2011/10/27

A4 (nope...ikke papirark..)

Har sittet å skumlest andres blogger der di skriver om livet, barna,mannen,huset og interiør. Vel... hvorfor skriver jeg ikke om sånt? Hvorfor skal jeg det. Livet mitt er jo helt A4. meo kjedelig. La oss ta en kjapp oppsummering:

Mandag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
Tirsdag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
Onsdag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg

...Noen som skjønner tegninga?? Det er rett og slett ikke interessant. Joda, jeg er ustyrtelig glad i havdelen, savner datteren min når hun er en halvmeter unna, og er glad for det livet jeg har! (sånn rent bortsett fra den Lotto-gevinsten vi har snakket om...) Men det er ikke noe å skrive om...eller iallefall,ikke å blogge om.

Vel, å blogge om kø og annet fjas, er vel ikke akkurat kjempeinteressant heller, og det er jo faktisk ikke sikkert noen orkerå ta seg bryet med å lese bloggen heller, men det er et tidsfordriv når man har vært innom alle andre sider på nettet. Som nå for eksempel, må jeg vente til kl  23.10 (les: klokken er 22.49 i skrivende stund) med å se ferdig en episode med Greys Anatomy. Dette fordi jeg nekter å gi ei krone av min ellers så skrale lommebok for å se på web-tv. Og jeg har brukt mine 72 minutter i denne omgang... Så nå venter jeg...og derfor kommer det nok et meningsløst innlegg på bloggen min...

Sånt skjer. Tror jeg heller tar en kreftpinne gitt....

Baronessen

2 kommentarer:

  1. Hvis flere har visst om bloggen din har du nok hatt mange lesere. Synes det er kjempe arti, når det en sjelden gang kommer ett innlegg! sier jeg som har skrevet ca to innlegg på to mnd..

    SvarSlett
  2. Jeg er nok en periodeblogger. Jeg må liksom få disse teite innleggene "i hodet" før jeg blogger det ned, og typisk så kommer de rett før jeg sovner. Sannsynligheten er da uhyre liten for at jeg faktisk står opp og skriver det ned, og enda mindre for at jeg husker de dagen etterpå...

    SvarSlett