Be aware, you have crystals in your ear!

Jeg har aldri vært fan av krystall, det er liksom bare ikke helt mi greie. Det er vel fint og flott, men for meg er et krystall rødvinsgalss bare et glass som ikke kan brukes da det er en viss fare for at man dette kan knuse etter at man har tømt innholdet et visst antall ganger...

Min mor ga meg en gang ei gedigen krystall-skål i julegave. Hvordan det mennesket som skal kjenne meg best av alle presterte å gi nettopp meg en krystall-skål, vel det må ha vært en typisk sinnsyk-i-gjerningsøyeblikket greie... Jeg var 20 år og krystall er vel neppe det første man ønsker seg i den alderen (eller nå, 10 år etter for den saks skyld) og i tillegg reiste jeg med ikke mindre enn tre fly for å komme meg oppover for å feire julehøytiden sammen med familien. Da jeg spakt takket men spurte hvordan hun hadde tenkt at jeg skulle få denne med meg i hel tilstand nedover til det glade sørland, så mente hun oppriktig at jeg kunne ha den i håndbagasjen. La meg si det slik, dette var en STOR skål. Såpass stor at om du setter den på spisebordet så vil det se "overmøblert" ut dersom du setter noe der sammen med den. Og har du noen som helst peiling på krystall så veier det en god del... Så håndbagasje var totalt utelukket.

Enden på visa var at min mor "kjøpte" den av meg og at jeg fikk kjøpt meg noen klær istede, som passet perfekt oppi kofferten min. Selvfølgelig mente min mor det godt, hun er bare snill, men har nok skjønt at krystall liksom ikke er helt mi greie..

Nå har jeg fått krystall igjen, denne gang i flertall. Og de er inni øret mitt. Dette skal ikke min mor få skylda for fordi det er noe vi er født med. (På en annen side, hvem var det som fødte meg??)

Jeg vet ikke med deg, men jeg hadde faktisk ikke den fjerneste anelse om at man hadde krystaller inni øret. Der lærte jeg noe nytt atter en gang. Men faktum er at vi har nettopp det, og mine er visstnok på avveie. 
Så i følge legen min så er krystallene grunnen til at jeg føler meg som en full sjømann om dagen, selv når jeg er edru...Krystallene dingler rundt derinne og får meg til å føle meg uvel. Meget uvel faktisk. Jeg ville heller hatt diamanter der inne. De glitrer mer, ser bedre ut og jeg er ganske sikker på at de ikke hadde fått meg til å føle meg uvel. Tvert imot, så tror jeg de hadde fått meg til å føle meg himla bra. Så jeg søker herved om å få byttet ut krystallene i hodet mitt med diamanter, og spar gjerne en til fingeren min også. (et kyss på hånden er behagelig, men en diamant,den varer evig...)

Helsa svikter og det er ikke rart jeg føler meg eldre. Bedre blir det ikke når min søster påpeker at , jeg siterer: "Det er stort sett gamle folk somfår krystallsyke" Yeah, digg, jeg er en oldings med krystaller på tur rundt omkring i mitt indre øre.. I dag prøvde legen å "riste" dem på plass, så nå er det bare å krysse fingrene og se hva som skjer, og om de plutselig blir til diamanter. Må jo være lov å håpe??

Baronessen