Hvem,hvor og hvordan på julaften...?

Det å være såkalt skilsmissebarn (nuvel, blir vel definert som voksen jeg når da men hjelper lite når en har foreldre i hytt og pine, skilsmissebarn it is! ) er alltid like utfordrende.
Med en pappa her, og en annen pappa der, to mødre og en dobbel dose besteforeldre, tanter, onkler, kusiner, fettere og oldeforeldre. Det er alltid en stor fryd når folk spør om familien min: - Hvem er det du skal i bursdag til i helgen da? - Altså, jeg skal i bursdag til, "kusinen" min på en måte, du skjønner, svogeren til stemoren min har ei datter, som egentlig ikke er niesen til stemoren min fordi han er skilt, så søsteren til stemoren min er ikke mammaen hennes, men som samtidig er stemoren min tanta, på en måte, så jeg skal liksom til "kusinen" min da. Det ender opp med at de som spør står foran meg som et stort spørsmålstegn og rister på hodet. Herregud, så rar du er tenker jeg! Har du ikke skilte foreldre eller??
Bedre blir det iallefall ikke når jeg blander inn dobbeltsøskenbarn også. Der min morssøster og min fars bror har fått barn sammen. På dette stadiet har folk gått, de orker ikke høre engang.
Stor-familien er ikke lenger stor, den er enorm!

I julen gjør jeg ikke annet enn å spise. Først skal jeg til den ene bestemoren, så til den andre, så til mormor nr 1, så til nr 2, tantene mine skal ha middag, og med en dobbel dose av dem også, blir det ganske mange julepølser til slutt. Jeg har med dette som bakgrunn endelig funnet svaret på gåten om hvorfor det er så mange overvektige barn... Jepp, nettopp av den enkle årsak at foreldre ikke klarer å holde sammen, og skal fordoble familiekretsen, slik at det blir dobbelt så mange middager å dra på og enda flere besteforeldre som vil presse i deg medisterkaker til det tyter ut av ørene dine.

Men mitt problem i julen er jo faktisk hvor en skal være..(om en da ser bort fra de enorme mengder med julegaver man skal kjøpe..) Vi har prøvd å dele oss i tre da det er så mange å gjøre til lags. Pappa og stemor, Mamma og stefar, og sist men ikke minst, svigers, som utrolig nok enda er gift med "rette" vedkommede.

I år er det mammas jul, men ettersom SAS er villig til å ta den nette sum av 18 000 (!!!) for å få oss oppover, utgår dette fra budskjettet, som er oversprengt som det er og fremdeles ligger med intravenøs næring. Opphavet er skuffa naturligvis, for dette er tredje jula vi lover vi skal komme men ikke kommer. Men jeg har enda til gode å vinne i Lotto (må flytte til Verdalen! ), så slik må det dessverre bli...

Svigers inviterer, og det gjør pappa også. Så gudene vet hvor vi havner. Tror jeg setter en gran inn i min egen stue i år, så sitter vi hjemme. Da slipper en iallefall å drasse med seg gavene fra A til B - for så tilbake til A igjen..

Vel, er jo en stund til enda, selv om det faktisk ligger noen innkjøpte julegaver i skapet allerede....

_Baronessen_