På farsdagen er det tradisjon og gjøre stas på faren din. Det kan være å gi han frokost på senga, gi ham en gave eller ganske enkelt å gratulerer han med dagen. (jeg skrev forøvrig en kort sms til min far, mens jeg sendte gave til stefar.....)
Halvdelen hadde sin andre farsdag i går. Ettersom han hadde ramlet inn døra klokken tre på natta, lot vi han sove litt lenger...heeeeelt til klokken passerte 10.00... Da ble knøttet sendt inn med pakken i hånden. Halvdelen gned seg i øynene og pakket opp, det han trodde var silkeslipset han hadde ønsket seg... men hva var det? Jo en lue....Skuffelsen stod beskrevet i ansiktet...Det var knøttet selv som hadde plukket ut gaven, og ettersom det er henne han er far til, så får det stå sin prøve...
Etterpå la knøttet og jeg meg til å sove!!! Og far stod opp og lagde frokost til seg selv... (til mitt forsvar trodde jeg virkelig han skulle sove mer!) Etterpå måtte han bryte opp veggen fordi katten fra Baskerville hadde tatt med en fugl inn, som naturligvis var sprell levende, og den klarte å komme seg inn i veggen.
Hvordan?? Tilbake til tidligere nevnte "far", og da snakker vi om han som fikk en kort sms på farsdagen sin... Han skulle sette opp en dør for oss, og det er vel omtrent 2 år siden nå....den er halvferdig.....
Så var det å ta fatt på veien til asker. Etter en lang og strabasiøs tur var vi veldig klare for å slenge oss nedpå senga og se en dårlig film på tv i fred og ro da vi ankom hotellet... Men tror dere knøttet var enig?
Klokken åtte startet "Stuttbein and the Hellcats" (les: Julie,Knøttet og også kalt stuttbein ) sin konsert, for et publikum som ikke var alt for engasjert.. Det som er mest synonymt med å være barn er å være bunnløst fascinert... Stuttbein ble mer og mer fascinert over hvor seig mamma og pappa kunne være....og over hvor hardt de kunne bite tennene sammen uten å si noe...
Da klokken passerte halv tolv svimte vokalisten av, og publikum kunne takke for seg...
Opp om mårran! Altså, det finnes selvfølgelig folk som foretrekker å hoppe ut av senga med en gang de våkner, men de flest er nok som meg tror jeg. Vil bare sove litt til... og slik er Julie...Men etter litt krangling fikk jeg henne opp og påkledd... Da hun måtte være fastende, ble jeg og halvdelen enige om å gå å spise en bedre hotellfrokost på skift, slik at knøttet ikke måtte sitte sulten å se foreldrene sine gafle i seg den ene godbiten etter den andre. Ille nok er det til vanlig da det eneste hun omtrent kan spise er en kjip kneipskive med syltetøy.. (les: melkeallergi)
Men ettersom vi stod opp alt for sent, ble det snarere å hive i seg en skive på 0,3 sek for å så haste opp på rommet igjen. Så mye for en rolig,bedre hotell-frokost...
Og knøttet belønnet oss for dette, i aller høyeste grad...da jeg kom opp for å"overta skiftet" hadde hun pisset gjennom ALLE klærne...så da var det bare å skifte igjen...
Vi kom oss omsider ut på veien, og skulle nøyaktig 300 meter opp i gata...hvordan vi da havnet i Lierskogen, er et større mysterium bare jeg og halvdelen vet svaret på, og da vi begge eier skamvett, deler vi ikke dette med blogg-leserne....
15 min for sent, ankom vi klinikken, og 30 min etterpå var vi på vei hjem igjen. Julie har drenerte ører og alt er bare velstand.... PUH!
Første dag i ny jobb i morgen..hva kan gå galt ??? *grøss*
Ærbødigest hilsen
BaronesseVon Krogh
Så mye styr for 30 min! :) Men d va vel vært d !
SvarSlett