¨Jobb og Fritid

Alle arbeidstakere har en tendens til å lengte seg syke etter en liten flik av fritid. Et lite problem synes riktignok å være at folk flest først blir riktig opptatte av arbeidet sitt når de har fri. Hvor mange helgeutflukter er ikke blitt spolert av at jobben krever sitt? At ikke mennesker kan lære seg å gjøre jobben sin i arbeidstiden!
I forrige uke siden satt (!) jeg som vanlig og utførte hardt påkrevde arbeidsoppgaver. Plutselig braste sjefen inn, og jeg fikk i meget klare vendinger høre hvordan helgen min kommer til å se ut.. Ikke for det, sjefen er en godhjertet mann. Hvis flere sjefer hadde vært som ham, ville ”arbeid” og ”fritid” for arbeidstakere være to nært beslektede fenomener. Sjefen har nemlig fri når jeg er på jobb.

Jeg kom til å tenke på hvor enkelt ting kunne vært gjort hvis alle arbeidstakere prøvde å dra litt mer fritid inn i arbeidet. Tenk om man kunne holdt styremøter på station mens man så en fotballkamp, for eksempel. Røkke og Gjelsten får jo til det der helt utmerket, bare for å illustrere hvordan de store guttene gjør det. Og Kjell Magne, da! Egentlig trenger vi vel ikke Stortinget lenger, nå som Molde Stadion allikevel er blitt stedet der alle de viktigste avgjørelsene tas?
Forresten er det ikke alle sjefer som ser på arbeid og fritid som to uforenlige begreper. Jeg hørte nylig om (nok) en toppsjef i et norsk storkonsern som ved en enkel operasjon kunne sikre seg lønn i flere år fremover, SAMTIDIG som han fikk all verdens fritid. Ved å sørge for at firmaet balanserte på randen av konkurs kunne han ”stille sin plass til disposisjon”, og på samme tid stikke det som måtte være igjen av firmaets likvide midler i lommen gjennom en høyst fordelaktig fallskjerm. Er det ikke strålende? Tenk om vi alle kunne gjøre det så enkelt! Da kunne en bare ta seg jobb i et lite bakgårdsfirma, kjøre det ettertrykkelig i grøfta for deretter å troppe opp på sjefens kontor og anmode om å få stille sin plass til disposisjon. Det er fortsatt forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Og slik vil det vel fortsette å være for all fremtid. Nettopp derfor må nok vi vanlige arbeidstakere fortsatt belage oss på å bruke vår fritid til å streve for sjefer som meget godt vet å kombinere både arbeid, fritid og andre ting.