2011/04/19

God Påske!

Snart kan også JEG skryte på meg påskeferie... etter å ha måttet hørt den ene etter den andre skryte av hvor deilig det er å ha fri, og rope “goooood påskeeeee” idet de forsvinner ut av døra på jobb, lenge før arbeidsdagen er over...

I morgen skal jeg også ta ferie. Em arbeidsdag til, så får jeg hele 5 dager fri! O`herlige liv!

Hva er påsken? Er det skitur i det vakre fjellet med nysnø?(må vel lete lenge etter den i år tenker jeg, ettersom gradestokken har krøpet til 18 pluss og solen stråler ute..)
Er det en feit person i haredrakt på et kjøpesenter, som deler ut påskeegg, stappfulle med godteri. Påskeeggene er dekorert med vakre mønstre og kreative dekorasjoner. Men innsiden av egget skjuler en brutal sannhet, de inneholder sukker og snop med altfor mye kalorier og farlige E-stoffer. Men bryr jeg meg? Stiller meg gjerne i kø!

Ga forøvrig en kollega et stappfullt påskeegg i dag, etter å ha blitt tagget i ett av alle disse teite innleggene på fjesboka. Tenkte å drite i det, men plutselig følte jeg meg snill og ga han egget likevel. Så får vi se hva karma gjør, får jeg egg tilbake mon tro?

Hvorfor har forresten påskeharen blitt en del av påskens faste tradisjoner? (ikke at jeg klager, godteri er fremdeles en stor del av mitt kosthold i påska..)
Hvorfor er det akkurat haren som har blitt nåtidens største ikon midt i påsken. En pelsdott med ører har vel ikke noe med Jesus å gjøre?! Og sist jeg sjekket la den heller ikke egg! Hvorfor ikke en piggrokk eller en gorilla? Det er jeg faen ikke sikker på!


Men det viktigste med påsken er likevel krimgåtene på melkekartongene? Jeg kan ikke tenke meg en påske uten krim, det ville vært det samme som en jul uten gaver, sommer uten sol og høst uten fallende blader. Etter hvert som du nærmer deg løsningen, øker spenningen og du ser fram til at du har funnet ut hvem som er drapsmannen. Men når den dagen kommer hvor du får vite hva løsningen er, blir du sønderknust og på randen av selvmord siden du trodde det var vaktmesteren, men så viste det seg at det var den sjalu kjæresten.

Vi stikker strake veien til fjells i morgen etter Jobb. Uansett om jeg klarer å løse krimgåten eller ei, så skal jeg sannelig kose meg i påska. Og til neste år, ja da skal jeg gjøre som “alle andre” å ta fri disse tre dagene! For de har vært de lengste dagene jeg kan huske å ha opplevd..

Et kjent ordtak er at jula varer helt til påsken, og da varer vel påskefeiringa helt til jula!

God Påske!



-Baronessen-

2011/04/14

Huggormpåske

I dag kunne VG fortelle at det blir en huggormpåske. Så fint for meg, som blir pent nødt til å sitte i en stol hele påska. Jeg skal i alle fall ikke ut i skauen! Er jeg redd for hoggorm?
I fare for å virke svak, må jeg nok bryte sammen og tilstå at det er jeg faktisk. Er ikke du? Om jeg møter en hoggorm, skal jeg... skal jeg.....tråkke på`n! Yeah right! Kommer til å løpe hylende hjem (og bare det at JEG LØPER sier ikke lite i seg selv..), slamre døra, låse og krype innerst inn i klesskapet å gjemme meg der.
En sommer for noen år siden fant jeg en huggorm, ingen bedre steder enn midt på bad-gulvet mitt!  Jeg stivnet av skrekk, løp ut på terrassen (plattingen ? )og så meg rundt etter en redningsmann. Det var i disse tider jeg fremdeles var fri og frank, og dermed ikke hadde en sterk mann ved min side, slik at jeg måtte tilkalle hjelp. (ja, jeg er en liten kvinne som setter pris på at sterke menn tar grovoppgavene, holder døra oppe for meg og gir meg den siste kaffeskvetten ;) Det får meg til å føle meg kvinnelig.)
Og der var han! Nabogutten! (mann? Han er iallefall snart 30..) Jeg roper og skriker, gestikulerer og peker. Jeg får frem at jeg trenger en håndstrekning, og han stiller villig opp. Men når vi kommer inn på badet, er det dessverre ikke meg som hyler høyest lenger. Så mye for hjelp av mannfolk! Etter mye om og men klarer vi ved godt sammarbeid å få huggormen opp i vaskebøtta og ut i det fri. Jeg, glad for å være kvitt uvesenet og kan dusje i fred, mens nabogutten, noe slukøret ,tusler tilbake til sin egen leilighet..

Hoggormen hadde nok fått hjelp av mine to katter til å komme seg inn, og det er rart med det i grunnen, jeg har ikke disse kattene lenger... ;) De bor nå lykkelig på en gård på Øvrebø, og kan nok leke rundt med det meste de finner av kryp, uten at jeg trenger å miste vettet av den grunn...
 -Baronessen Von Krogh-

Jeg er ung!

Jeg hadde forsovet meg, og stod i speilet å prøvde å sminke meg i rekordfart. Plutselig hoppet hjertet mitt over en tro-tre slag. Der, midt mellom øynene, var en rynke! En rynke!! Jeg kunne ikke tro det, jeg satte i et kjempeskrik og løp inn på soverommet for å ta en ekstra titt. Kanskje speilet på badet spilte meg et puss. Men neida, der oppe, midt i skillen mellom øyenbrynene, blomstret ikke bare èn – men to (!!) rynker. Uæææ! Jeg begynner virkelig å merke at jeg blir eldre. Men dog, det er enda et heeelt år til jeg fyller tredve, et år og 3 mnd , så det er faktisk over 15 måneder til! Jeg skal jo ikke ha rynker før jeg er tredve??!!

Da jeg fortvilet meddelte katastrofen til min bedre halvdel, får jeg et kort ”hmm”. Han skjønner jo ingen ting jo! Ingen medfølelse å få der...

Jeg gikk inn på badet igjen, og prøvde fortvilt, - og forjeves, og gre panneluggen fint over.. Frustrasjonen hadde på ingen måte gitt seg, så jeg ringte min kjære mamma.
”du er arvelig belastet ” sier hun ” se på det som et godt tegn, et tegn på at du har levd”
Levd? LEVD??!! Jeg skal jo begynne å leve nå, jeg har jo ikke levd mer enn 29 år (faktisk 28 år og 9 måneder!)
Jeg er ung!


-Baronessen-

2011/04/07

Mandagens innlegg som aldri ble publisert....

Da var lillebo solgt..vemodig kanskje, men også veldig godt. Blanke ark og fargestifter...eller i alle fall en ny side og en tusj?
Vi er bosteds løse og tar fatt på finn.no for å finne et passende sted for de neste 2 årene...
Men finn har ikke mye å by på om dagen. Enten er det for smått, eller for stort, for dyrt eller ikke lov til å ha dyr.. Så vi håper finn.no går lysere tider i møte også, akkurat som vi gjør, fordi vi har bare 2 mnd på å finne ut av dette på...og jeg kjenner jeg blir grepet av en ørliten snev av panikk...

Helgen ble et knutepunkt for gode venner som fikk tatt igjen en hel del. Deilig! Men kanskje ikke fullt så deilig i går morges (i den grad man kan kalle kl 13.00 morgen....men på en annen side, så fikk man da ikke pelt seg i køya før det var morgen...) da fasanflokken var tilbake i hodet mitt, og kvalmen i aller høyeste grad var tilstedeværende. Kvelden ble tilbrakt på sofan, uten de helt store utskeielser.

Mandag og ny uke, mon tro hva den bringer? Et nytt husvære kanskje, eller farge på nestetippen? Godt sola viser seg frem , det kan få den tristeste til å smile. Sikker på at Tussi (i Ole brumm...) også må trekke på smilebåndet akkurat i dag =)

Ha en fin uke!