Walk of shame

The walk of shame refers to a situation in which a person must walk past strangers or peers alone for an embarrassing reason before reaching a place of privacy. Most commonly it occurs the morning after a night out at a bar, dance club or party….

 Vår kjære wiki… 

Disclaimer: Denne historien har jeg funnet på selv. Alt er tatt rett ut av luften og er rent oppspinn kommet ut av en kreativ hjerne. Enhver likhet med virkelige hendelser, egne erfaringer, steder eller personer, døde eller nålevende, er ren, skjær griseflaks og er på ingen måte blitt brukt til inspirasjon. Ingen dyr ble nevneverdig skadet under innskrivingen av denne teksten.

 Du har vært der? Den morgenen du våkner etter en skinnsyk fyllekule, med total blackout og ikke har den fjerneste anelse om hvor du er. Det tar deg flere øyeblikk før du innser at du ikke ligger i din egen seng. Du kjenner kroppsvarme ved siden av deg i senga, blandet med en sterk odør av gammel full og intens snorking. Du letter på dyna og innser at du ikke har en eneste tråd på kroppen og med den sjokkerende effekten av en bøtte iskaldt vann tømt over deg, kommer alt tilbake til deg og vet nøyaktig hva du har bedrevet natten i forveien. Stille som en mus løfter du hodet, og kjenner den velkjente fasanflokken dure rundt der inne i rene maratonløpet. Men skallebank eller ei, du må vekk, og det i en faderlig fart!

Øynene skanner fort gulv området, og lokaliserer både skjørt og bluse, men ingen form for undertøy. Hvor i helvette er trusa mi? Etter en stund til med relativt lydløs leting snur mennesket i senga på seg, og du forlater rommet hurtig mens du velger å etterlate trusa på tross av at den er både nyinnkjøpt og den fineste du eier, her gjelder det å redde seg selv.

 Vel uti stua, om det kan kalles ei stue, snarere et lite oppholdsrom i den 40 kvadrat store hybelen du befinner deg i, får du på deg tøyet du klarte å finne. Heldigvis ligger sko og kåpe slengt i sofaen, og veska med nesten alt innholdet i står ved utgangsdøra! So far so good! Endelig, ute! Men, hvor i alle vide verden er jeg hen? Du kommer på at mobilen har gps, og leter febrilsk i veska uten å finne den. Faen, du må inn igjen.. Så stille som en mus åpner du døra og lister deg inn, finner mobilen og går ut igjen. Den er sort. Faen! Du må inn igjen.. Fremdeles like lydløst går du inn og leter etter en regning eller annen post som kan fortelle deg hvor i landet du befinner deg, samt telefonen til mennesket i senga, slik at du får ringt en venninne som kan plukke deg opp etter fadesen. Du kan ikke finnen noen av overnevnte og innser at du må vekke nattens erobring og spørre. Faen,faen,faen! «er du her enda?» Herlig! Ja, jeg er det, og jeg må låne telefonen din….

 Du står i trappeoppgangen i noe som føles som en ren evighet, med gårdagens antrekk, som hadde hatt godt av en real omgang i vaskemaskinen etter at en av dine medkollegaer  fant ut at det var uhyre festlig med øl-krig og du lukter deretter. Håret rett til vest og sminke klint utover hele ansiktet gjør ikke inntrykket bedre, ei heller den forbaskede skallebanken som truer med å sprenge hele hodet. Håper for guds skyld ingen ser meg nå!!!

 

Endelig hører du den velkjente duren av motoren til venninnens alt for gamle bil, og hun parkerer så nærme døra som mulig, slik at din walk of shame skal bli så kort som mulig. Vel inne i bilen får du en klem, samt en pose fra kiwi slengt i fanget. The first aid kit! Red Bull, røyk, paracet, vann og en diger sjokolade. Denne jenta har vært ute en vinternatt selv, og med stor sannsynlighet i samme situasjon. Enten det, eller så kjenner hun deg alt for godt…

Skjelvende legger du deg på sofaen, mens venninnen drar ut på ny kjøretur. En liten halvtime senere sitter du der med en rykende fersk burger i neven, lett komedie på tven samt venninnen som holder deg i hånda. Det er søndag, og walk of shame! Til Torsdag er nervene sluppet taket, og du kan fortelle venninnen om kvelden du helst vil glemme. Og hun venter tålmodig, for hun vet nøyaktig hvordan det føles!

 

Baronessen