2016/06/14

Grip dagen!


Pip Pip Pip Piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip!!!! Den hersens vekkeklokka skjærer hull i trommehinnene mine der den står og piper infernalsk – på badet! (ble innkjøpt da mobilen min var på reise i postgangen mellom Lofoten og Kristiansand, og jeg måtte ha noe som fikk meg opp i rimelig tid på morgenen, og plassert på badet da mobilen ankom residensen igjen…)

Ruller ut av sengen, snubler i en haug av klær som ikke enda har klart å finne sin vei inn i skapet på tross av at de er både rene og sammenlagt, og får hoppet meg inn på badet før kidsa våkner av lyden.

Jeg hadde tenkt å stå opp tidlig og nyte en dusj og kaffe i ro og fred og gripe dagen. Det virket som en kjempegod idè i går kveld da vekkerklokken viste at det var over syv timer til den skulle ringe. Syv timer er mye for en person som sjeldent klarer å legge seg tidsnok til å få mer enn fem timer søvn, og i tillegg er vant til å være våken både to, tre og fire ganger hver natt fordi en eller annen unge krever oppmerksomhet, så det burde ikke vært et problem.

Og det var det ikke heller, ikke før jeg våknet i firetiden og ikke klarte å sovne igjen. Først prøvde jeg å sove på den ene siden. Det fungerte heller dårlig. Så prøvde jeg den andre siden, men gresset var ikke grønnere der heller. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd at vinduet var lukket, da får jeg aldri sove ordentlig – men dessverre var ikke det løsningen på problemet heller.

Og så begynte jeg av en eller annen grunn å gruble på filmen «et helt halvt år» som går på kino nå om dagen. Sannsynligvis fordi jeg går forbi plakaten hver eneste dag på vei til butikken. En stund funderte jeg på handlingen, og hvorvidt jeg hadde lyst til å se den eller ikke når man likevel på forhånd vet at hovedpersonen stryker med på slutten og det hele ender elendig. Så duppet jeg av litt, men våknet i det jeg drømte at det bare var en liten uke til filmen var ferdig med å gå – og det passet jo fryktelig dårlig om jeg skulle ha lyst til å se den da jeg ikke kan ta meg råd til de helt store utskeielser før lønna ankommer konto...

Innimellom forsøkte jeg å meditere meg selv i søvn, men det er tydeligvis ikke ett av mine talenter. Ikke kan jeg telle sau heller, jeg blir alt for opptatt av detaljene. Om man skal telle sauer som hopper over et gjerde så må de jo være litt forskjellige, ellers teller man jo bare den samme sauen hele tiden. Og da kommer man strengt tatt aldri lenger enn «En.. en.. en..».  Man blir ikke søvnig av sånt. Jeg for min del blir visst bare manisk opptatt av kinofilmer. Men jeg sovnet til slutt, rett før klokken ringte – det var sånn det føltes i alle fall. Og da var det ikke mye fristende å stå opp til kaffe og dusj nei.

Uih uih uoih!!! Noooooo, alarmen på mobilen! Faen!

Inn på soverommet og for kvalt den også, akkurat litt for sent.

Mamma!Mammaaa! Snart 2-åringen gliser så stort han greier med sutten i kjeften, og strekker armene i været for å signalisere at han skal opp av senga. Heldigvis er han like trøtt som mora på morgenkvisten, og etter påkledning blir han plassert i godstolen foran Timmy-tid og blir sittende der.

Lyder på babycallen forteller meg at minsta også har slått opp øynene og ligger og skravler i senga. Jeg gauler til halvdelen om at det er morgen men får bare grynt til svar, og det samme gjelder snart 7-åringen som selvfølgelig var alt for sent i seng i går kveld, som vanlig..

10 minutter senere er imidlertid alle oppe og jeg får tatt en rask dusj. Kaffe er det verre med da jeg finner intet annet enn en tom kaffeboks i skapet. Jeg sverger eder og galle over halvdelen som ikke har vært oppmerksom nok og fått med kaffe på handlelista, men holder klokelig kjeft da tidligere erfaring har lært meg at på morgenen kommer det aldri gode ting ut av diskusjoner og plassering av skyld.

Mens jeg tar på skoene hører jeg syndefloden starte ute. Et øyeblikk vurderte jeg å saksøke yr.no. Men da skoene er på er det helt stille ute, og da jeg åpnet døren var det ikke tegn til nedbør, bare fuglekvitter. FUGLEKVITTER! Verden var så vakker. Jeg liker å tro at jeg var vakker selv og. Sannsynligvis var jeg det og, det hjelper å ikke hate verden.

Jeg har drukket kaffe. Er fortsatt våken. Jeg HAR grepet dagen. Om noen har tenkt å gjøre det samme bør de raska på, snart er det regnvær igjen og det er ikke så himla mye å gripe tak i, spør du meg. Egentlig har jeg lyst til å kakle ondskapsfullt og rope at det er for sent for dere, hele gjengen, men jeg er jo ikke sånn. Ikke mens folk ser på i alle fall!

Baronessen
 

 

2016/04/25

Another morning in Bråvann Terasse....

Slår opp øynene etter en god natts søvn (svimte av sammen med minsta på 8 mnd i går kl 20, og ettersom hun har vært våken bare 2 ganger etter det og snart-2 åringen ikke har gitt lyd fra seg har sannelig både mamma og pappa fått sovet i natt!) og kan konstatere at solen endelig har brutt gjennom skylaget etter at det snødde i går kveld (25 april!!)

Lykken tar brått slutt idet vi oppdager at klokken er alt for meget og må få opp farten betraktelig!.
Heller en kaffekopp i strupen for å kickstarte rotteracet, som kommer opp i samme tempo da den er nykokt og dertil glovarm! Gapende under vasken med kaldtvannet på, får jeg gurglet frem til snart-7 åringen om å få på seg tøy og spise frokosten sin i en fart som får Petter Solberg til å bli regnet for sinke å være. Da ungen verken aner hvem Petter Solberg er eller hva det vil si å øke tempoet på verken påkleding eller frokostspising, blir hun stående å stirre på sin mor med et uforstående blikk, og dermed fyker enda noen verdifulle sekunder (minutter..?!) avsted.

-Hva driver du med mamma?

Au Au! sier lillebror, og sannelig har han rett! Det svir enda langt nedi halsen når jeg tvangs-kler snart-7 åringen og setter håret hennes opp i noe som kanskje kan kalles musefletter, om en ser godt etter. Det henger i alle fall ikke nedi øynene på ungen og jeg satser på at hun kan se både regnestykker og leseleksa når hun kommer på skolen. Trusler om at bussen kjører fra henne og at mamma da må kjøre henne på skolen får fart i frokostspisinga. (velger å ikke ta det personlig at hun på død og liv IKKE ønsker at mamma skal kjøre henne til skolen, og gir busssjåføren æren for at det er han som er grunnen til at hun vil ta buss... (er visst veldig morsom blir det fortalt) Det er i alle fall historien jeg forteller meg selv..)

Unge 1 ute av døra på vei til venninnen for å ta følge til bussen. Check!

Så var det å ta fatt på neste.

Plasserer snart 2-åringen og tvslave foran skjermen (HURRA for barne- TV!) hvor han faktisk blir sittende til jeg har fått ca 1/3 av grøten i lillesøstra. Resten ligger godt smurt rundt omkring på pysjen, stolen og i håret hennes. Havregrøt med pære fungerer visstnok utmerket som hårgelè.

Etter det min mor kaller "skitt-Kari-vask" (på norsk- kattevask) og påkledning, er det storebror som står for tur. Han gaper åndsfraværende mens han ser på "gakkak" og grøtskåla blir tom uten nevneverdige problemer. Bleieskift og påkledning, fremdeles foran barne-tv, går også smertefritt, og fornøyd tasser jeg ut til søpla (nå regner det) med bleiene med et smil om munnen. Kanskje dette blir en bra dag likevel?
Før jeg får tenkt ferdig tanken hører jeg et dunk innenfra etterfulgt av begynnende uling. Storebror har funnet støvsugeren sin, og den ligger nå oppi lekegrinda oppå lillesøster. Man trenger vel neppe fundere så lenge før man skjønner hva som har skjedd i det minuttet mamma var ute av rommet.

Mens lillesøster blir trøstet snur storebror lekekassen opp-ned..BAK TVEN! Det tar meg nøyaktig et halv tiendelssekund å avgjøre at det nå er tid for å levere han i barnehagen (som for øvrig er verdt sine penger i gull...)
Katt og mus-lek og heftig insistering på å prøve den nye trehjul sykkelen først, gjør det å få stablet liten og stor inn i bilen noe utfordrende. Men etter kun 20 minutter sitter vi der alle sammen, da en ubehagelig eim pirrer i nesen. Faen! Lokaliserer pakken og finner ut at det er minsta som er den skyldige. Bærer ungene inn igjen, setter guttungen foran Barnetv - igjen, skifter bleie - igjen, kler på minsta - igjen og plasserer ungene i bilen - igjen!

Parkerer på barnehages parkeringsplass 30 minutter etter skjema og ytteligere 10 minutter senere inne i garderoben. (Det var sølepytter utenfor og de kan man ikke bare gå forbi når man er 2 år...)
Da jeg har kledd gutten etter været og satset på at resten av gjengen var på tur ut da vi kom, men de ikke er det, tar det enda noen minutter og få ungen inn på avdelingen. Lillesøster sitter som alltid tålmodig i bilstolen og følger med på det som skjer og får seg enda en lusing før storebror er klar for å si adjø, da med verdens beste klem.

Klokken er blitt nesten 10 idet vi kan sette oss ned i godstolen hjemme, mamma med kaffekoppen og minsta med tørr bleie. Stua ser ut som etter en 4 års barnebursdag, men det får den sannelig bare gjøre. Det blir ikke bedre senere i dag uansett. Nå har vi hele 3 timer til vi må hente storebror igjen da han skal til lege i dag og undersøke gulgrønt snørr og au au under foten.

Sola titter frem igjen med gode lovnader, så dette blir nok en bra dag likevel. Nå skal vi bare slappe av og kose oss litt.

BANG!!! Hva var det!?!?!?!?

Baronnessen


2016/04/22

I`m back

I`m back...eller i alle fall på vei tilbake.. Lang pause skyldes graviditet med påfølgende barselperm.....med påfølgende graviditet og..ja..akkurat- ny bareselsperm. Ikke spør-det bare ble sånn rett og slett.

Bloggen fikk en pause da livet har bestått av bleieskift, gulp og snørrtørking (stort sett) innenfor husets fire vegger- og i redsel for å bli en av disse evinnelige mammabloggerne valgte jeg å la tastaturet hvile.

For la oss være helt ærlige, hvor spennende er det EGENTLIG å høre om hjemmelaga babymat, antall bæsjebleier og når poden (eller galningen som de gjerne blir kalt her i huset.. nærmere bestemt gal1, gal 2 og gal3..kjært barn vettu) sikla ut den første skjea med babygrøt... jo akkurat- svært lite spennende med mindre du er:

1- barnets mor som er svært bekymret for tarmfunksjonen til mini ettersom det er avgjørende for hvorvidt du får et par timers søvn i natt eller ikke

2- helsesøster til barnet

3- helsefrik med spesiell interesse

4- barnets bestemor

5- barnets far, da det avgjør hvorvidt mor er i godt humør i aften, eller ikke (blinkefjes som disse ungdommene velger å bruke)

Uansett, gående rundt hjemme i en tilstand som kun et assosiert utvalg av skogssopp fra det lokale blindeforbundet ville kunne frembringe, har jeg altså ikke turt å skrive et ord til offentligheten i fare for å møte hvitkledde menn på døra.
På en annen side kunne disse vært et kjært avbrekk, på enerom på EG ville jeg vel om ikke annet fått noen timers etterlengtet søvn...problemet er bare at dersom jeg hengir meg til denne fristelsen skjer det 2 ting

1 - jeg sover i 4 døgn i ett strekk...
2 - jeg kommer ikke ut igjen.

Merk: jeg skrev ikke kanskje...

Det jeg prøver, på min keitete og sjenerte måte (er fryktelig beskjeden av meg vet dere..), å si er, nå tror jeg at jeg er jeg såpass oppegående at jeg skal klare å få skriblet ned noen innlegg innimellom.

Dette på tross av at jeg fant fjernkontrollen jeg hadde lett etter i 2 hele dager (!) i vogna til minsta, under madrassen. Gid jeg kunne ha skylde på "gullunge" på 20 måneder, men han er rett og slett ikke smart nok..(jepp..jeg sa det.. hans egen mor! Ring barnevernet!)

Until then, have a nice one!



Baronessen