2012/10/09

Senilifix

 
Merker jeg blir mer og mer tilhenger av bruk og kast.. Lurer på hvor mye tøy jeg egentlig trenger? Og det finnes da sannelig mye lekkert innen papp og plast dekketøy…

kommer hjem etter en lang og ikke minst himla produktiv dag på jobb, plasserer en trassig tre åring som «itte vil innen ting»i gangen mens jeg prøver å holde meg oppreist idet to gale bikkjer hopper overlykkelig opp på meg og nesten river meg overende.
Hiver hundene ut, får stablet meg inn med unge, handlenett, veske, barnehagedress og diverse andre remedier hengende etter og løfter blikket. Det er BOMBA! Seriøst! Bomba horehus som min mor ville kalt det, noe hun forøvrig ofte gjorde da hun henviste til rommet mitt da jeg bodde hjemme….Faen, her må det shinings til, og jeg kjenner at det var omtrent det siste jeg ønsket å gjøre i dag, nakkeskudd samt bestige Mount Everest er ord som dukker opp mellom ørene. Gjerne i den rekkefølgen også..

At jeg har hunden til min søster på besøk, som er valp og synes det er ustyrtelig morsomt å rive dopapir i en million biter, gjør ikke inntrykket noe bedre.

Men,middag først.. Uten mat og drikke osv… Det står noen rester av pannekakerøre i kjøla , og dette får gjøre nytte i dag. Vesla er mer enn hjelpsom, og resultatet blir alt for tykke pannekaker som ikke blir gjennomstekt, men til gjengjeld ganske sorte. Jeg får høre at pappa gjør det ikke sånn, fnyser og ber henne ete maten sin. Mamma gjør det nemlig akkurat slik, og sånn skal det være, basta.

Når maten er fortært, kaffen drukken og røyken røkt opp, innser jeg at jeg kanskje må sette i gang. Ringer ei venninne og skravler en halvtime, men når jeg har lagt på er det enda like jævlig som det var før jeg ringte henne… faktisk enda verre, ettersom jeg nå har fått ungen til å hjelpe hundene med rotinga i tillegg, blåbærsyltetøy på hele kjøkkengulvet, samt noen mistenkelige blå fingermerker langs veggene…

 Bretter opp ermene og setter i gang. Når jeg først er i gang, er jeg rimelig effektiv, og før vesla skal i seng er det faktisk ganske så rent og ryddig hjemme hos meg. Faktisk såpass rent at jeg nå kan legge på gulvmatten jeg har fått låne hos min stemor. Du ser, jeg har nemlig ikke hatt matte på en stund, dette på grunn av min søsters bikkje som tok knekken på den forrige med diverse avføring.. Nå er hun visstnok renslig, og jeg tør dermed legge på matte igjen. Det tar omtrent 3,5 sekund før hun har tisset på den…. Tørker opp tisset og hiver ut bikkja.

Nå er det blitt mørkt ute, og lysene må slås på. Det er da jeg oppdager at omtrent ingen av lyspærene fungerer, og at jeg ikke eier en eneste i reserve. Hiver Vesla i bilen, og setter kursen mot katikken som hun kaller det. Når jeg parkerer utenfor oppdager jeg at lommeboken ligger hjemme, snur og kjører opp igjen. Uten penger kommer en ikke langt. Inn på butikken, rasker med meg tannpasta,røyk og et brød, betaler og kjører hjem igjen. Senilifix på handletur? Nå har jeg 2 pakker røyk, 2 tuber tannpasta, 3 brød og ingen lyspærer.



Baronessen

2 kommentarer:

  1. jeg kjenner meg altfor godt igjen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kan jeg tenke meg, Frøken Selnes. Hverdagen er ikke bare bare :)

      Slett