Sutringsfaktor....

I disse febertider, er det noe som stiger i takt med termometeret, nemlig sutringa. Om det er meg eller Vesla som sutrer, spiller ingen trille for vi er like ille (fint lite rim det der....!)

Men det er jo alltid verst å være på den mottagende enden av sutringa. Og i dag har det vært meg. for den stakkars lille prinsessa mi har feber og er virkelig ikke i form. Og med sykdom kommer ofte disse hvinene vi kaller sutring. At mora ikke er i form selv og full av feber, gjør det ikke noe lettere å motta disse hvinene...

Disse lydene er overkommelig på morgenen, når man enda er halvdau og ikke vet om man fortsatt drømmer eller faktisk er våken.. Lydene er fortsatt ignorerbare på formiddagen, for da har man jo så vondt i mammahjertet når lille gullet er syk.
Men konstant, vedvarende sutring får selv de mykeste mammahjerter til å hardne litt for ei stund....for når timene går mot ettermiddag og kveld, og lydene bare blir høyere og høyere, leeeengre og mer gjennomtrengende, DA begynner mamma og få nok!

Det hyles fordi maten er feil. Demonstranten sitter der og slenger på hodet i matforrakt (hvordan klarer hun det forresten, hadde hun hatt så vondt i hodet som meg akkurat nå hadde hun da sannelig holdt det i ro for å ikke gjøre vondt verre...) og kaster det som kastes kan rett i gulvet (takk skaper for at jeg har en "støvsuger" på fire bein som er altetende! )


Det hyles fordi det ikke er havfrue som går på barnetv! KRISE!!! og når mamma setter på barbie i et havfrueeventyr - da er den for skummel og farlig slik at den ikke kan ses på. ( Og dermed enda mere hyling når de skumle" tannfiskene" dukker opp på skjermen)

Det hyles fordi koppen er tom, fordi banse ligger i veien for stolen, fordi katta snuser på foten din...det hyles fordi ditt, det hyles fordi datt...

Jeg vet hun ikke er i form, og jeg gjør alt jeg kan for å trøste,mate,leke,kose og jeg har til og med lagd vafler til lunsj.Men ingenting er bra nok. (vaflene hjalp MEG litt da)

Det hyles på vei til badet, og under tannpussen. (puss puss så får du en suss, puss puss slik at mamma snaaaaart får en pause...)
Det hyles på vei mot soverommet, mens mamma henter bamsen og koseteppet, og det gjøres et tappert forsøk p¨å å hyle litt mens nattasangen pågår...

Men så: STILLE!!

Min stakkars sutreunge har sovnet...og det er stille i fjøset. Så kommer den dårlige samvittigheten fordi jeg sutrer over at ungen min har sutret i dag. Hun må jo få lov å være lei seg når hun er syk. Dakar! Jeg tar meg ei kald vaffel og spiser det bort. Sånn FY-mat pleier å funke på dårlig samvittighet har jeg hørt. Og så kan jeg begynne å sutre litt selv også. Dakar meg som er så syk!!