Singel er naturlig eller knust stein,
sortert i én størrelse. Nåvel, dette er vel kanskje ikke helt det jeg mener, men det er sånn det er skrevet på vår alles
kjære wikipedia.org. Singellivet er så naturlig som det å bli født, og man
føler seg som knust stein etter triste kjærlighetsbrudd.
Men selv etter 20-åra med fest og liv er det
fortsatt mennesker som holder seg single. Er dette fordi man er sære eller
fordi singellivet har noe særegent ved seg? Spør du meg, må jeg si at jeg
elsker frihetsfølelsen! Kunne dra ut med venner og venninner uten å føle at du
burde vært hjemme med kjæresten, og det å kunne gjøre akkurat det som passer en
uten at du må forklare alt mulig hjemme.
Jeg husker spesielt en gang jeg skulle ut på fest,
men som vanlig oppstod det en voldsom krangel med kjæresten og vips, der dro
venninnene mine mens jeg sitter aleine foran tv’en som en annen Bridget Jones,
mens Lonely Planet forsøker å få min fullstendige oppmerksomhet.....
Hvem assosierer vel ikke singellivet med en kveld
på byen, tilfeldig sex og frihetsfølelse du skal lete lenge etter? Det er blitt
mer og mer trendy å være singel og gå imot de forrige generasjonenes
prinsipper. For før var det slettes ikke trendy eller vanlig å være singel når
du var 25. 25-åringer før i tiden var gift og hadde kanskje allerede fått flere
barn. Det er ikke vanskelig å se at vi har forandret oss siden den tid. Nå
viser statistikker at giftemål ikke blir gjort før etter tredve, og barn, ja de
skal du rope lenge etter. Utdannelse og singellivet står i første rekke.
Frihetsfølelsen, uanhengigheten, vilt byliv og
fjernkontrollen for oss selv er noen av faktorene som gjør oss single så
lykkelig. Kanskje de neste generasjonen tar etter ossog går i våre fotspor? det
vises tydelig på alle mulige statistikker iallefall, at den single gruppen bare
stiger og stiger. Snart står det ikke lenger "ugift" på offentlige
papirer, men "singel". kanskje til og med "frivillig
singel"
Å
tusle rundt med bikkja på en søndag, omgitt av forelskede par som smiler og
småkysser, mens du selv er ufresh og fyllesyk etter gårdagens mislykkede bytur,
er ikke akkurat oppskriften på den ultimate lykken. Nei, da er det tross alt
best med en god armkrok og krype inn i, og noen som trøster deg og sier at du
med all rett har grunn til å synes synd på deg selv, for det ER faktisk synd på
deg, selv om det er selvpåført smerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar