Tiden går...

Tiden går… Det har den alltid gjort, men nå virker det som om den har bestemt seg for å aldri komme tilbake igjen. Eller, i alle fall når, og hvis den kommer tilbake, så flyr den inn døra, hilser fort på herskapet, sluker i seg en kaffekopp eller to og ut igjen på den andre siden, før noen i det hele tatt har fått registrert at den har vært der.

Man gikk…. Det har visst også gått av moten. Skal en person fra et sted til et annet til fots, går man ikke lenger, man løper. Om en hadde vært i stand til å fryse bildet ville det vært som tatt ut fra en tegneserie der man har store støvskyer og fartsstriper. Babyene lærer ikke å gå lenger, de hopper rett fra hurtigkrabbing til sprint. (hvor mange ganger har du ikke sett en stresset mor gå kappgang med hånden om armen på ungen, der ungen må løpe etter?) Og de setter ikke ned tempoet før de ligger i kista, og likevel har de hatt «dårlig tid» det meste av livet.

En gang i tiden ble det sagt av de som hadde peiling, eller i det minste lot som om de hadde peiling, at når folk var blitt befridd for materiell nød og hadde lagt kampen for tilværelsen bak seg, ville de kunne vie seg til kulturen, filosofi og stille meditasjon. Eller som mennesker på litt mindre, svakere stoffer ville sagt: de kan slappe av. Vel, så feil kan man altså ta, peiling eller ikke peiling… Er det noe folk flest har for liten tid til i dag så er det vel nettopp det å kunne slappe av. Man har faktisk hastverk for å få slappet litt av før neste runde med arbeid. At folk skal stresse for å slappe av kan ikke bli annet enn feil…..

For å oppsummere fort og galt: Jo raskere vi er i stand til å gjøre ting. Jo fortere vi kan komme oss fra A til B, jo raskere kan vi vaske opp, jo dårligere tid får vi til å gjøre nettopp disse tingene. Vi blir mer effektive, men likevel får vi dårligere tid. Om man setter seg ned å tenker på det (nei, det har jeg jo ikke tid til! ) er det ganske komisk i grunnen. VI jobber som noen gale, og bruker mere tid på det, for å få råd til å kjøpe gjenstander som skal hjelpe oss å spare tid.

 

Kanskje tiden ganske enkelt har gitt oss opp? Og grunnen til at vi har så lite tid til overs er at når vi endelig en gang får tjent inn litt ekstra tid, så stikker den av med en gang den ser oss komme? Ok …lite sannsynlig, men på en måte er det akkurat det som skjer. Vi bruker mere tid for å få mere tid og dermed…vel, du skjønner poenget mitt nå….

 

Siterer en kollega: Jeg likte det bedre da man sendte fakser i stede for e-mail, for da hadde jeg tid til å få ting unna…..

Verden går rett og slett for fort for meg!

 

I morges tok jeg meg tid, tid til en lang dusj sammen med vesla, frokost foran barne-tv og en kaffe og en sigg på trappa. Ulempen er at jeg nå må jobbe lenge i dag, og det har jeg egentlig ikke tid til…….

Baronesse von Krogh