Tror du på det? Nei ikke jeg heller!
Fakta er at jeg har hatt en våkenatt fra helvette, sovet omtrent 2 timer etter midnatt om jeg legger godviljen til og både barnehage og skole har planleggingsdag så hele ungeflokken er hjemme og 2 av dem er syke. Og for de av dere som har unger, vet dere like godt som meg at syke unger er no herk! Og for de av dere som ikke har det, vel,syke unger er noe av det mest slitsomme som finnes!
Da jeg har hørt at sjokolade gir endorfiner til hjernen og endorfiner gir psykisk velvære,tar jeg en neve hval melkesjokolade til frokost i håp om at dette løser alle problemer. Og det gjør det,i ca 4 minutter - før jeg hører et brak fra stuen etterfulgt av 2 synkroniserte ul som stadig øker i styrke.
Lille storebror på 2,5 tror fremdeles han kan fly, noe han fremdeles ikke kan, og har brukt lillesøster på 1,5 som landingspute. Trøster en unge med hver arm og kommer på at jeg ikke har fått i meg dagens første kaffekopp enda. Ikke rart jeg føler meg groggy!
Når ungene har fått roet seg såpass at de kan plasseres foran Pelle Politibil på NRKSuper, er min neste plan å få satt på ei kanne kaffe.
Jeg kveler et skrik idet jeg åpner kaffeboksen. Her er det nøyaktig kaffe nok til en ussel kopp,og den langt fra svart nok til å matche humøret mitt denne morgenen.
Og kaffelageret,som var ganske så velfylt før jul, er tomt. Når man har kaffedrikkende julebesøk ryker sånt no temmelig fort.
Det siste jeg ønsker å gjøre nå er å pakke syke unger i bilen og dra ned på butikken etter kaffe. Sender naboen en sos melding, men hun som resten av verden er selvfølgelig normal og er på jobb i dag som alle andre...
Trakter den ene koppen jeg har mulighet til og heller den i meg på styrten ettersom jeg i mine ungdoms år lærte meg at alt som helles ned fort funker kjappere og lengre. (før man spyr som en gris og må følges hjem av venninnen...)
Husmorspeeden (les kaffe om du ikke har skjønt det fra før) kicker inn og de minste har fått både ny bleie,er påkledd og fôret med grøt innen 7 åringen orker og krabbe ut av senga. Hun kvittrer god morgen før hun tar nettbrettet med seg på rommet og lukker døra igjen etter seg. Hun hadde nemlig tvungen nettbrett-pause i går og har dermed en hel haug å ta igjen.
Vanligvis ville jeg prøvd å få på henne klær og i henne noe mat før mind craft og Pokemon erobrer dagen hennes men i dag velges alle kamper med omhu.
Så mens småttisene tømmer ut alle lekekassene de eier på stuegulvet (og de eier faktisk hele 9 stykker) og vesla friterer hjernen sin på internet bestemmer jeg meg for å lete enda en gang etter kaffe.
Pågangsmot lønner seg,og etter infernalsk endevending av kjøkkenskapet
finner jeg faktisk en pose kaffe innerst inne, lengst nede. Så da er sannelig denne dagen reddet også og det er relativt store sjanser for at jeg greier å holde ut til i ettermiddag når halvdelen kommer hjem fra jobb og jeg kan gå å legge meg igjen. (kl 17 men sånn er det nå engang å være småbarnsmor uten nattesøvn)
Og i morgen er hverdagen tilbake og både skole og barnehage i gjenge igjen etter 14 dager med ferie... Nå krysser jeg bare fingrene for at ungene er friske nok til å dra til sine respektive institusjoner for mamma trenger virkelig en dag for seg selv nå!
Jeg elsker virkelig alle ungene mine,men jeg sverger på at de til tider prøver å ta livet av meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar