2018/06/22

Sommerkroppen.........2019

Så fort pinnekjøttet var fortært og julens ribbefett var tørket ut av munnviken var de i gang. Ukebladene strødde rundt seg med fraser som "nytt år,nye muligheter og ny kropp" , "tren deg til sickpack" og "ned 10 kg på (omtrent) 3 dager.."

Jau tenkte jeg,full av pågangsmot og enda overmett og kvalm etter all julematen, dette året skal jeg sannelig naile
sommerkroppen! Jeg har jo et hav av tid, hele 5 måneder!! Null stress!

Og det gikk troll i ord! Altså de siste ordene..null stress...

Trappeløping, kickboksing, pilates, lange joggeturer i skogen, styrketrening med tunge vekter … Gjerne i kombinasjon med litt lavkarbo eller lavkalori. Gode intensjoner og mange gode planer.. Alt skulle ligge til rette for at jeg i år,endelig skulle få den berømte sommerkroppen, slik at jeg kunne la tøyet falle dramatisk ned i sanden og vise frem min allerede lett solbrune kropp (solarium selvsagt, ikke oransje selvbruning ala Donald Duck borti det hvite huset i statene...) med veltrente armer og en antydning til sickpack.

Slik kunne det egentlig også gått. Hadde det ikke vært for Taffel Sticks. Og butterdeigpinnene fra Tiger. Og Norwegia (jeg spiser uante mengder av sorten, mer enn du vil tro er sant. Æresord!)  Og cider. Grevens pærecider, Damn you!

ALT er deres skyld. Dere har det fulle ansvaret for at jeg ikke lykkes i mine gode forsett! Min selvdisiplin (manglende sådan) har selvsagt ingenting med det å gjøre! Jeg vil, men jeg vil det rett og slett ikke nok.

Jeg starter som regel dagen bra. Med knekkebrød eller salat, havregryn og frukt.

Jeg fortsetter bra og, med lunsj bestående av kalorifattige ingredienser og annet det formelig lyser ordet "SUNT" av

Jeg er ikke så gal rundt middagstider heller. Spiser god og sunn mat i moderate mengder og holder meg unna P-ene (potet,pasta..)

Så kommer kvelden. Og Taffel Sticksen. Og osten. Og kjeksen. Og Cidern. Og og og og.....Som jeg koser meg, jeg eter og eter og eter. BARE i dag, sier jeg til meg selv. Jeg må jo ha en fridag i uka.

Ja men når ble "fridagen" til frikveld-hver bidige kveld??? Maten går ned-vekta går opp!

Og et sted mellom Norwegiaen og Chipsen, kom plutselig Mai med supervarme og det var tid for å få på bikinien (som for anledningen måtte kjøpes ny..en størrelse større..)
Og det er bare å innse det: Det ble visst ikke noe av sommerkropp-prosjektet i år heller. Jeg rakk ikke engang å skrubbe eller barbere leggene ordentlig..

Så det får utsettes til neste år. Da skal jeg naile det! Har jo et hav av tid! Hele 11 måneder!

I mellomtiden skal jeg kose meg, nyte hver dag og ikke minst sixpacken min -  bare at det er den varianten man har i kjølebagen.

Baronessen

2018/01/16

Going Crazy

Pip......pip......pip........pip.....

Krøller meg sammen i hjørnet. Det føles så trygt og godt. Nesten som jeg kan klare å stenge verden ute en stakket stund. Men så kommer det igjen. Pipet. Det evinnelige pipet. Pip.....pip......pip...... taktfast med et minutts mellomrom. Pip.....pip.....pip...... Jeg tar på meg 8 åringens hørselvern..bare for å oppdage at det er hørende hørselvern. Pipet er gjennomtrengende. Jeg føler for å kaste opp.....


Dagen forløper som vanlig, jobb på kiosken hvor stamkunder forteller meg om gårdagens middag og været, og nye ukjente forteller meg om magesekken som sitter fast i den ene lungen og må opereres ut. (!!! I know!!)
Alt er som vanlig og jeg lukker og låser før jeg setter kursen hjemover i halv sekstiden til gjengen (også kalt galningene, ungeflokken eller avkommet) på 3 som blir passet av bestemor.

Jeg blir møtt av et dekket bord med 3 retter til middag, der ingen av rettene passer sammen da ungene bare har lurt bestemor fordi de ikke vil ha lapskaus. Midt i all ståheien registerer jeg pipet, men tenker ikke noe mer over det da:

1. Det kommer kun hvert 10 minutt
2. Ungene har støyniva på samme desibel som en tyrkisk nattklubb som prøver å imponere europeiske damer med technokveld for første gang

Bestemor drar hjem og jeg prøver å få roa ungene såpass at det er håp i å få de i seng før kl slår 19.... akkurat det går så som så.
Jeg registrerer enda pipet, som tiltar i styrke og nå kommer oftere. Jeg tenker at jeg skal fikse problemet, jeg SKAL BARE .... først.....

Skal BARE vaske opp på kjøkkenet som ser ut som tsjernobyl 27 april 1986 etter treretters bestående av lapskaus, polarbrød med nugatti og yoghurt med musli - og Pomero (med en 3 årings oppkutting) til dessert.. (Pomero er forøvrig en sydlig sitrusfrukt som er temmelig god. FIkk en av en stamkunde på jobb i dag)

Når jeg er ferdigrydda, skal jeg BARE lese engelsk med den eldste, få de to minste i seng og få satt på en maskin med tøy. Og disse tingene er faktisk ikke BARE her i huset.... 2 timer senere, piper det enda, nå enda oftere, men nå i takt med hylene til de to minste som er overtrøtte og ikke ville legge seg i dag...Men DET ville mamma at de skulle, derfor hylinga...

Nå begynner jakten på pipet. I godt samarbeid med 8 åringen sjekker vi alle røykvarslere i huset, for det er liten tvil om at en av dem trenger nye batterier. Men etter å ha sjekket alle 3, går vi videre til andre potensielle kilder. Dansebamsen til minsta, ipaden ( da det finnes mange rare apper blant annet en som majauer og har fått meg til å lete i 3 døgn etter en kattunge tidligere...men det er en annen historie..) og diverse andre batteridrevne leker familiemedlemmer har vært så SNILLE....og gi ungene til jul.... (prikk prikk prikk)

Men kilden skal vise seg å være utilgjengelig. Den sitter nemlig i trappeoppgangen ned i underetasjen. Og det er en røykvasler som antatt. Problemet er bare det...at døra ned er stengt og bak den er det bygget en vegg. Dette pga husverten trenger en hybel nærme byen når han har nattevakt.

Jeg fyrer avgårde en aldri så liten sms i håp om at han kommer og fikser problemet. Men han er i Oslo til fredag!!! Og i dag er der TIRSDAG! TiRSDAG!?!?!?!?!?

Det er nå 4 timer siden jeg kom hjem. Det piper nå hvert minutt og jeg kjenner det kryper inn til skinnet på meg. Og jeg skal snart sove. Sove?!?!? Med pip...pip.....pip......piiiiiiiiiiiiiiip!! Hva faen?!?!



Baronessen

2017/12/31

2018

Vel,vel. Nytt år, nye muligheter, med blanke ark og farvestifter til. Og i år forlanger jeg også å få med viskelær i startpakken. Jeg gyver løs med liv og lyst.


Inspirert av tittelen "elsk din skjebne" er jeg pinlig klar over at supre opplevelser og store forandringer ikke kommer med bud på døren, så man må forme sitt eget 2018. Og det skal jeg gjøre!

Vi starter med nyttårsforsettene som sannsynligvis ikke overlever ut Januar engang.
Å forbedre sin fysiske helse er som regel et populært nyttårsforsett. Det gjentas hvert eneste år med samme miserable resultat....

Alle vet jo at nyttårsforsett er selveste oppskriften på dårlig samvittighet, derfor legger jeg lista lavt og setter ikke noen tidsfrist på dem.


1- Jeg skal bli flinkere til å trene i løpet av året.
(her skal det sannelig ikke mye til da dagens treningsøkter stort sett består i å løfte krakilske unger inn og ut av bilen, løpe etter de samme krakilske ungene hver gang de skal skifte bleier eller ta på tøy eller klare å reise seg opp av godstolen for å hente en ny pose potetgull før man returnerer til en eller annen serie på netflix)


2- Jeg skal leve mer i nuet
 (dette burde også være lett gjennomførbart, om man bare klarer å legge fra seg mobilen en stakket stund....)


3- Jeg skal gå mere tur
(igjen, det å parkere bilen et par meter lengre bort enn vanlig vil gjøre store utslag..)


4- Jeg skal bli mere positivt innstilt

 (det regner kattunger i dag men det gjør jo ingenting for de er jo søte....)


5- Jeg skal bli flinkere med penger


Sånn. Det får være nok. Jeg kan jo ikke ta helt av heller...
Har akkurat overført en tusing til sparekontoen, så da er vi i gang!


Selve nyttårsfeiringen i år blir neppe noe å skryte av, med småtroll i huset blir man kjip og ser virkelig ikke poenget med å gå på fest uansett. Sånt er man rett og slett for sliten til. Iallefall når man smertelig har fått erfart tidligere at det å ligge henslengt på sofaen foran tven 1 nyttårsdag, fyllesyk og med junkfood på en armlengdes avstand, er blitt erstattet med hyttebygging i stua, mekling mellom unger og uteaktiviteter for å holde energinivået deres i sjakk.


Men at jeg slipper og gå på nyttårsfest, stå ute i kulda i kjole og stiletthæler og fryse brystvortene av meg men fulle folk drikker billig Prosecco og vifter stjerneskudd i fjeset på meg, mens en annen fyllik sikter rakettene feil slik at man får testet reaksjonstid og unnamanøvre for å unngå å få en av disse plantet øverst på låret (har enda arr etter skaden...), er faktisk helt greit! Vi er nemlig inne i de årene der man gjør best i å ta det litt piano, så kan en heller komme sterkere tilbake når trolla er litt større og har glede av feiringen.

Så det holder lenge med god mat, god stemning, de minste tidlig i seng og etterpå benke seg foran tven med eldstemann og en morsom film samt et lite glass rødt i påvente av at klokka slår tolv og det nye året et et faktum.Godt nytt år!


Se der, nå snør det også! Tiddelibom!



Baronessen

2017/10/13

Fredag den 13


Har du noen gang lurt på hvorfor akkurat fredag den 13. er ulykkesdagen over alle ulykkesdager? Det skyldes kombinasjonen av to tradisjonelt ulykksalige elementer, fredag og tallet 13.

Det heter seg at hvis det er 13 til bords, så vil alle 13 dø i løpet av et år. Hvis du har 13 bokstaver i navnet ditt, så vil du ha Djevelens lykke... det finnes faktisk folk som tjener penger på å leie seg ut som den "14 gjest" til overtroiske folk som ikke har fler venner å invitere..

Overtro er forøvrig, å tro på makter og årsakssammenhenger som faller utenfor vitenskapens lover og som ikke har noen fornuftig, "rasjonell" begrunnelse

Hva som kalles overtro, kan variere. Det finnes for eksempel en rekke overbevisninger og "halvvitenskapelige vitenskaper" som tilhengerne vil si er virkelige nok, men som andre vil karakterisere som overtro. På den annen side er vår tilværelse full av småting som varsler hell eller ulykke: Vi banker i bordet, samler på firkløver osv., småting de fleste vil akseptere er overtro.

En annen tilstelning med 13 til bords, er det siste måltidet Jesus delte med de 12 disiplene sine. Visstnok var Judas, som senere forrådte Jesus for skarve 40 sølvpenger, den 13. til bords. Han hadde i tillegg rødt hår, som også var forbundet med ulykke.

Og her kommer kombinasjonen av tallet 13 og fredag for første gang. Like etter dette skjebnesvangre måltidet blir Jesus korsfestet. Og det skjer som kjent på langfredag.


Er du overtroisk?


Definisjonen av overtroisk er simpel nok, men den klare oppfatningen av overtro er nok ikke fullt så enkel.

Jeg anser meg selv som en ateist, en ikke troende. Men dette innebærer at jeg ikke har troen på at det finnes noen guder. (for de som tidligere har hevdet at jeg er en agnostiker, her er forskjellen: En agnostiker tror ikke selv på en gud, men benekter ikke at det finnes, en ateist benekter altså dette.. Gabang!)

Vel, som nevnt, jeg tror ikke at det finnes noen gud, noe himmel eller helvete. Men tror jeg på skjebnen, lykketreff og at ting hender av en grunn? Jeg har gode eksempler på at jeg burde tro på slike ting, burde være litt overtroisk… Men om dette innebærer at det betyr ulykke at en sort katt går over veien, eller man trør på et kumlokk, vel, det er en annen sak…

Jeg har vel kastet salt over skulderen, banker 3 ganger i bordet ved en anledning eller to…

Gjør dette meg til en overtroisk person?

 Før i tiden var det vanlig å tro at fullmånen kunne forårsake månesyke eller en form for galskap. Det er fullmåne cirka hver 29. dag. Jeg blir også en smule gal hver 29 dag…har jeg fått månesyken? Ser at neste fullmåne er 29 oktober…vel, det stemmer temmelig godt overens med min egen kalender det ja….

Hva med skytsengler? I følge venninnen vil Skytsenglene ikke gripe inn i livet ditt uten at du selv ber dem om det, og hvis du misbruker deres hjelp vil de slutte å hjelpe deg. Hvis man får informasjon fra disse får man det gjennom drømmer eller tegn.

Om man ber om hjelp, og får det, men ikke følger dette eller driter seg loddrett ut, vil dette si at jeg har brukt min sjanse da? Skal ikke skytsengler følge deg resten av livet, og er det ikke fler av dem?

Hva man skal tro er ikke godt å vite, man må vel gå inn i seg selv og kjenne etter…jeg for min del, vet virkelig ikke, men etter en lengre samtale med venninnen hadde jeg et svakt øyeblikk for meg selv, og kremtet jeg ut noe som "hjelp meg nå, jeg trenger det…."

Hvilke tegn skal jeg nå se etter?

Det må innrømmes at det vil være vesentlig mindre anstrengende å spå i kaffegrut, dessuten vil det være mye billigere, og like meningsfylt som både tro og overtro, – om også det siste skulle vise seg å slå an. Å spå i kaffegrut vil dessuten være hyggeligere, særlig siden man da kan nyte en god kopp kaffe først.

Vel,dagen i dag har forløpt uten de helt store utfordringer (bank i bordet) så den helt store ulykkedagen har den ikke vært. Men for all del, det er sannelig ikke verdt å ta noen sjanser så det er best jeg sitter på rompa resten av kvelden! Bretting av tøy kan vente til i morgen, man vet jo ikke, jeg kan jo bli kvalt av et stretchlaken!


2017/09/20

35 er det nye 70!

"Hvor gammel er du egentlig" har jeg fått hørt endel ganger. Spesielt etter at jeg har ytret meg om et par ting som plager meg, enten det er dagens ungdom eller vond hofte

"Trettifem", sier jeg nokså eplekjekt.
"HÆ?? Ikke eldre??"

Takk skal du faen meg ha, tenker jeg da.

Men det er jo ikke så rart. For det er jo noen ting som plager meg. Jeg er jo ikke akkurat av dem som blåser ut av meg hvor UTROLIG STØTT JEG ER PERSONLIG AV AT FOLK IKKE BRUKER SOKKER SOM DEKKER ANKELEN OM VINTEREN....Jeg lar det gå forbi som noe som plager meg en smule, men jeg blir jo ikke støtt av det. Plystring derimot, blir jeg meget støtt av!

Er det andre ting som plager en syttiåring? Så klart er det det.


- Været for eksempel, plager meg veldig. De dagene jeg har glemt solbrillene hjemme, ja DA skinner sola så grusomt at jeg ikke ser hvor jeg kjører! og lyssky som jeg er så renner øynene over av tårer og maskaraen lager kledelige sorte striper nedover hvert kinn.. Tar jeg derimot solbrillene med meg, ja da kan du banne på at himmelen åpner seg...

 - Det plager meg at det er en app for alt. Lettvint? Ja, så klart, på mange ting. Men hallo, trenger vi virkelig en trille terning app? Eller en app for hva passord som passer best ditt nettverk? Korrekt tørking etter brunt dobesøk blir vel det neste. Jeg tror jeg skal ta patent på det. På appen altså..

 - Det plager meg noen kan spise to hamburgere, fire kilo pommes frites, en stor softis og en hel pose chips på en kveld og likevel være slank uten å trene.
Jeg legger på meg hver gang jeg går forbi smågodtavdelingen på Kiwi! Spiser du "rett" og trener og alt det der, da plager det meg ikke at du er slank. Da er det greit for meg. Gener plager meg. Mine gener gir meg skeive tær, dvask mage og trippelhake. Så når jeg tenker meg om er det er vel gener som plager meg, ikke personer. Demensen som slår inn, beklager det.

 - Det plager meg at noen mennesker ikke vet hvordan øretelefoner virker. Hallo, jeg er jo godt over sytti og vet utmerket godt hvordan dette fungerer. Dette gjelder spesielt på offentlig transport. Ikke alle på bussen har lyst å høre på den sangen du liker sååååå godt og bare måååå spille på bånn gnu. Det er bare så jeg kan se lyden renne ut av øretelefonene. Det er plagsomt. Kutt ut!
For å ikke snakke om private, og innmari PINLIGE telefonsamtaler...og attpåtil på videochat. Jeg blir seriøst flau på deres vegne, seriøst, det river i meg innvendig!


 - Det plager meg at alt er så farlig nå for tiden. Å vaske opp i oppvaskmaskin er farlig. Å ha varme i bilsetet er farlig. Å spise smør er farlig. Å bruke såpe er farlig. Jeg er heldigvis så gammel at jeg bare kan nyte livet for det skal jo uansett ende mens jeg spiser butterdeigstengene fra Flying Tiger i bilen med full setevarme. Ahh.. living on the edge!

Det beste med å være gammel er at jeg kan ha masse meninger om uvesentlige ting og folk kan bare riste på hodet av meg og smile litt. "Å, hun gamle tante har nå alltid vært litt spesiell!"
I tillegg har jeg en hel masse å snakke med mine jevngamle kunder på tippekiosken om, noe som gjør at de kommer igjen og igjen, så lenge demensen tillater det og de faktisk husker veien til sentrum..

Spesielt fantastisk ja! Uten tvil.

Det er bare å dra på seg sokkene, du vet ikke når jeg kommer racende forbi med rullatoren..


Baronessen den eldre

2017/04/07

God Påske!

 I påsken skal man feire Jesu Lidelse, død og oppstandelse. Jeg synes hele påskefeiringen er snål jeg, for hvis det nå engang var slik at en god og vennlig mann døde en smertefull død, hvorfor i all verden skal det feires? Burde man ikke egentlig sitte å gråte hele påsken da? Nei, det er vel enda en grunn til at man ikke klarer å tro på sånt….


Uansett, for min del kan vi feire alt mulig rart, for noen fridager innimellom er ikke å forakte! Vi kunne gjerne feiret utløpsdatoen til Kongens melk, eller navnedagen til hans kusine, bare jeg hadde sluppet å bruke hodet.
Påsken er den tiden da man kan sitte i solveggen med en god bok, og attpåtil få en fargeklatt på nesa fordi sola gjenspeiler seg i snøen som enda ikke har måttet gi tapt. Man skal for øvrig bruke solkrem uansett om det er sol eller ikke, fordi det er påske.  Jeg tenker heller lite på hvorfor vi feirer påsken, og den burde benyttes ute i skiløypa der en leker Marit Bjørgen og bestiger all verdens av høyder på ski, ikke på en av disse harde kirkebenkene!


Til frokost skal man kose seg med egg og krim-gåtene på melkekartongen, ikke korsfestelsen av Jesus. Man skal lese påskekrim og fundere på hvem morderen kan være, ikke hvem som ble naglet til korset (med mindre dette er en del av boken selvsagt.) Det er helt naturlig at man funderer over de store spørsmål i påsken, slik som hvem det kan være som farget puddelen til Daisy fiolett, eller om det virkelig var butleren som myrdet kona til den fornemme Baronen med en skiftnøkkel.


Siden jeg var liten har jeg alltid lurt på hvorfor haren representerer påsken, mens man pynter med kyllinger. Og uansett, hvorfor pynter vi med kyllinger? Hva har det med korsfestelsen å gjøre? Og haren, den er jo ikke engang gul og legger såvisst ikke egg (med mindre jeg har misforstått noe.....)


Og hvorfor er påsken "gul"? Det må vel være fordi gult symboliserer glede og varme, og det er en viktig del av påsken.
Når familie og venner samles og har det hyggelig sammen og spiser god mat. Dersom du ikke har en ond svigermor på slep da, eller venner som egentlig bare er teite, og en kokk som er udugelig, og attpåtil er innesperret med alle disse på en liten trang hytte midt inni skauen uten mulighet til å evakuere...


Vel vel, påsken er hyggelig den, vi har iallefall noen dager fri! God Påske!

2017/03/15

Kniiirk Knaaaak...


Vi bli eldre! Jeg også.. Vi blir alle eldre og eldre og eldre...

For noen av oss synliggjøres dette gjennom interessante vektøkninger, knær og skuldre som plutselig begynner å lage lyder, hodehår som sier pent takk for følget, og hud som, hva skal vi si, plutselig ikke ser så fresh ut som før.

Ikke at den så så fresh ut før heller da. Eventuelt for noen få av noen av oss.... For andre av oss har nemlig vært igjennom en periode med fullstendig irrasjonell hud en gang før. Og de av oss som har denne erfaringen, tar denne nye runden med hudelig forfall med stoisk ro, i vissheten om at det er ekstremt lav sannsynlighet for at folk på jobben kaller oss pizzatryne sånn rett opp i trynet. Og det må man jo kunne notere som en kraftig forbedring.

Så, vi blir eldre. Dette gjelder alle, tro ikke annet. Jeg merker det på ting som at jeg aldri lenger ser våken og opplagt ut (som kanskje er for at jeg sjeldent er uthvilt da man han småtroll i huset), har fått markante linjer rundt øynene og at leddene sakte men sikkert begynner å svikte.

Så det er altså grunnen til at jeg nå går rundt med en defekt arm om dagen. Skulderen orket rett og slett bare ikke mer.
Det viser seg at disse Gelé-ungene jeg har som stadig vekk mangler bein i kroppen og ikke kan gå selv noe sted, bortsett fra i motsatt retning av det vi skal, har gitt skulderen min en massiv overbelastning. Løfting av kranglefanter nå i min alder, eventuelt å dra dem etter seg, ja slik virksomhet vil kroppen min ha seg frabedt.

Så da takker den meg med en senebetennelse fra helvette, der det å løfte armen ut fra kroppen fremkaller nok smerte til å få en voksen mann til å gråte!

Så tabelettknaskende med en henvisning fra legen i neven, bestiller jeg time for sjokkbølgebehandling hos nærmeste fysioterapeut i håp om at det skal fikse problemet.

Morgenen for timen dusjer jeg (for sånt gjør man når folk skal være i nærheten av deg,og faktisk ta på deg) men dropper sminke (bare fordi jeg rett og slett ikke får armen lenger opp enn til haka for å legge på eyeliner og mascara, og det ser i grunnen fryktelig dumt ut med en liksom-øye på haka..) og slenger på noen løse klær på overkroppen (og en litt for trang bukse) da det er en utfordring å kle seg om dagen også. Fysioterapeuter er dessuten stort sett middelaldrende småfeite karer (evt damer) så det er jo ikke så himla nøye hvordan en ser ut.

Da jeg kommer inn treffer jeg en dødskjekk veltrent mann i tredveårene med de vakreste øynene jeg har sett, som jeg antar er resesjonisten..
Jeg blir dritflau over mitt sjuskete utseende men er glad møtet snart er overstått siden han skal lose meg videre til fysioterapeuten som skal behandle meg. Men når han presenterer seg med navn faller håpet i steingrunn. Han er nemlig den som skal behandle skulderen min!

Så det finnes altså fysioterapeuter som ser uforskammet veltrente ,friske og kjekke og trenings-plakataktig sunne ut. Med øyne som en gud!

Faen! Angrer bittert på at jeg ikke bare sagde av meg underarmen og brukte den venstre til å holde med slik at jeg fikk lagt på bittelitt sminke iallefall.

 Eller tatt på meg en genser som var på mote en eller annen gang i løpet av de siste 5 årene, og ikke hadde et svært hull under den ene armen.....

Han setter de isblå øynene i meg og snakker i vei om øvelser og overbelastning og annet som angår mitt besøk der. Jeg hører bare et fåtall av ord mens jeg smelter inn i iskrystallene foran meg og føler at kroppen blir gelé. Brått kommer jeg til meg selv igjen da jeg hører han ber meg ta av meg på overkroppen! Joda, til og med jeg skjønner jo at man må det når man skal blir behandlet, men nå er nå engang min overkropp ikke min beste side da jeg har født 3 barn og har en treningsvegring man kunne skrevet bok om... Og at deg i tillegg klarte å ta på meg en alt for trang bukse, og beholde den på da det å ta den av igjen ble for vanskelig som enarming, blir ikke overkroppen noe mer flatterende idet alt flesket blir presset utover og opp slik at jeg får 4 bryster og et traktordekk rundt øverste del av magen..i tillegg må jeg SITTE på benken! Inntrykket blir ikke bedre da akkurat...


Jeg har mest lyst til å dø!

Etter vridning av arm både hit og dit glemmer jeg at jeg ser ut som en gatenarkoman med siste mote fra freetex, lar flesk være flesk og henge der det vil, for det eneste jeg vil er å gi kjekkasen en skikkelig en på trynet!
Jeg kom ikke hit for å få mere vondt men for å bli fikset! Når han i tillegg klarer å si at han ikke vil behandle meg noe mer i dag siden skulderen er så vond er det like før jeg spytter på han i ren affekt! Idiot! Jeg er jo verre nå enn da jeg kom! I tillegg lopper han meg for 500 spenn når vi er ferdig og glemmer å si hadet når  jeg går! (eller var det kanskje jeg som ikke sa hadet siden jeg flau og vondbroten stormer derfra...?) Plutselig blir han skikkelig stygg og ikke attraktiv i det hele tatt. Så det så.

Når jeg kommer hjem går jeg igjennom lista jeg fikk fra legen over fysikalske institutter i området. Jeg ringer ut navn som Sigfred,Arnulf og Birgit for de kan umulig være ung og kjekk...men for å være på den sikre siden skal jeg prøve å få klint på noe mascara om ikke annet før jeg drar. For at jeg må ha behandling flere ganger, ja det må jeg, for jeg blir ikke yngre og ikke blir jeg plutselig treningsnarkoman heller!



Baronessen