2017/10/13

Fredag den 13


Har du noen gang lurt på hvorfor akkurat fredag den 13. er ulykkesdagen over alle ulykkesdager? Det skyldes kombinasjonen av to tradisjonelt ulykksalige elementer, fredag og tallet 13.

Det heter seg at hvis det er 13 til bords, så vil alle 13 dø i løpet av et år. Hvis du har 13 bokstaver i navnet ditt, så vil du ha Djevelens lykke... det finnes faktisk folk som tjener penger på å leie seg ut som den "14 gjest" til overtroiske folk som ikke har fler venner å invitere..

Overtro er forøvrig, å tro på makter og årsakssammenhenger som faller utenfor vitenskapens lover og som ikke har noen fornuftig, "rasjonell" begrunnelse

Hva som kalles overtro, kan variere. Det finnes for eksempel en rekke overbevisninger og "halvvitenskapelige vitenskaper" som tilhengerne vil si er virkelige nok, men som andre vil karakterisere som overtro. På den annen side er vår tilværelse full av småting som varsler hell eller ulykke: Vi banker i bordet, samler på firkløver osv., småting de fleste vil akseptere er overtro.

En annen tilstelning med 13 til bords, er det siste måltidet Jesus delte med de 12 disiplene sine. Visstnok var Judas, som senere forrådte Jesus for skarve 40 sølvpenger, den 13. til bords. Han hadde i tillegg rødt hår, som også var forbundet med ulykke.

Og her kommer kombinasjonen av tallet 13 og fredag for første gang. Like etter dette skjebnesvangre måltidet blir Jesus korsfestet. Og det skjer som kjent på langfredag.


Er du overtroisk?


Definisjonen av overtroisk er simpel nok, men den klare oppfatningen av overtro er nok ikke fullt så enkel.

Jeg anser meg selv som en ateist, en ikke troende. Men dette innebærer at jeg ikke har troen på at det finnes noen guder. (for de som tidligere har hevdet at jeg er en agnostiker, her er forskjellen: En agnostiker tror ikke selv på en gud, men benekter ikke at det finnes, en ateist benekter altså dette.. Gabang!)

Vel, som nevnt, jeg tror ikke at det finnes noen gud, noe himmel eller helvete. Men tror jeg på skjebnen, lykketreff og at ting hender av en grunn? Jeg har gode eksempler på at jeg burde tro på slike ting, burde være litt overtroisk… Men om dette innebærer at det betyr ulykke at en sort katt går over veien, eller man trør på et kumlokk, vel, det er en annen sak…

Jeg har vel kastet salt over skulderen, banker 3 ganger i bordet ved en anledning eller to…

Gjør dette meg til en overtroisk person?

 Før i tiden var det vanlig å tro at fullmånen kunne forårsake månesyke eller en form for galskap. Det er fullmåne cirka hver 29. dag. Jeg blir også en smule gal hver 29 dag…har jeg fått månesyken? Ser at neste fullmåne er 29 oktober…vel, det stemmer temmelig godt overens med min egen kalender det ja….

Hva med skytsengler? I følge venninnen vil Skytsenglene ikke gripe inn i livet ditt uten at du selv ber dem om det, og hvis du misbruker deres hjelp vil de slutte å hjelpe deg. Hvis man får informasjon fra disse får man det gjennom drømmer eller tegn.

Om man ber om hjelp, og får det, men ikke følger dette eller driter seg loddrett ut, vil dette si at jeg har brukt min sjanse da? Skal ikke skytsengler følge deg resten av livet, og er det ikke fler av dem?

Hva man skal tro er ikke godt å vite, man må vel gå inn i seg selv og kjenne etter…jeg for min del, vet virkelig ikke, men etter en lengre samtale med venninnen hadde jeg et svakt øyeblikk for meg selv, og kremtet jeg ut noe som "hjelp meg nå, jeg trenger det…."

Hvilke tegn skal jeg nå se etter?

Det må innrømmes at det vil være vesentlig mindre anstrengende å spå i kaffegrut, dessuten vil det være mye billigere, og like meningsfylt som både tro og overtro, – om også det siste skulle vise seg å slå an. Å spå i kaffegrut vil dessuten være hyggeligere, særlig siden man da kan nyte en god kopp kaffe først.

Vel,dagen i dag har forløpt uten de helt store utfordringer (bank i bordet) så den helt store ulykkedagen har den ikke vært. Men for all del, det er sannelig ikke verdt å ta noen sjanser så det er best jeg sitter på rompa resten av kvelden! Bretting av tøy kan vente til i morgen, man vet jo ikke, jeg kan jo bli kvalt av et stretchlaken!


2017/09/20

35 er det nye 70!

"Hvor gammel er du egentlig" har jeg fått hørt endel ganger. Spesielt etter at jeg har ytret meg om et par ting som plager meg, enten det er dagens ungdom eller vond hofte

"Trettifem", sier jeg nokså eplekjekt.
"HÆ?? Ikke eldre??"

Takk skal du faen meg ha, tenker jeg da.

Men det er jo ikke så rart. For det er jo noen ting som plager meg. Jeg er jo ikke akkurat av dem som blåser ut av meg hvor UTROLIG STØTT JEG ER PERSONLIG AV AT FOLK IKKE BRUKER SOKKER SOM DEKKER ANKELEN OM VINTEREN....Jeg lar det gå forbi som noe som plager meg en smule, men jeg blir jo ikke støtt av det. Plystring derimot, blir jeg meget støtt av!

Er det andre ting som plager en syttiåring? Så klart er det det.


- Været for eksempel, plager meg veldig. De dagene jeg har glemt solbrillene hjemme, ja DA skinner sola så grusomt at jeg ikke ser hvor jeg kjører! og lyssky som jeg er så renner øynene over av tårer og maskaraen lager kledelige sorte striper nedover hvert kinn.. Tar jeg derimot solbrillene med meg, ja da kan du banne på at himmelen åpner seg...

 - Det plager meg at det er en app for alt. Lettvint? Ja, så klart, på mange ting. Men hallo, trenger vi virkelig en trille terning app? Eller en app for hva passord som passer best ditt nettverk? Korrekt tørking etter brunt dobesøk blir vel det neste. Jeg tror jeg skal ta patent på det. På appen altså..

 - Det plager meg noen kan spise to hamburgere, fire kilo pommes frites, en stor softis og en hel pose chips på en kveld og likevel være slank uten å trene.
Jeg legger på meg hver gang jeg går forbi smågodtavdelingen på Kiwi! Spiser du "rett" og trener og alt det der, da plager det meg ikke at du er slank. Da er det greit for meg. Gener plager meg. Mine gener gir meg skeive tær, dvask mage og trippelhake. Så når jeg tenker meg om er det er vel gener som plager meg, ikke personer. Demensen som slår inn, beklager det.

 - Det plager meg at noen mennesker ikke vet hvordan øretelefoner virker. Hallo, jeg er jo godt over sytti og vet utmerket godt hvordan dette fungerer. Dette gjelder spesielt på offentlig transport. Ikke alle på bussen har lyst å høre på den sangen du liker sååååå godt og bare måååå spille på bånn gnu. Det er bare så jeg kan se lyden renne ut av øretelefonene. Det er plagsomt. Kutt ut!
For å ikke snakke om private, og innmari PINLIGE telefonsamtaler...og attpåtil på videochat. Jeg blir seriøst flau på deres vegne, seriøst, det river i meg innvendig!


 - Det plager meg at alt er så farlig nå for tiden. Å vaske opp i oppvaskmaskin er farlig. Å ha varme i bilsetet er farlig. Å spise smør er farlig. Å bruke såpe er farlig. Jeg er heldigvis så gammel at jeg bare kan nyte livet for det skal jo uansett ende mens jeg spiser butterdeigstengene fra Flying Tiger i bilen med full setevarme. Ahh.. living on the edge!

Det beste med å være gammel er at jeg kan ha masse meninger om uvesentlige ting og folk kan bare riste på hodet av meg og smile litt. "Å, hun gamle tante har nå alltid vært litt spesiell!"
I tillegg har jeg en hel masse å snakke med mine jevngamle kunder på tippekiosken om, noe som gjør at de kommer igjen og igjen, så lenge demensen tillater det og de faktisk husker veien til sentrum..

Spesielt fantastisk ja! Uten tvil.

Det er bare å dra på seg sokkene, du vet ikke når jeg kommer racende forbi med rullatoren..


Baronessen den eldre

2017/04/07

God Påske!

 I påsken skal man feire Jesu Lidelse, død og oppstandelse. Jeg synes hele påskefeiringen er snål jeg, for hvis det nå engang var slik at en god og vennlig mann døde en smertefull død, hvorfor i all verden skal det feires? Burde man ikke egentlig sitte å gråte hele påsken da? Nei, det er vel enda en grunn til at man ikke klarer å tro på sånt….


Uansett, for min del kan vi feire alt mulig rart, for noen fridager innimellom er ikke å forakte! Vi kunne gjerne feiret utløpsdatoen til Kongens melk, eller navnedagen til hans kusine, bare jeg hadde sluppet å bruke hodet.
Påsken er den tiden da man kan sitte i solveggen med en god bok, og attpåtil få en fargeklatt på nesa fordi sola gjenspeiler seg i snøen som enda ikke har måttet gi tapt. Man skal for øvrig bruke solkrem uansett om det er sol eller ikke, fordi det er påske.  Jeg tenker heller lite på hvorfor vi feirer påsken, og den burde benyttes ute i skiløypa der en leker Marit Bjørgen og bestiger all verdens av høyder på ski, ikke på en av disse harde kirkebenkene!


Til frokost skal man kose seg med egg og krim-gåtene på melkekartongen, ikke korsfestelsen av Jesus. Man skal lese påskekrim og fundere på hvem morderen kan være, ikke hvem som ble naglet til korset (med mindre dette er en del av boken selvsagt.) Det er helt naturlig at man funderer over de store spørsmål i påsken, slik som hvem det kan være som farget puddelen til Daisy fiolett, eller om det virkelig var butleren som myrdet kona til den fornemme Baronen med en skiftnøkkel.


Siden jeg var liten har jeg alltid lurt på hvorfor haren representerer påsken, mens man pynter med kyllinger. Og uansett, hvorfor pynter vi med kyllinger? Hva har det med korsfestelsen å gjøre? Og haren, den er jo ikke engang gul og legger såvisst ikke egg (med mindre jeg har misforstått noe.....)


Og hvorfor er påsken "gul"? Det må vel være fordi gult symboliserer glede og varme, og det er en viktig del av påsken.
Når familie og venner samles og har det hyggelig sammen og spiser god mat. Dersom du ikke har en ond svigermor på slep da, eller venner som egentlig bare er teite, og en kokk som er udugelig, og attpåtil er innesperret med alle disse på en liten trang hytte midt inni skauen uten mulighet til å evakuere...


Vel vel, påsken er hyggelig den, vi har iallefall noen dager fri! God Påske!

2017/03/15

Kniiirk Knaaaak...


Vi bli eldre! Jeg også.. Vi blir alle eldre og eldre og eldre...

For noen av oss synliggjøres dette gjennom interessante vektøkninger, knær og skuldre som plutselig begynner å lage lyder, hodehår som sier pent takk for følget, og hud som, hva skal vi si, plutselig ikke ser så fresh ut som før.

Ikke at den så så fresh ut før heller da. Eventuelt for noen få av noen av oss.... For andre av oss har nemlig vært igjennom en periode med fullstendig irrasjonell hud en gang før. Og de av oss som har denne erfaringen, tar denne nye runden med hudelig forfall med stoisk ro, i vissheten om at det er ekstremt lav sannsynlighet for at folk på jobben kaller oss pizzatryne sånn rett opp i trynet. Og det må man jo kunne notere som en kraftig forbedring.

Så, vi blir eldre. Dette gjelder alle, tro ikke annet. Jeg merker det på ting som at jeg aldri lenger ser våken og opplagt ut (som kanskje er for at jeg sjeldent er uthvilt da man han småtroll i huset), har fått markante linjer rundt øynene og at leddene sakte men sikkert begynner å svikte.

Så det er altså grunnen til at jeg nå går rundt med en defekt arm om dagen. Skulderen orket rett og slett bare ikke mer.
Det viser seg at disse Gelé-ungene jeg har som stadig vekk mangler bein i kroppen og ikke kan gå selv noe sted, bortsett fra i motsatt retning av det vi skal, har gitt skulderen min en massiv overbelastning. Løfting av kranglefanter nå i min alder, eventuelt å dra dem etter seg, ja slik virksomhet vil kroppen min ha seg frabedt.

Så da takker den meg med en senebetennelse fra helvette, der det å løfte armen ut fra kroppen fremkaller nok smerte til å få en voksen mann til å gråte!

Så tabelettknaskende med en henvisning fra legen i neven, bestiller jeg time for sjokkbølgebehandling hos nærmeste fysioterapeut i håp om at det skal fikse problemet.

Morgenen for timen dusjer jeg (for sånt gjør man når folk skal være i nærheten av deg,og faktisk ta på deg) men dropper sminke (bare fordi jeg rett og slett ikke får armen lenger opp enn til haka for å legge på eyeliner og mascara, og det ser i grunnen fryktelig dumt ut med en liksom-øye på haka..) og slenger på noen løse klær på overkroppen (og en litt for trang bukse) da det er en utfordring å kle seg om dagen også. Fysioterapeuter er dessuten stort sett middelaldrende småfeite karer (evt damer) så det er jo ikke så himla nøye hvordan en ser ut.

Da jeg kommer inn treffer jeg en dødskjekk veltrent mann i tredveårene med de vakreste øynene jeg har sett, som jeg antar er resesjonisten..
Jeg blir dritflau over mitt sjuskete utseende men er glad møtet snart er overstått siden han skal lose meg videre til fysioterapeuten som skal behandle meg. Men når han presenterer seg med navn faller håpet i steingrunn. Han er nemlig den som skal behandle skulderen min!

Så det finnes altså fysioterapeuter som ser uforskammet veltrente ,friske og kjekke og trenings-plakataktig sunne ut. Med øyne som en gud!

Faen! Angrer bittert på at jeg ikke bare sagde av meg underarmen og brukte den venstre til å holde med slik at jeg fikk lagt på bittelitt sminke iallefall.

 Eller tatt på meg en genser som var på mote en eller annen gang i løpet av de siste 5 årene, og ikke hadde et svært hull under den ene armen.....

Han setter de isblå øynene i meg og snakker i vei om øvelser og overbelastning og annet som angår mitt besøk der. Jeg hører bare et fåtall av ord mens jeg smelter inn i iskrystallene foran meg og føler at kroppen blir gelé. Brått kommer jeg til meg selv igjen da jeg hører han ber meg ta av meg på overkroppen! Joda, til og med jeg skjønner jo at man må det når man skal blir behandlet, men nå er nå engang min overkropp ikke min beste side da jeg har født 3 barn og har en treningsvegring man kunne skrevet bok om... Og at deg i tillegg klarte å ta på meg en alt for trang bukse, og beholde den på da det å ta den av igjen ble for vanskelig som enarming, blir ikke overkroppen noe mer flatterende idet alt flesket blir presset utover og opp slik at jeg får 4 bryster og et traktordekk rundt øverste del av magen..i tillegg må jeg SITTE på benken! Inntrykket blir ikke bedre da akkurat...


Jeg har mest lyst til å dø!

Etter vridning av arm både hit og dit glemmer jeg at jeg ser ut som en gatenarkoman med siste mote fra freetex, lar flesk være flesk og henge der det vil, for det eneste jeg vil er å gi kjekkasen en skikkelig en på trynet!
Jeg kom ikke hit for å få mere vondt men for å bli fikset! Når han i tillegg klarer å si at han ikke vil behandle meg noe mer i dag siden skulderen er så vond er det like før jeg spytter på han i ren affekt! Idiot! Jeg er jo verre nå enn da jeg kom! I tillegg lopper han meg for 500 spenn når vi er ferdig og glemmer å si hadet når  jeg går! (eller var det kanskje jeg som ikke sa hadet siden jeg flau og vondbroten stormer derfra...?) Plutselig blir han skikkelig stygg og ikke attraktiv i det hele tatt. Så det så.

Når jeg kommer hjem går jeg igjennom lista jeg fikk fra legen over fysikalske institutter i området. Jeg ringer ut navn som Sigfred,Arnulf og Birgit for de kan umulig være ung og kjekk...men for å være på den sikre siden skal jeg prøve å få klint på noe mascara om ikke annet før jeg drar. For at jeg må ha behandling flere ganger, ja det må jeg, for jeg blir ikke yngre og ikke blir jeg plutselig treningsnarkoman heller!



Baronessen



2017/03/04

Jobbsøker

Kjære jobbsøker, ikke kom her og tro at du er noe. Du er et null,du er en NAVer som sover på sofan mens du spiser hamburger fra McDonalds (hvordan fikk du råd til den slags utskeielser med dagpenger?!?!?) mens du sover.... Hvordan kan du spise og sove samtidig? uten å kveles? eller var det så slitsomt å spise burger at du sovnet? I  konfirmasjonsdressen?


Slik mener FRP at en jobbsøker ser ut....

Nå som det har gått en tid siden jeg ble permittert fra jobben,og en del jobbsøknader er blitt sendt ut uten at jeg har fått så mye som en klapp på skulderen, er det på tide å ta skjeen i en annen hånd for å finne drømmejobben,da det dessverre ser ut til at det kan bli en stund til jeg evt kan begynne på den gamle igjen..

Så da er det på tide å oppdatete CVen litte grann.

Vi starter på toppen. Navn og adresse burde vel få stå slik det gjør, men bildet kan saktens fikses litt på. Man skal ikke undervurdere visualiseringen,det er tross alt det første min nye potensielle arbeidsgiver ser når han eller hun åpner CVen min. Her må jeg velge taktisk. Jeg har et par valgmuligheter:

 Jeg kan velge et der jeg ser mest mulig fattig og utsultet ut. Da vil arbeidsgiver se hvor mye jeg trenger jobben. Problemet er bare at jeg ikke HAR et bilde der jeg ser utsultet ut...eller spesielt tynn for den saks skyld. Svampebob-kroppen ble ikke bedre i jula, for å si det sånn, og når man i tillegg har sittet på ræva foran TVen alle kveldene siden jul, og gnofla i seg en halv pose chips hver kveld, er resultatet så langt fra tynn og utsultete som det kan komme....

Alternativ to er å sende bilde med selskapskjole, manolosko og veske fra Michael Kors. Da vil arbeidsgivere føle at de trenger meg og ikke omvendt. Problemet er bare å finne disse gjenstandene, da de foreløpig ikke er i min besittelse,da jeg som sagt er permittert og har lønn som passer bedre inn i kategorien over...

Sex selger. Dette er så klart ikke et unntak når det gjelder søknad og CV-er. Jeg velger en flørtete tone gjennom teksten , og sniker diskré inn en løgn om at jeg er singel og barnløs og leter etter en person i en lederrolle. Vedlegger naturligvis et bilde der jeg blunker frekt til kameraet og har skjønnhetsfilter på snapchat på. Og for all del, her er selvsagt duckface med!



Så var det arbeidserfaringen da. Her må man plusse på og trekke fra.  Jeg var litt handy den gangen i fylla da jeg og min søster satte sammen en ikea-kommode på kun 4 timer, og det bare var et par planker og 3 skruer igjen da vi var ferdige. Nesten rett var den også. Så møbelsnekker er "close enough" og skal naturligvis med.
Det samme gjeldet Personlig trener, jeg jager jo tross alt rundt på de tre barna mine (som jeg ikke har..) 13 timer i døgnet, 365 dager i året...


En dag hjalp jeg en gammel dame med å pakke varene hennes inn i bilen ved Meny , siden hun stod dobbeltparkert og sperra meg inne og var så innmari treig til å få gjort det selv. Jeg hadde ikke hele dagen på meg liksom!!
Så medmenneskelighet og serviceminded er så klart en av mine nøkkelkvalifikasjoner. Jeg er også effektiv (når sjefen følger med).Og naturligvis kundefokusert, fordi det er et sånt fint ord. Tar også med at jeg er ekstremt positiv. Positiv til alle julebonuser ,helligdager og når jeg ser det kun en time igjen av arbeidsdagen...

Noe negativt må vel også med. Jeg velger  "Jeg kan bli for engasjert" og "Jeg trives ofte alt for godt på jobb og vil ikke gå hjem"

Sånn. Da er det bare å masseprodusere søknader og sende til alle annonsene som ligger ute på nettet. Så jeg regner med at jeg er fullbooket på intervjuer hele neste uke.

Ønsk meg lykke til a!


Baronessen

2017/03/02

Nettroll og supermamma



Et nettroll (engelsk internet troll) er en person som har glede av å forstyrre og manipulere kommunikasjon på internett, for eksempel ved å skrive provoserende innlegg i et kommentarfelt eller føre diskusjoner på avveie ved å ta opp temaer som ikke har noe med saken å gjøre. Det kan også gjøres personangrep.


Jeg har nylig meldt meg inn i en gruppe på facebook som heter antisupergruppa: uperfekt og stolt! (ja den heter faktisk det)

Hvorfor? vel..hvorfor ikke? Her går jeg hjemme og driver dank hele dagen så noe må jeg jo foreta meg innimellom innlogginger på finn.no,webcruiter og Indeed.com.. Og ettersom de skriver en del undeholdende innlegg er det åpent for både  humring og en og annen latter når man skroller gjennom siden. Akkurat det jeg trenger jeg faktisk da arbeidsmarkedet om dagen ikke er like festlig (men like fullt noe å le av...)


Så,jeg la inn et eget innlegg da jeg hadde en litt antisupermamma -opplevelse her i forrige uke (eller supermamma spør du meg egentlig,Ninamamma!)







Jeg har fått over 300 likes og en masse morsomme kommentarer så det er tydelig at det ikke er bare meg som fant denne hendelsen en smule festlig. Men så er det alltid noen da.....



Ja jeg tissa på ungen.. men det var jo ikke akkurat sånn at jeg stilte meg opp,tok av meg buksa og TISSA på ungen med viten og vilje..... det var jo en følgeskade av at jeg hoppet av dassen for å hindre det lille hodet hennes å deise i gulvet og bli most i flisene... men det hadde kanskje vært bedre det, at ho måtte på legevakten med hjernerystelse istedenfor å måtte skifte tøy og ta en varmt skum-bad i badestampen liksom..

For alle vet jo at det å bade er det verste en 1 åring vet....(altså,iallefall etter man har fått de oppi stampen da...akkurat det kan jo være en utfordring..)


Og så har du supermammaen da.... Som bare MÅ kommentere selve skjødesløsheten og ikke det morsomme i episoden.


Supermamman som aldri har en krakk,en stol...en potte eller søppelbøtte, eller en matboks for den saks skyld, stående slik at ungene kan bruke det til å klatre på for å komme opp i høyden. 
Guttungen har til og med bygd sitt eget duplo-tårn for å kunne klatre på det og opp på kjøkkenbenken der det stod en kake. 

Så that's it,all duploen må i søpla!!! Og lekekassene - for de kan snus opp ned og klatres på. Og ut med alle lekene,for det meste kan klatres på, snubles i eller kastes på hverandre. Og da kan de jo bli skadet!!! Dessuten har jeg ikke lekekasser og ha dem i lengre siden de er kastet...


Ut med lekene,inn med bobleplasten!


Hva gjør forøvrig en supermamma på en antisupergruppe? dersom hun er så super har hun vel strengt tatt ingenting der å gjøre?


Er det for å være nettroll? Er hun,som meg, permittert fra jobb og ikke har noe bedre å gjøre? Eller HAR hun ingen jobb, siden det er en fulltidsjobb og løpe etter ungen og holde henne i hånda slik at ho ikke klatrer på noe, tar på noe eller ser på noe?? (man kan jo bli blind av å se rett på sola...) 
Ja for ungen kan jo ikke være i barnehagen, der er det jo stoler!!!


Jeg er ikke videre stolt av at jeg ikke klarte å la være å svare henne, men er innmari fornøyd med min selvbeherskelse i svaret mitt, og at jeg (foreløpig iallefall) har klart å unngå å svare henne ytterligere. For jeg har et svar, jeg har myyyye og svare... men da er det vel jeg som blir netttrollet?!


Nei, jeg er fornøyd med å være antisuper-ninja-mamma, ha unger med oppskrubbet knær og balanse... (fordi de har fått det ved å KLATRE) 

De får trøst når de slår seg, og plaster på sårene, men jeg orker ikke å begynne med kateter og stomi bare fordi jeg ikke kan gå på do når jeg må....da får vi heller ta de sjansene livet byr på, selv om det er livsfarlig!

Bilderesultat for nettroll

Baronessen






2017/01/13

Vi småfolk

Jeg har egentlig alltid vært litt småmisunnelig på høye mennesker. De er liksom så elegante med sine lange armer og bein, kan ta et skritt fremover når jeg må bruke 3 skritt på samme avstanden. Det har alltid vært slik,at jeg må småløpe ved siden av høye mennesker for å holde tritt.

Når jeg må stå og titte lengselsfullt på det som befinner seg på øverste hylle (bokstavelig,ikke metaforisk)kan de bare hente det ned som om det var ingenting. Det hele er i grunn veldig imponerende.

Med mine usle 161 centimetere over bakken er jeg ikke akkurat noen skyskraper, men jeg er heller ikke helt dverg. Det kommer an på hvem jeg står ved siden av. Ved siden av min kollega på 1,60 er jeg ganske høy, men ved siden av min venninne på 1,77 føler jeg meg ufattelig lav. Selv definerer jeg meg som lav, rett og slett av den grunn at jeg har flest problemer tilknyttet at jeg ikke "når opp"


På konserter for eksempel, har jeg mange ganger stilt meg selv spørsmålet "var det verdt pengene?" da jeg stort sett aldri ser noe. Joda,man er der for å HØRE musikken men det hadde jo vært kos og se noe også.... Venninnen min derimot,den høye, bare stiller seg et sted og ser bra uansett. Sånn er det ikke for oss småtroll. Vi må klekke ut en plan for å få sett noe i det hele tatt. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg stort sett bare har hatt utsikt over nakken til de foran meg,på tross av at man krabber opp på gjerder og annet i håp om en bedre utsikt.

Den eneste gangen jeg virkelig kan si jeg har sett noe på en konsert var da jeg skulle se Pink og på vorspielet før konserten ble kjent med ei med MS. Ho hadde sånn honnørbillett med ledsager, så da fikk vi sitte i en egen bås med eget toalett og greier. Det var stas det for en sånn lav person som meg.

En annen ting som alltid har vært et problem er det å kunne finne en bukse som både passer i livet OG er kort nok i beina..selv da jeg yngre år faktisk hadde en midje,var det et problem,og nå som jeg har kroppsfasong som svampebob er det ikke akkurat noe lettere...Jeg hadde alltid de der trendy rysjene nederst på buksebeina selv etter at min bestemor hadde lagt buksene opp.


Når man lever i en verden hvor flesteparten er høyere enn deg, fører det også til fysiske skader. Nakken din blir maltraktert! Det er veldig slitsomt å hele tiden se oppover for å snakke med folk..og gud forby om samtalen er av en lengre art, med en av de personene som man sier "ha det" og "god helg" til omtrent 13 ganger i løpet av samtalen før det endelig gir mening for vedkommede.  Da snakker vi rett til kiropraktor med en gang!

Så der står vi da, med nakkeproblemer, hoppe-kramper og alt for lange bukser mens vi blir sett ned på...

Tross min misunnelse for de som regnet treffer først, må jeg ærlig innrømme at det kan til tider være ganske praktisk å være lav. Jeg kan sitte på flyet med masser av plass til beina mine, og jeg trenger aldri å bekymre meg over kuler i panna etter lave dørkarmer.
Jeg blokkerer aldri utsikten til noen på verken kinoen eller konserter.
Jeg tenker også at høye mennesker har mer fallhøyde om de skulle snuble. Det må gjøre vondt. Hvis jeg snubler så er det sjeldent jeg får et skrubbsår engang (med mindre jeg er full for da kan det virke som om jeg plutselig er blitt kjempehøy basert på alle skadene jeg finner dagen derpå...)

Dessuten tror jeg at skyskraperne er kaldere på leggene enn andre, for det må være forbanna vanskelig å finne bukser som er lange nok. Mine legger er alltid varme....og tærne...


Baronessen