmaane, Victor Dragenhortz Morgenstierne og Johannes Falkenskiold, for å nevne noen... Så ettersom jeg var et verdig medlem av bygda,,dvs født og oppvokst der (og faktisk den første og eneste jenta på 15 år) og til og med hadde vært i fjøset og dratt ut et lam av ræva på en sau et par ganger, kvalifiserte jeg meg til "navnesermonien". Hvilke krav jeg måtte igjennom før jeg ble godkjent, vil jeg ikke dele med dere, da jeg fremdeles slites psykisk og har nattlige mareritt....

Så da er det klart...jeg kaller bloggen min Baronesse Von Krogh av en grunn, ikke bare fordi jeg ikke fant på noe annet....

Min bedre (?) halvdel kaller meg en overklassesnobb...

Ærbødigest hilsen
BaronesseVon Krogh

Blogg = Nonsens

Nonsens er en sammensetning av "non" (ikke) og "sense" (fornuft). Det er synonymt med vrøvll og vås og betegner en uttalelse eller påstand uten fornuftig mening....

Min blogg blir nok nonsens, men betyr DET noe? En blogg er vel bare egentlig en dagbok på nett, der alle og enhver kan ta del i alle raritetene i hodet ditt? Hvis noen i det hele tatt gidder å ta seg tid til å lese den da... Jeg kastet meg ikke på blogger-trenden for å bli en av disse "sinte" bloggerne det skrives om i VG, ei heller for å bli en av de populære.. Hvorfor har jeg kastet meg på trenden da? Sannheten er, jeg vet virkelig ikke...

Natten ble kasus da knøttet våknet iallefall 10 ganger. Kroppen hennes krangler også, og med 3 KG snørr i nesen er det vel ikke akkurat lett å puste, når en på død og liv også skal ha sutt i munnen...

Dagen startet 08.00, og etter frokost fant frøken melkeallergi (les Julie, datter, også kalt knøttet) en kjeks hennes, ikke alt for snar-tenkte, far hadde etterlatt seg på bordet... Dermed gikk det en liten time og frokosten kom i retur..over heeeeeeeeeele mamma.... Deilig start på dagen gitt....

Fikk et par timer på øyet og ble optimist igjen.

Katrine og guttene tok seg en tur innom, og barna fikk lekt litt sammen mens vi fikk sladret. Ettersom hun holder på å pusse opp hus, samt er en rugemaskin i disse tider, -og jeg har vært på jentetur i Oslo i helgen, så hadde vi ingen pinlige pauser kan man si..ikke at vi noen gang har hatt akkurat det da..

Samboer hopper inn døra etter at knøttet har seilt til drømmeland, og vi åpner en cider og skal kose oss litt.

Ærbødigest hilsen
Baronesse Von Krogh

Kranglete kropp

Jeg tror jeg har litt småproblemer med noen internsystemer i kroppen.... Halsen føler for å være ganske så sår, og nesa har funnet ut av halsen at det er trendy å ikke være helt som man skal være, så der prøver de å sabotere meg og...
Føler de har en intern krig om å overgå hverandre, så resultatet er i det minste at jeg holder meg hjemme for øyeblikket med uante mengder te og honning på planen!

Hjelper heller ikke at knøttet hoster som en gal og plent nekter å lukke øynene og sveve inn i drømmeverden...