Opp om mårran

Jeg bruker mobilen min som vekkeklokke, og noen ganger setter jeg den på snooze for å så legge den under hodeputen. Det slår stort sett feil ut.

I dag morges våknet jeg av en intens ringing i øret. Jeg hadde igjen lagt mobilen under hodeputen og hengitt meg til drømmenes vidunderlige verden. Og en usedvanlig erotisk Antonio Banderas figurerte sterkt i drømmen. Etter en titt på klokken, konstatert at den var 07.30, fikk jeg fart på skrotten!

Opp og hopp...liksom. Stiv og støl etter en natt på en ikke alt for behagelig sofa (vesla er syk og har holdt leven i natt, så eneste mulighet for littegrann søvn var å emigrere), måtte jeg formelig rulle ut på gulvet for å i det hele tatt få meg på beina. Og var ganske så morgengretten.

Èn gang i måneden svulmer jeg opp til en tjukkas. jeg blir sintere, mer deppa og jeg reagerer sterkere på alt jeg hører å ser. Et hardt ord og tårene får fri flyt. Og i dag var dusjvannet kaldt (varmtvannstank røket?)

Mens jeg stod der å frøs på steder jeg ikke engang visste jeg hadde, måtte jeg felle en tåre. Det skal ikke mye til før et hjerte i sin beste PMS-tid renner over av følelser.

Frokosten ble fortært stående etter å ha tråkket siste rest av bacon osten ut av tuben. Deretter fikk jeg pakket meg inn i diverse varmt tøy, i håp om å ikke fryse mer denne dagen.. Etter å ha stått i det som føltes som en hel evighet å ventet på at bikkja skulle få glemt ut noen dråper, hastet jeg til bilen - og så går det opp for meg...det er minusgrader! Det er vinter! Og jeg må skrape bilen... *hutre*

Ankommer jobben 30 min for ”sent”.. Takk gud for flexitiden! Men må jobbe til fem i dag..  Finner meg en varm kopp kaffe og unner meg et 5 minutt på vg.no. En kollega kommer smilende og sier at det er godt å se meg igjen (vært hjemme et par dager med syk liten frøken, halvdelen tar resten av uka.) En dårlig dag blir en dag med gode utsikter .

-Baronessen-