Det eneste her i livet som vi med sikkerhet ikke kan
unnslippe er døden. Men før man dør blir man gammel. I alle fall de fleste av
oss.
Den generelle oppfatningen er at livets toppunkt er
tjueårsalderen. Derfra går det bare nedover, mens årene spretter opp. Jo lenger
du kommer fra toppunktet dess verre er det å holde seg ung. Man prøver
forgjeves å klamre seg fast i tjueårene, men til liten nytte. Snart runder man
tredve og det er bare å starte inn hamstringen av rynkekremer, hårfarging og
fjortisbukser. Herfra gjelder det å holde seg så ung som mulig før livet er
kjørt.
Et saftig eple kan råtne på rot i løpet av ei natt. Når man
blir gammel så råtner man opp, kroppen legger ikke skjul på at et langt liv
snart er ferdig levd, og belønner deg med små nette striper rundt omkring i
ansiktet. Jeg måtte ta en ekstra titt i speilet i dag morges, 08.19 (jeg ble
født 08.18…) – og der, ved øynene, midt i panna…de poppet frem omtrent mens jeg
stod der…rynkene har kommet – og de har kommet for å bli. Ikke nok med det, de
har visst tenkt å formere seg også har jeg hørt. Som kaniner…. Med andre ord –
i går kveld var jeg et saftig eple, i dag…….er jeg 30!
Det er veldig hipt å være ung, likevel er det flere og flere
av oss gamle. Dette er nok resultatet av et langvarig sosialdemokratisk
styresett. Vi har det for godt. Så godt at vi suger oss fast i den klumpete
havregrøten på gamlehjemmet, og jobber mot tallet 100 slik at vi kan bli
avbildet i lokalavisen en siste gang.
Hvorfor er det så flaut å bli gammel når flertallet faktisk
er over femogtredve? (wohooo! Jeg er jo ung!!) Ønsket om å være ung gjør at vi
dekker oss med alle mulige produkter for å gjøre oss attraktive for det
motsatte kjønn. Bøttevis av kremer, operasjoner og liknende er blitt et tilbud
vi eldre ikke venter lenge med å prøve ut.
Estetique selger som aldri før, og privatklinikker som
utfører ansiktsløft, brystløft og fettsuging har nå fått så god råd at de kan
sende sine ansatte til Svinesund hele 2 ganger i måneden!
Snart er det vel ingen igjen av vår gamle lubne bestemor med
forkle på, som alltid hilser på deg med sitt største smil og et kamfer drops
når du kommer til den ukentlige søndagsmiddagen. Før du vet ord av det så
dropper hun syklubben på lørdagskveldene til fordel for 21+ på Kick. Det kommer
aldri til å bli det samme å gå til byen sammen med bestemor når hun tar deg med
på kebabsjappa istedenfor på Ole Hansens bakeri.
Nei, nå er det nok. Bort med kremen, sminken og andre
fjollete ting. På med joggisen og mitt naturlige ytre. Vekk med push up og hold
in. Håret får henge der det treffer,
øynene får se ut som de gjør fra naturens side, og det samme med resten av
kroppen. Nå må jeg vel klare å finne noen som liker meg for den jeg er?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar