Det er ikke mye som kan sammenliknes med gleden av et nys! Et nys kan hjelpe til med å vekke deg, når du sitter 5`te timen på overtid på jobb og har mest lyst til å hjem å krype under dyna. Det kan løsne opp tette nesebor, sende en iling gjennom kroppen og hindre ulumskheter å komme inn i nesen. Når jeg kjenner et snev av kløe inni nesa, blir jeg fylt med fryd, vel vitende at om få strakser vil alle mine indre organer slutte å fungere et brøkdels sekund. For det er det som skjer når en nyser, og kanskje det er nettopp derfor det er så deilig? At du er på kanten av liv og død uten å egentlig vite om det?
Jeg har lest at når en nyser så sender man partikler ut av nesen i en fart på over 160 km/t. Tenk på det du! Tenk hvor kult det hadde vært å være den partikkelen som fyker ut av nesen som et olja lyn! Det vil få de sykeste berg-og-dal-banene til å virke som en dampveivals i forhold! Det kunne jeg virkelig tenkt meg å gjort, med fallskjerm selvsagt, har jo lite lyst å møte en hard overflate i den farten! Det blir nesten som basehopping bare at en ikke trenger å ta sats selv, kroppen gjør det for deg!
Men halve morroa med basehopping er jo å kaste seg utenfor av egen maskin , for å så åpne fallskjermen og dale ned til bakken. Ikke at jeg vet med sikkerthet, har nemlig aldri prøvd basehopping, men kan jo bare anta det. Tenk så deilig å bare fyke ned fra himmelen og se jorda nærme seg og bli større og større for hvert sekund. Og når du lander så kjenner du at det klør i nesten og løfter hodet og ser mot sola (ja for det hjelper faktisk å se opp, ikke i lyset som mange tror for det har ingenting å si.. Nei, man må se oppover, for da åpner tårekanalene seg og man får lettere til å nyse.) og lever på kanten av stupet enda en gang, idet du sender partikler ut av nesen i en voldsom fart, nærmere bestemt 160 km/t!
-Baronessen-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar