Plastposer

Jeg er alltid tom for plastposer! Jeg har gjentatte ganger faktisk måttet kjøpt plastposer på butikken for å ha noe å putte søpla i inni kjøkkenbenken. Min søster hever et øyebryn og sier at hun pleier å kaste dem fordi hun har så mange. Hvor i alle verden blir dem av?

Måtte ty til en søppelsekk i går da jeg skulle kvitte meg med avfall, men den får naturligvis ikke plass i kjøkkenbenken.. Resultatet blir da at den blir stående midt på gulvet, noe som ikke synes å være veldig pent. Ikke passer den inn til resten av interiøret heller, på tross av den sorte fargen.

Mon tro om jeg står opp i søvne og kvitter meg med plastposene? Dette grunnet min barndoms traume når det gjelder disse. Jeg var livredd plastposer da jeg var liten fordi min mor gjentatte ganger fortalte med at de var livsfarlige. Jeg skjønte jo ikke da at det var dersom en trakk dem over hodet og klemte til…! Jeg bare regnet med at de ville komme løpende mot meg, med de onde REMA-bokstavene lysende mot meg, ta sats, hoppe opp og bite av meg hodet eller en annen sentral kroppsdel.  Det ødela hele barndommen min.  Jeg turte ikke gå ut å leke sammen med de andre barna på høsten fordi det var så mange plastposer som fløy rundt omkring. Det var jo ekstra farlig ettersom de fløy, da trengte de jo ikke engang ta sats, men bare fly rett på meg bakfra, uten advarsel!

I dag har jeg et mere normalt forhold til plastposer. Jeg er ennå ikke veldig glad i dem, men kan omgås dem uten for store panikkanfall.  Noen ganger kjefter jeg på dem, som de gangene jeg har lastet dem litt for full og de ryker, slik at jeg må ligge på alle fire å plukke opp matvarene mine fra bakken.  Eller når jeg ikke klarer å holde hunden fra å bite dem sønder og sammen på jakt etter matrester etter at de er fullpakket og satt i gangen – klare for sin neste ferd til søpla. Ja for slik er jeg dessverre – setter dem i gangen først, for så å ta dem med ut når jeg skal ta en sigg. Dette på tross av at søpla står rett utenfor inngangsdøren…

Uansett, jeg har innsett at de faktisk er ganske nyttige, og når man ikke har en så er det faktisk et reelt problem. Så nå må jeg få min søster til å slutte å kaste sine, og i tillegg be om ekstra når jeg handler – så skulle der vel være en sannsynlighet for at jeg har noe å putte søpla oppi fremover.

Er ved godt mot!

Baronessen!