Det er Mandag en gang i uka..

Endelig Mandag morgen! En ny arbeidsuke ligger der stille og ubrukt. Solen har stått opp og det glitrer i den skinnsyke mengden med snø som har lagt seg over natten – vi er i gang!

 

Vel, det er en sannhet med modifikasjoner – det hele starter gjerne søndag kveld – det er godt å kunne være «klar» mandag morgen uten noe som «henger» fra forrige uke. Det er overaskende mange som sender e-post etter kl 22.00 søndag kveld – hvorfor det? Er det noe man har kommet på sånn i siste liten? Eller tenker man at uka starter søndag kveld – selv om HAN hvilte den syvende dagen?

Majoriteten av kristne i verden anser Søndag som den første dagen i uken, mens minoriteten ser Lørdagen som hviledagen, etter den mosaiske loven.

Jeg vet ikke med deg, men det er i grunnen sjeldent jeg hviler på lørdagen. Om jeg ikke har vært på rangel dagen før da, da hviler jeg gjerne hele dagen, med unntak av tisseturer og opp å hente medikamenter for å døyve min selvpåførte smerte. Og om jeg mot formodning ikke har vært på rangel dagen før, ja da havner jeg gjerne på rangel denne dagen – og dermed blir Søndag hviledag….

Selv om jeg gjerne sjekker mail søndag kveld, er det likevel rundt 30 uåpnede mail mandag morgen. De fleste sendt etter kl 22 søndag kveld. At folk på kontoret mitt er arbeidsnarkomane, samt at Korea aldri sover, er ikke noe nytt for meg, men hvorfor jeg orker å bruke søndag kveld på å sjekke tre-fire mailer som kan vente til mandag, og jeg VET at det er 30 nye da,  vel det må fuglene vite..

 

Dagen starter gjerne med et møte kl ni, og jeg er ingen morgenfugl – spesielt ikke på en mandag, så det ender gjerne med at jeg rekker å hente en kaffekopp før jeg må løpe inn på møtet. Da rekker jeg jo sjeldent å svare på alle de 30-epostene – og det er jo ikke bra, for de «må» jo besvares umiddelbart….

Jeg tenker meg tilbake til tiden før e-post satte standard for effektivitet og tempo. Brevet kom i posten og det tok gjerne flere dager før det dukket opp – og enda flere dager før det dukket opp noen purringer. Er brevet motatt? Første purring på e-post kommer natt til mandag, mandag morgen eller helt garantert før lunsj… "Fint med tilbakemelding før kl 14.00 – trenger det til et møte…"

Før fikk man faktisk gjort det man skulle før purringen kom, det tok jo tross alt noen dager i postgangen… 

Møtet blir gjennomført med trygg forvissning om at mailboksen har eskalert til dobbel størrelse innen man er tilbake – nøyaktig 45 minutter etterpå – deriblant ca 4 purringer om e-poster sendt kl 22.00 søndag kveld. Finner frem en ny kaffekopp, lukker døra til kontoret og tar fatt på mandagens oppgaver. Tempo og effektivitet er essensielt om man skal ha mulighet til å hente vesla i barnehagen innen den stenger.

Det hele topper seg da jeg skal gå ut for å ta min sedvanlige klokka-to-frost-røyk på trappa, og klarer det kunststykket og gå rett i glassdøra så det singler i glasset. Slår hodet kraftig og tårene spretter, mens min sympatiske kollega står bak meg og holder på å le seg ihjel.. Det blir senere kommentert av andre medkollegaer at jeg nok har slått hodet vel hardt, når jeg i et anfall av julestemning setter på sangen til tøflus i skomakergata på full gnu...

Fem over fire blir jeg overfalt av en gal treåring som roper "hopla"og skal bruke mamma som hest. Ettersom vi enda er innefor barnehagens fire vegger, er det naturligvis flere som får denne glimrende ideen, og før jeg vet ordet av det er jeg rene pakk-eslet med 4 unger hengende oppå meg. Det må jo gå galt, og for andre gang denne dagen smeller jeg hodet, denne gangen rett i veggen i barnehagen....

Får ristet av meg ungene, kledd vesla og putta henne inn i bilen. Kommer meg akkurat inn døra da jeg får besøk av ei venninne med sine tre barn, i alderen 1-6år. I dag skal vi nemlig bake pepperkaker og lage pepperkakehus.

Pepperkakehuset vårt blir et billig byggesett fra Rema, formet som en stavkirke. Heldigvis er stavkirker gjerne bygget i tre, samt himla gamle, og jeg kan fritt bruke dette som unnskyldning for mitt resultat av monteringen. Noen byggmester blir jeg nok neppe med det første. Bombet med klissete melis og seigemenn an mass, haugevis med nonstop, toppet med glorete pepperkake-nisse i pipa i stilløst selskap med uttrykksløs og fjern engel i skjul, er endelig ungene fornøyd. Kjøkkenet er bomba, og det frister mer å sette fyr på dritten enn å begynne å vaske..

Men ungene er fornøyd, høy på sukker og gleder seg til å knuse det etter nyttår. Får putta vesla i seng alt for seint etter å ha dusja ungen ren for melis-glasur, støvsuger opp det verste av pepperkakedeig, glasur, nonstop og seigmen, samt en hel haug med treperler som ligger jevnt spredd utover hele kåken. Siger ned i en stol med en kopp te, ost og kjeks og setter på yndligs-serien. Klokka er passert 21.00 og Mandagen er snart over. I morgen er det julefrokost i barnehagen..

 

Baronessen

Stopp opp og se! Det er vakkert!

Sol, kulde og dryss av snø. I minst en uke fremover kan regnfrakken forbli i garderobeskapet til fordel for vinterfrakken. Jeg for min del synes det er deilig! Bikkjekaldt ute, men lyst og fint. Litt godt med klær på, og det er fullt mulig å stå på trappen på jobb og inhalere en real frost-røyk etter maten.

Det er en idyllisk tid! Spesielt når sola titter frem slik som i dag, og man kan se snøkrystallene glitrer og høre frosten under skoene når man går bortover veien.

Men, det er alltid et men… det er kaldt, skikkelig kaldt, og uansett hvor mye en tror en har på seg, så er det alltid for lite… og muligheten til å se kvinnelig ut, smart og sofistikert – vel – den er ikke tilstedeværende.

Og det er glatt…i dag kjørte jeg nemlig ikke ned Bråvannsbakken, jeg sklei stort sett det meste av veien. Og her har du personen som i går skrøt til alle om for en fantastisk vinterbil min bitte lille WV Polo er… Stor i kjeften som vanlig, og må svelge ordene – som vanlig..

Men man kommer alltid ned – heter det – joda, hvis der ikke står en lyktestolpe i veien så, eller en annen like stressa trafikkant som kommer ut av det krysset der det«aldri» kommer noen til vanlig. Heldigvis for meg var det masse snø før denne telefonstolpen, så jeg berga både livet og fronten på bilen. Takk gud for snø…


Egentlig er det litt ironisk, for når snøen kommer så klager alle! (med unntak av ungene og ski-entusiastene selvsagt) Men - kommer julaften og det ikke er hvitt på marka, ja da står ikke verden til Påske. Ingen får vel julestemning når det ikke er snø? Hva har skjedd med klimaet?? Det var jo ALLTID snø på julaften før!

Jeg husker enda hvor stas det var med snø da jeg var barn. Idet vekkeklokken gjorde sitt infernalske arbeidet, hoppet vi ut av senga og klinte nesen inntil den iskalde vindusruta i håp om å få se verden dekket av det hvite teppet. Snø var supert den gangen, snø var morro! Det var aking, snøbasing, snøballkasting, lapp med hjem fra rektor om snøballkriger som utartet seg, postkortstemning i skogen på skiturer med eller uten hund.

Nå er snø noe som helst skal komme kvart på tolv lille julaften, og vare borte 1 januar når rakettene er skutt opp. (er jo greit å ha noe å sette rakettene oppi..) Snø er stress og mas, vanskelige kjøreforhold og biler som må lokaliseres og graves ut hver bidige morgen, når man fra før av har alt for dårlig tid...

Vått er det også - særlig når det kommer travende dyr og mennesker inn på det nyvaskede gulvet med snøballer etter seg. Det er da man tenner på alle plugger og ber både kjære familiemedlemmer og dyra komme seg ut i ei fadelig fart, og ikke komme tilbake før det snør helt andre steder..

Vi glemmer at snøen er vakker. Når vi ser snødekte, glitrende trær i skogen kan man la fantasien løpe løpsk, si til seg selv at man både har sett både troll og hulder, drager og nisser der ute.
Når månen lyser opp snødekte vidder, ja da skal du være temmelig blottet for syn dersom du kan påstå at det ikke er vakkert, der det glitrer som en million diamanter!

Nå i førjulstresset ville mange surmagede voksne hatt godt av å sette seg ned, tenke seg litt om og vært barn igjen. Så ta på deg vottene, trekk på deg lue og skibuksa og kom deg ut å lek! Oppdag snøen på nytt, kast snøball på naboen og bygg en borg i hagen. Lag en festlig snømann i oppkjørselen å la naboen se rart på deg og lure på om du har fått deg et slag i hodet som har gjort skade på hjernebarken for evig tid. Vi bor tross alt i et land men snø, og det er ikke alle forundt, så slutt og klag. Stopp opp og se! Det er vakkert!

 

Baronessen

Smil til folk - og de smiler tilbake!

Usedvanlig godt humør på Baronessen i dag , på tross mandag morgen og alt. Kanskje jeg blir påvirket av adventstida, snøen og at det nærmer seg jula med stormskritt after all?

 

Opp i morges til normal tid, uthvilt og klar for en ny dag. Titter ut av vinduet og får se det man trygt kan kalle en nedsnødd bil. Og jeg som ikke har kost engang.. Lystig til sinns tenker jeg at jeg finner ut av det og tar ikke problemene på forskudd.

 

Vekker vesla som klager over sterkt lys på nattbordslampa, «kan itte se noen tin, itte mårra enda» Bustehodet kryper under dyna igjen, men det varer ikke lenge. Mamma har nemlig er ess i ermet denne morgenen. Det er advent og advents-kalender-tid, og når mamma forsiktig nevner at hun tror nissen har vært her i natt, spretter treåringen opp og løper ut på kjøkkenet. Der, på gulvet foran oppvaskmaskinen (et sted hun har valgt selv, og ikke spør meg hvorfor for akkurat det kan jeg virkelig ikke svare på…) ligger det en pakke. Det første jeg hører er «den er liiiiiiiten» (i går fikk hun en prompepute, og med innpakning på var den naturligvis noe større enn den lille hundeboka hun fikk i dag….)

 

Hun pakker opp og er strålende fornøyd, og mens gaven blir nøye inspisert får jeg tatt på henne klær og lagd Pippi-langstrømpe-fletter som det går i om dagen. Får plassert ungen i bilen mens bikkja løper overlykkelig rundt i snøen på utsiden. Om noen kan være mere glad for snø enn unger som har ventet på skisesongen et helt år, ja, da er det bikkja mi. Med tungt hjerte må jeg sende henne inn igjen da det er tid for å dra. Bestemmer med for å ta en langtur etter jobb, så hun får lekt seg litt. Pisavakosten gjør nytten for å få snøen av bilen, og jeg må jo bare si at det gikk noe fortere enn det vanligvis gjør med de småbustene man får kjøpt på bensinstasjonen...

 

Ankommer jobb og hører klaginga på vei inn. Glatt snø, for mye snø, snø snø snø….men ingenting kan ødelegge humøret mitt denne morgenen, ikke engang det IZZZZZkalde kontoret jeg må sette meg på. Finner frem «go-genseren» jeg har på jobb, slår på varmeovnen, henter kaffe og setter godmusikk på ørene. Dagen flyr, jeg er effektiv, og godt er det da jeg har en drøss med arbeid som skal gjøres, og bare 2 uker å gjøre det på før jeg tar juleferie og setter kursen nordover.

Avslutter dagen med en "trimøkt" med bikkja på slep. Hun leker og koser seg og det er ren fryd å se på!!

Resten av dagen står foran meg som en blankt lerret, og jeg tar opp telefonen og ringen "treenigheten" som består av min søster og venninnen. I dag skal vi jentene kose oss sammen, det er vinterdag og advent, og det betyr kos!

 

Baronessen har våknet