Navnedag

Om foreldrene mine hadde spurt meg om min mening den dagen jeg ble født – da hadde jeg sagt at jeg ville hete Annie? Hvorfor det? Husker du ikke Annie som bodde på barnehjem? «det kommer en daaaaag – i mooooorgen, du må tro og håpe at i moooooorgen, blir det sooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooool» Vel, uansett, hun digga jeg stort da jeg var drittunge, og jeg er ganske sikker på at jeg ville valgt henne. Navnet utstråler håp og tro på fremtiden – det hadde vært noe det!

Men nei, Jeg heter Marita som 4448 andre i dette langstrakte landet. Og i utlandet kan de ikke engang uttale navnet mitt. Det er jeg sikker på at de hadde klart om jeg het Annie!

Navnet har mye å si for førsteinntrykket man får av folk – i den grad man får det med seg. Jeg vet ikke med deg, men jeg er som regel mest opptatt av å si mitt eget navn slik at jeg sjeldent får med meg hva den andre heter. Når jeg etter noen setninger finner ut om mennesket jeg nettopp håndhilste på er verdt å veksle noen flere ord med, ja det er da jeg gjerne spør igjen «EH…hva var det du sa du het igjen.. du ser, jeg er så dårlig på å huske navn» etterfulgt av en liten nervøs latter….

Uansett – førsteinntrykket ja… Det er som jeg sier, navnet har mye å si for hvilket førsteinntrykk folk får av deg. Om du heter Linn og hilser på meg, ja da må jeg bare beklage! Alle som heter Linn er dumme. Veldig dumme! Di mobber og er frekke, og har lite mellom ørene. Jeg kommer til å bli sint på deg, og kanskje uten grunn, men du heter faktisk det samme som den dummeste og mest idiotiske personen jeg noen gang har møtt. Jeg ville også forberedt meg på en irritert Marita dersom du heter Malin, Espen eller Fredrik også. Det er nemlig identiteter som jeg godt kunne tenkt meg å testet ut knyttneven på.

Heter du derimot Kristian ville jeg vært litt forsiktig. Kristian var min gulerot gjennom hele ungdomskolen. Hver dag gikk jeg etter Kristian på vei til skolen med siklet hengende i munnviken og øynene klistret i ryggen hans. Men kjipe Marita ble aldri lagt merke til. Om det er en singel desperat Kristian som leser dette, kan du være så snill og ringe 1880 og få telefonnummeret mitt? Det er bare 4448 Marita å velge mellom, regner med å høre fra deg innen mandag. For øvrig hadde Kristian en tvillingbror som het Frank også, så er du i besittelse av det navnet er du også aktuell.

Jeg er sikker på at du er slik som meg, legger alle med samme navn i samme bås og tror de har samme personlighet. Derfor forstår jeg de som ønsker seg et annet navn. Navneloven ble innført i 2003 til stor glede for de som het Ulf-Raymond, Magda-Helene og andre mobbefremkallende navn.

Anyway, i dag er min navnedag og det er derfor jeg plutselig får tanker vedrørende identitet. Min mor var på røret tidligere i dag, og sa at hun var så fornøyd med navnene hun hadde gitt side barn. Kim, Marita, Lena og Maylèn. Vel, det kunne vel vært verre? Jeg er visstnok oppkalt etter en svensk svømmer. Betyr det at jeg må begynne å svømme nå?

Gratulerer med navnedagen til alle 4448 Marita ‘er i Norges land!

- Baronesse Von Krogh-