Auu!

Dagen i går var hektisk, med kakebaking og barnebursdag (ikke min da men noen timer i lekeland er slitsomt nok det skal jeg si deg),før man så skal prøve å skifte dekk på bilen bare for å så finne ut at dekkene ikke passer. Arg!

 

Klarer dessuten det kunststykket å tråkke over i trappa på vei ned til garasjen hos min bror! Fy så vondt det var, ankelen bare svikta rett og slett. Har tidligere slitt av et leddbånd og er nå blitt diagnosert med en såpass flatterende diagnose som «slark ankel»

Ja, den høres like bra ut som den føles.. Heldigvis får min bror tatt imot posene med glass jeg går og bærer på, hvis ikke kunne det gått skikkelig ille, med både meg og glassene… Jerntrapper er farlige greier skal jeg si deg! Så nå er jeg haltepink igjen, med en ankel som er dobbelt så stor som den burde være..

 

Det snodige er, at jeg nå har «kunnet» gått med høye hæler igjen i noen måneder etter at jeg klarte å ødelegge den i februar, og idet jeg tar på meg joggesko (ikke akkurat praktisk å skifte dekk og mekke bil i hæler..) så skjer det! Hva er oddsen? Ikke i min favør i alle fall.

 

Avkommet stjal et pizzastykke til frokost så ble ikke akkurat årets mor når jeg leverte henne i barnehagen i morges og hun selvfølgelig måtte fortelle det til alle sammen. Matpakka med sunne skiver og frukt ligger igjen i bilen…

 

Nå skal hennes far overta en uke (en hel uke, det er leeenge gitt… grues! ) og jeg kan sitte med foten høyt og ikke gjøre noen ting, når bare dagen på jobb kan avsluttes. Blir ikke klokken fire gitt, da jeg kom haltende inn alt for sent( Dusjing og stelling av seg selv og unge er ikke bare-bare med en fungerende fot. Da tar det tid…) så får bare belage meg på at det blir sent i dag….

 

*Mandagsfølelsen*