Julen gikk rent etter planen og var utrolig deilig. God julemat, godt selskap og ikke minst - masse pakker!
Julehøytideligheten ble feiret hos svigers i år, og med kristne bestemødre på besøk ble det både høytlesning av juleevangeliet og kirkeklokker på radio P1. Dette er jeg ikke vant til, men må virkelig si at det satte meg i julestemning, som jeg ikke har hatt skikkelig på flere år.
Vi pakket oss inn døren hjemme med alt for mye klær, og alt for mange nye ting på slep. Ikke at jeg klager, men julen og dens gaver har glidd ut av proposjoner spørr du meg..
Jeg roper "hallo" til katten (at du i det hele tatt snakker til katten og hunden din er et faresignal i seg selv.. sitat: venninne), får putta vesla i seng (sovnet i bilen så her var det bare å bære inn) og får satt meg ned og åpnet en flaske vin. Klokken er passerer snart midnatt på selveste julekvelden, og ettersom man ikke har rørt en dråpe alkoholholdig drikke hele kvelden (les: kristen bestemor) er det godt med et glass på tampen.
Halvdelen vil ha et glass Cognac, og etter å ha brukt i overkant av en halv time på å sage av korken på flaska med brødkniven (les: Sjef har tatt en praktical joke og limt korken fast..eller tror vi, eneste løsningen vi fant ut det kunne være..) og får satt seg ned han også. Vi pludrer om julens events og har det riktig koselig i hverandres selskap.
1 Juledags morgen er jeg noe trøtt. Halvdelen og jeg løste verdensproblemer til langt på natt, og senga lokket ikke før klokken var over 04.00. Vesla ropte mamma kl halv åtte.. ZZzzzz...
Snill onkel og snill bestemor har kjøpt keyboard til vesla i julegave, så morgenen bestod av hard spilling akkompagnert av veslas ikke alt for fine sangstemme... Den trofaste fasanflokken i hodet var også, i aller høyeste grad, tilstedeværende, så jeg må nok innrømme at kjevene ble godt testet denne morgenen.
Men for vesla er det julaften på nytt! Hun fikk så mange gaver at hun nok bare fikk med seg 1/4 av innholdet dagen før. Så nå er det stas! Mamma har pakket ut alle tingene mens hun sov, så nå er det en helt ny verden for henne! Mamma får lov til å ligge på sofan å se på, mens hun inspiserer alt det nye. Jula er for barna, og her var det iallefall et lite barn som var lykkelig!
2010/12/28
2010/12/16
Drømmetydning
Et ekkelt senario fikk meg brått ut av søvnen i morges. Jeg løp naken rundt i gatene rett ved min gamle ungdomskole i Svolvær. Jeg lette febrilsk etter klærne mine, og prøvde fortvilt å komme meg rundt. Det er som å løpe i potetmos. Det går så ufattelig sakte.
I tillegg måtte jeg hele tiden tenke på å sette den ene foten foran den andre...
Svett og andpusten kommer jeg inn i en stappfull buss, stod trøkket midt mellom svære menn med snørrbarter og boblejakker. Jeg er fremdeles naken og prøver å holde hendene foran di av kroppsdelene som jeg helst ikke vil at andre skal se. (Nå er det nå engang ganske mange, men ettersom jeg eier av kun to hender, kan du jo selv tenke den hvilke kroppsdeler jeg prøvde å skjule..)
Jeg våkner forskrekket og skjønner ingenting, men glad for at det hele bare var en drøm.
Jeg sjekker drømmetydning på nett, for å få en forståelse om hva som foregår i mitt lille hode om dagen.
”å være naken i en drøm kan bety mange ting. Du kan føle deg sårbar eller gjennomskuet. Nakenhet kan også symbolisere sannhet”
”har du vanskelig for å løpe har du for liten selvtillit”
Jeg tolker dette dithen at jeg har noe å fortelle noen som allerede har gjennomskuet meg, men tørr ikke, fordi jeg har for liten selvtillit..
Hva og hvem i all verden skulle det være?
Kanskje den karen jeg møtte på SparKjøp her om dagen? (les: tidligere blogginnlegg)
Ikke vet jeg, men godt var det da jeg våknet...I går morges drømte jeg at jeg stod opp, kledde meg og var ferdig sminket, bare for å innse at jeg ikke hadde stått opp av senga engang da jeg våknet..Kjipt, men tross alt bedre drøm enn den jeg hadde i natt.. *grøss*
Denne helgen har jeg komprimert og gjort plass til en hel rekke avtaler. I kveld skal jeg ut å møte et vennepar for noen glass og litt mat, i morgen formiddag skal jeg treffe en venninne og barna, samt vaske hus og kjøleskap, og i morgen kveld skal jeg på nissefest (for voksne;) ) Søndag skal jeg bake litt småkaker om formen tillater det. Halvdelen har tatt ansvar for knerten, så da har jeg stort sett bare meg selv å tenke på. Det burde gå bra...
Så helgen er klar, og jeg går inn i den med godt mot!
God helg folkens!
-Baronessen-
2010/12/14
Greit at du får julegaven i Januar....?
Mitt julekick fortsetter ufortrødent fremover. I dag tenkte jeg å true halvdelen med meg i shoppingkrigen på sørlandsenteret.
Men der tok jeg feil...
Jeg luftet idèen i går kveld, etterfulgt av et lavt "du får vel lønna inn på konto i morgen".
Halvdelen begynner å bli forkjøla (er iallefall det han påstår hver gang jeg foreslår at han lufter bikkja..)
og når menn har littegrann snørr i nesen er de på dødens rand, halvdelen intet unntak..
Humøret hans er heller ikke på topp om dagen (hadde ikke mitt vært heller, må jeg inrømme,dersom jeg lå på dødsleie..) og alt man sier generellt, spesiellt når det omhandler penger, er som å trå inn i et minefelt..
Jeg fikk et kort "hmf" til svar. Men pågangsmot har jeg, og gir meg ikke så lett. Så overså glatt hans forsøk på å avfeie det hele, og gjenntok spørsmålet på nytt.
Da foreslår han at vi kan vente med noen gaver til januar. JANUAR!! i fullt alvor! Jeg trenger ikke engang lete etter argumenter! Vi gir da ikke julegaver til folk i januar. Er det for å se hvem som har gitt oss først, og hva stæsjet koster, for så å finne noe likeverdig tilbake? Herregud! Er det virkelig mulig å foreslå noe slikt? Jeg setter øynene i han og venter på det klassiske "bare-tulla" smilet. Men det kommer ikke... han bare mumler noe uforståelig og stikker nesa i ei bok. Jeg sitter der og får ikke frem et ord !(og for alle som kjenner meg, er akkurat DET ganske foruroligende..)
Jeg hiver på meg varmedress og går ut med ambisjoner om en lengre tur med bikkja. Jeg trenger luft! Mens jeg hutrer i -10 og må stoppe hvert 3`dje sekund (Bikkja har løpetid og ingenting snusbart skal overses), undrer jeg på om jeg får min julegave i januar. Om der ikke ligger gave til meg under juletreet i år, skal halvdelen få sove på boden de neste 3 månedene. Eller iallefall så lenge denne sinnsyke kulda holder seg.... Jeg vet det er barnslig, men jeg gir vel faen! Skal ikke ha julegave i januar!
Senere på kvelden bestemmer vi oss for at jeg ordner julegavene og sender eventuelle spørsmål i sms korrespondanse. I følge halvdelen selv vil han heller ha et nakkeskudd, enn å gå på sørlandsenteret. Greit for meg! Det er best å gå uten menn på julegave-raid, både på grunn av deres angst for økonomiske nedgangstider og manglende tålmodighet. Så lenge han sender med meg kortet så....
Januar!!??!!??!
en rystet
Baronesse Von Krogh
Men der tok jeg feil...
Jeg luftet idèen i går kveld, etterfulgt av et lavt "du får vel lønna inn på konto i morgen".
Halvdelen begynner å bli forkjøla (er iallefall det han påstår hver gang jeg foreslår at han lufter bikkja..)
og når menn har littegrann snørr i nesen er de på dødens rand, halvdelen intet unntak..
Humøret hans er heller ikke på topp om dagen (hadde ikke mitt vært heller, må jeg inrømme,dersom jeg lå på dødsleie..) og alt man sier generellt, spesiellt når det omhandler penger, er som å trå inn i et minefelt..
Jeg fikk et kort "hmf" til svar. Men pågangsmot har jeg, og gir meg ikke så lett. Så overså glatt hans forsøk på å avfeie det hele, og gjenntok spørsmålet på nytt.
Da foreslår han at vi kan vente med noen gaver til januar. JANUAR!! i fullt alvor! Jeg trenger ikke engang lete etter argumenter! Vi gir da ikke julegaver til folk i januar. Er det for å se hvem som har gitt oss først, og hva stæsjet koster, for så å finne noe likeverdig tilbake? Herregud! Er det virkelig mulig å foreslå noe slikt? Jeg setter øynene i han og venter på det klassiske "bare-tulla" smilet. Men det kommer ikke... han bare mumler noe uforståelig og stikker nesa i ei bok. Jeg sitter der og får ikke frem et ord !(og for alle som kjenner meg, er akkurat DET ganske foruroligende..)
Jeg hiver på meg varmedress og går ut med ambisjoner om en lengre tur med bikkja. Jeg trenger luft! Mens jeg hutrer i -10 og må stoppe hvert 3`dje sekund (Bikkja har løpetid og ingenting snusbart skal overses), undrer jeg på om jeg får min julegave i januar. Om der ikke ligger gave til meg under juletreet i år, skal halvdelen få sove på boden de neste 3 månedene. Eller iallefall så lenge denne sinnsyke kulda holder seg.... Jeg vet det er barnslig, men jeg gir vel faen! Skal ikke ha julegave i januar!
Senere på kvelden bestemmer vi oss for at jeg ordner julegavene og sender eventuelle spørsmål i sms korrespondanse. I følge halvdelen selv vil han heller ha et nakkeskudd, enn å gå på sørlandsenteret. Greit for meg! Det er best å gå uten menn på julegave-raid, både på grunn av deres angst for økonomiske nedgangstider og manglende tålmodighet. Så lenge han sender med meg kortet så....
Januar!!??!!??!
en rystet
Baronesse Von Krogh
2010/12/13
Kø, kø og mere kø..
Det finnes mange forskjellige køer, vi har matkø, handlekø, sykehuskø, inngangskø, billettkø, kinokø, bestillingskø og sikkert den mest omtalte av dem alle; bilkø. Daglig er det flere millioner av mennesker som blir et slikt kø-offer. Er der for mange av oss?
I dag satte jeg mobilen på snooze...det ble flere og flere ganger, og med det resultat at jeg ikke var ute av døra før kvart over syv... 25 min senere enn vanlig. Og dermed ble jeg stående i kø...
Det er ikke bare negativt å stå i kø..jeg fikk fortært dagens nistepakke (må kjøpe lunsj i kantina i dag ja..), tatt meg en røyk (jaaaa,jeg har sprukket..det hele holdt 2 uker. Bedre lykke neste gang) og studert bilen foran. Det var en Peugot Expert med reg nr PP 93571 (jepp, stod såpass lenge at jeg enda husker det...) Må nok ha vært firmabil, for når jeg "spisset" synet å så gjennom vinduene som var temmelig tilgriset av veisalt (kanskje jeg burde ha stoppet og foreslått en bilvask for sjoføren..?) kunne jeg skimte diverse verktøy. Jeg satt å undret på hvilket firma dette kunne være, for der var ingen logo av noe slag på bilen...
Vel,vel, når jeg hadde gjort ALT dette hadde jeg kommet meg ca 200 meter lenger.....
Loven & Co på radio Norge er i slag i dag. Loven selv skal brekke en eller annen sangerinne nedover et flygel og ta henne hardt..har de lov å si slikt på radio? Henriette Lien skjenner på han, og synes slike kommentarer ikke passer seg, samtidig som hun ber alle barn som hører på å slå av radioen. Jeg humrer og synes han er hysterisk morsom på en Tirsdag morgen.
Jeg begynte å inspisere bilens instrumenter... jeg visste faktisk ikke at vi hadde cruise controll.. men nå vet jeg bedre. Jeg fikk også registrert at det er på tide å fylle bensin og muligens frostveske.. Nyttig å vite..
Tankene vandrer...hva skal jeg ha til middag i dag? Tro om kulda holder seg...UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ! det er bare litt over en uke til jul!! og jeg er ikke ferdig med julegavene...
Vi sniker oss fremover i sneglefart... Jeg sender noen varme tanker til sykelistene som suser forbi, der jeg sitter i bilen med 23 varmegrader og måleren viser at der er -10 ute...EY!!!??? SUSER forbi??!!! Faens folk! Der kommer fortere frem enn meg. trekker tilbake alle varme tanker jeg har sendt!
Ordet kø er faktisk egentlig fransk og betyr "hale". Så jeg står altså i en hale... Jeg ser for meg en lang,litt hårete hale med en stor dusk bak! Litt sånn som en løvehale. Ja, nettopp, løvehale er det jeg tenker på!
Plutselig løser køen seg opp og vi er oppe i 40 kilometer i timen! Jeg er kommet på rett side av byen!
Nå ser jeg lys i enden av tunnelene (jeg var faktisk inni en tunnel, så det er ikke metafor...) og aner at jeg kan komme på jobb før kl åtte i dag.
Tre minutter over åtte parkerer jeg på utsiden av jobb, får meg en kopp kaffe og setter meg på plassen min. I morgen skal jeg ha meg mere niste og kaffe i bilen. Det kan jo være riktig koselig der om man har rette remediene med seg.
Ha en god dag!
-Baronessen-
I dag satte jeg mobilen på snooze...det ble flere og flere ganger, og med det resultat at jeg ikke var ute av døra før kvart over syv... 25 min senere enn vanlig. Og dermed ble jeg stående i kø...
Det er ikke bare negativt å stå i kø..jeg fikk fortært dagens nistepakke (må kjøpe lunsj i kantina i dag ja..), tatt meg en røyk (jaaaa,jeg har sprukket..det hele holdt 2 uker. Bedre lykke neste gang) og studert bilen foran. Det var en Peugot Expert med reg nr PP 93571 (jepp, stod såpass lenge at jeg enda husker det...) Må nok ha vært firmabil, for når jeg "spisset" synet å så gjennom vinduene som var temmelig tilgriset av veisalt (kanskje jeg burde ha stoppet og foreslått en bilvask for sjoføren..?) kunne jeg skimte diverse verktøy. Jeg satt å undret på hvilket firma dette kunne være, for der var ingen logo av noe slag på bilen...
Vel,vel, når jeg hadde gjort ALT dette hadde jeg kommet meg ca 200 meter lenger.....
Loven & Co på radio Norge er i slag i dag. Loven selv skal brekke en eller annen sangerinne nedover et flygel og ta henne hardt..har de lov å si slikt på radio? Henriette Lien skjenner på han, og synes slike kommentarer ikke passer seg, samtidig som hun ber alle barn som hører på å slå av radioen. Jeg humrer og synes han er hysterisk morsom på en Tirsdag morgen.
Jeg begynte å inspisere bilens instrumenter... jeg visste faktisk ikke at vi hadde cruise controll.. men nå vet jeg bedre. Jeg fikk også registrert at det er på tide å fylle bensin og muligens frostveske.. Nyttig å vite..
Tankene vandrer...hva skal jeg ha til middag i dag? Tro om kulda holder seg...UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ! det er bare litt over en uke til jul!! og jeg er ikke ferdig med julegavene...
Vi sniker oss fremover i sneglefart... Jeg sender noen varme tanker til sykelistene som suser forbi, der jeg sitter i bilen med 23 varmegrader og måleren viser at der er -10 ute...EY!!!??? SUSER forbi??!!! Faens folk! Der kommer fortere frem enn meg. trekker tilbake alle varme tanker jeg har sendt!
Ordet kø er faktisk egentlig fransk og betyr "hale". Så jeg står altså i en hale... Jeg ser for meg en lang,litt hårete hale med en stor dusk bak! Litt sånn som en løvehale. Ja, nettopp, løvehale er det jeg tenker på!
Plutselig løser køen seg opp og vi er oppe i 40 kilometer i timen! Jeg er kommet på rett side av byen!
Nå ser jeg lys i enden av tunnelene (jeg var faktisk inni en tunnel, så det er ikke metafor...) og aner at jeg kan komme på jobb før kl åtte i dag.
Tre minutter over åtte parkerer jeg på utsiden av jobb, får meg en kopp kaffe og setter meg på plassen min. I morgen skal jeg ha meg mere niste og kaffe i bilen. Det kan jo være riktig koselig der om man har rette remediene med seg.
Ha en god dag!
-Baronessen-
2010/12/09
D e fræddan!
Endelig er det helg! Hva skal jeg gjøre denne helga? Ingen verdens ting!
Nå i disse juletider er stressnivået skyhøyt, noe jeg selv fikk erfare i går da jeg kjempet meg mellom boblejakker, barnevogner og hylende unger på Jysk i går. Over alt hvor jeg gikk var det folk. Jeg måtte stå i kø flere ganger inne i butikken, mellom reolene! Dette bare for å få kjøpt 2 sengesett til småjenter som MÅ ha med prinsesse på! Når sant skal sies så var det ikke det eneste jeg kom ut med, men det er en annen historie. (Du er grunnen til at di holder langåpent! Sitat: pappa..)
Etter å ha fått med meg sengesettene, og andre mer eller mindre nyttige ting, satte jeg kursen mot Spar Kjøp. Det skal være nissefest i barnehagen og vesla må ha nissekjole, selvsagt!
Der treffer jeg naturligvis det mennesket jeg hadde minst lyst til å treffe, han som aldri har tatt hintet og ikke innser at jeg ikke vil være hans venn. Vi har vel alle en slik? Jeg, som vanligvis er ganske rappkjefta, har av en eller annen uviss grunn, aldri klart å fortelle dette mennesket at han ikke står under "venner" i dagboken. Jeg får telefoner,mailer og sms`er, men svarer aldri.. og likevel tar han ikke hintet. Kanskje nettopp det er problemet? Han forventer ikke hint fra meg, men klar tale? men..men..jeg greier ikke!? Så jeg klistrer på meg smilet og forteller han hvor travelt alt er med mann,barn og jobb, og at jeg aldri har tid til noen ting.. Når jeg forlater butikken har jeg verdens kjipeste samvittighet, og forteller meg selv at neste gang skal jeg fortelle han det, høflig men saklig.....
Men kjolen fikk jeg med meg, nisselue som hører til og et par kjempesøte nissetøfler! Vesla blir den fineste nissefrøkena på nissefesten! (fikk forøvrig også med meg en pysj, litt sminke, noen sokker...)
Kommer meg hjem og blir møtt av vesla som roper høyt MAMMA, og bikkja som er så glad at hun går rundt seg selv. Velkomstkomiteèn er upåklagelig! Roer ned med en kopp kakao og en film med halvdelen, og innser at det er deiligst å bare slappe av hjemme iblant! Så nettopp det skal jeg gjøre hele helgen.. slappe av, sitte og ikke gjøre noen verdens ting. (i den grad det er mulig med barn) Tenne lys, ta meg et glass vin, lese en god bok....jeg har planen klar!
Du skal se jeg blir rastløs, men da har jeg iallefall prøvd...
Sånn nissekjole får vesla! Skal få slengt ut et bilde når hun har fått prøvd den!
Ærbødigest hilsen
Baronesse Von Krogh
Nå i disse juletider er stressnivået skyhøyt, noe jeg selv fikk erfare i går da jeg kjempet meg mellom boblejakker, barnevogner og hylende unger på Jysk i går. Over alt hvor jeg gikk var det folk. Jeg måtte stå i kø flere ganger inne i butikken, mellom reolene! Dette bare for å få kjøpt 2 sengesett til småjenter som MÅ ha med prinsesse på! Når sant skal sies så var det ikke det eneste jeg kom ut med, men det er en annen historie. (Du er grunnen til at di holder langåpent! Sitat: pappa..)
Etter å ha fått med meg sengesettene, og andre mer eller mindre nyttige ting, satte jeg kursen mot Spar Kjøp. Det skal være nissefest i barnehagen og vesla må ha nissekjole, selvsagt!
Der treffer jeg naturligvis det mennesket jeg hadde minst lyst til å treffe, han som aldri har tatt hintet og ikke innser at jeg ikke vil være hans venn. Vi har vel alle en slik? Jeg, som vanligvis er ganske rappkjefta, har av en eller annen uviss grunn, aldri klart å fortelle dette mennesket at han ikke står under "venner" i dagboken. Jeg får telefoner,mailer og sms`er, men svarer aldri.. og likevel tar han ikke hintet. Kanskje nettopp det er problemet? Han forventer ikke hint fra meg, men klar tale? men..men..jeg greier ikke!? Så jeg klistrer på meg smilet og forteller han hvor travelt alt er med mann,barn og jobb, og at jeg aldri har tid til noen ting.. Når jeg forlater butikken har jeg verdens kjipeste samvittighet, og forteller meg selv at neste gang skal jeg fortelle han det, høflig men saklig.....
Men kjolen fikk jeg med meg, nisselue som hører til og et par kjempesøte nissetøfler! Vesla blir den fineste nissefrøkena på nissefesten! (fikk forøvrig også med meg en pysj, litt sminke, noen sokker...)
Kommer meg hjem og blir møtt av vesla som roper høyt MAMMA, og bikkja som er så glad at hun går rundt seg selv. Velkomstkomiteèn er upåklagelig! Roer ned med en kopp kakao og en film med halvdelen, og innser at det er deiligst å bare slappe av hjemme iblant! Så nettopp det skal jeg gjøre hele helgen.. slappe av, sitte og ikke gjøre noen verdens ting. (i den grad det er mulig med barn) Tenne lys, ta meg et glass vin, lese en god bok....jeg har planen klar!
Du skal se jeg blir rastløs, men da har jeg iallefall prøvd...
Sånn nissekjole får vesla! Skal få slengt ut et bilde når hun har fått prøvd den!
Ærbødigest hilsen
Baronesse Von Krogh
2010/12/08
Opp om mårran
Jeg bruker mobilen min som vekkeklokke, og noen ganger setter jeg den på snooze for å så legge den under hodeputen. Det slår stort sett feil ut.
I dag morges våknet jeg av en intens ringing i øret. Jeg hadde igjen lagt mobilen under hodeputen og hengitt meg til drømmenes vidunderlige verden. Og en usedvanlig erotisk Antonio Banderas figurerte sterkt i drømmen. Etter en titt på klokken, konstatert at den var 07.30, fikk jeg fart på skrotten!
Opp og hopp...liksom. Stiv og støl etter en natt på en ikke alt for behagelig sofa (vesla er syk og har holdt leven i natt, så eneste mulighet for littegrann søvn var å emigrere), måtte jeg formelig rulle ut på gulvet for å i det hele tatt få meg på beina. Og var ganske så morgengretten.
Èn gang i måneden svulmer jeg opp til en tjukkas. jeg blir sintere, mer deppa og jeg reagerer sterkere på alt jeg hører å ser. Et hardt ord og tårene får fri flyt. Og i dag var dusjvannet kaldt (varmtvannstank røket?)
Mens jeg stod der å frøs på steder jeg ikke engang visste jeg hadde, måtte jeg felle en tåre. Det skal ikke mye til før et hjerte i sin beste PMS-tid renner over av følelser.
Frokosten ble fortært stående etter å ha tråkket siste rest av bacon osten ut av tuben. Deretter fikk jeg pakket meg inn i diverse varmt tøy, i håp om å ikke fryse mer denne dagen.. Etter å ha stått i det som føltes som en hel evighet å ventet på at bikkja skulle få glemt ut noen dråper, hastet jeg til bilen - og så går det opp for meg...det er minusgrader! Det er vinter! Og jeg må skrape bilen... *hutre*
Ankommer jobben 30 min for ”sent”.. Takk gud for flexitiden! Men må jobbe til fem i dag.. Finner meg en varm kopp kaffe og unner meg et 5 minutt på vg.no. En kollega kommer smilende og sier at det er godt å se meg igjen (vært hjemme et par dager med syk liten frøken, halvdelen tar resten av uka.) En dårlig dag blir en dag med gode utsikter .
-Baronessen-
2010/12/03
Fornærmet mor
I begynnelsen av uka fikk jeg en telefon fra en fornærmet mor. Hun hadde regnet på hvor mange ganger jeg hadde vært hjemme i år og kommet frem til at det var (bare!?) 4 ganger. (For de som mot formodning skulle tenke at dette er lite, så bor jeg faktisk 180 mil unna min mor..)
”I går sku æ ring dæ å bare få hør stæmmen t ho Julie i telefon. Så tænkt æ: e d sånn det ska bli, at æ bære ska få hør barnebarne mett! Du AAAAAAAAAAAAN ikkje korr urettferdig d e! Du aaaaaaaaaaan ikkje!”
Selv var jeg akkurat satt bakdelen ned på kontorstolen etter å ha hentet meg dagens første kopp kaffe. Klokken var 07.30 og etter en relativt stressende morgen hadde jeg tenkt å unne meg et rolig 5-minutt før dagen begynte. Og det var da jeg fikk telefonen...
Jeg vet at jeg burde komme hjem oftere, og jeg vet at jula er spesiell for min mor... men i år får ikke mor viljen sin. Ettersom grådige flyselskaper skal ha usle 10.000 for å få meg og min lille familie nordover, og jeg i tillegg har fått ny jobb, så er dette ikke aktuelt. Så selv om mamma prøver det eldste trikset i boka: fremkall en dose dårlig samvittighet og få besøk av barna dine, så går det ikke denne gang...
Resultatet ble at en dårlig morgen ble enda dårligere, og at jeg i tillegg, mellom sammenbitte tenner, klarte å skjelle ut min mor, før jeg slang på røret. Siden har jeg ikke hørt fra henne, og stoltheten min har hindret meg i å ringe henne også...
Når tankene blir for mange ringer jeg min kjære mamma. Og akkurat nå ER tankene for mange... men jeg kan jo ikke ringe henne nå? Bare for å fortelle henne hvor frustrert jeg er over akkurat det at hun ikke klarer å fatte, etter 10 år, at jeg ikke kommer til å flytte til Nord Norges gudsforlatte øygruppe igjen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)