I så fall er du av de heldige vil jeg våge å påstå. Ikke fordi det nødvendigvis er en god ting å jakte på noe å trøyte tiden med, men fordi et overskudd av tid er den mest gullkantede luksusvaren du kan finne for tiden. Hvordan kan det ha seg at noe så lite håndgripelig og ubestemmelig som tid, kan være nettopp det enkelte ønsker seg aller mest?
Jeg sjekka Wikipedia i dag, for å se om det kunne gi meg noe svar:
"På samme måte som vi kan måle en lengde som avstanden mellom to punkter, kan vi måle tid som differansen mellom to tidspunkter."
Ja vel, det var i alle fall et skritt på veien. Den differansen som er mellom et tidspunkt og et annet er det som er så fryktelig viktig. Tiden for en viktig hendelse i livet - tiden for en annen viktig hendelse i livet = et tidsrom av stor betydning. Dette tidsrommet er det vi har til rådighet da vi skal utføre alle våre viktige oppgaver og funksjoner, og perioden mellom de viktige hendelsene ser ut til å bli kortere for hver dag som går. Ser man litt nærmere på det utsagnet over, vil man se at det likner til forveksling på en matematisk formel. I matematikken er regning med differanser både håndgripelig og bestemmelig. Tenk hvis en person da ville vært i stand til å sette seg ned, faktorisere, kvadrere og multiplisere tiden vår. Faktorisere livet vårt slik at vi fant nøyaktig den tiden vi har til rådighet, og deretter kvadrere den slik at vi fikk utrolig mye mer tid. Tenk deg bare (livet ditt)2. Ville ikke det vært fantastisk? Men slik er det nå bare en gang ikke.
"Jeg tenker aldri på fremtiden. Den kommer tidsnok." Albert Einstein
For et flott sitat tenker du i det du fanger det opp på baksiden av dagens avis mens du strener av gårde til noe fryktelig viktig, med et rykende pappkrus med en dobbel baristaens latte med tiramisu to go i hånden. Du tygger på ordene et par sekunder før de svelges ned med bollen som fulgte med kaffen, og du slenger deg ned akkurat tidsnok til tidligere nevnte, fryktelig viktige, ærende. Det er sannelig noe jeg skal notere ned i planleggeren slik at jeg ser det da jeg åpner den.
Jeg skal så visst ikke bli av de menneskene som bekymrer seg over alt som skjer i fremtiden. Jeg er ung, urban og lever i nåtiden. Du åpner planleggeren og finner frem en penn. Men hvor skal jeg skrive det ned? Sidene er krøllete av store mengder blekk som forteller deg nøyaktig hvordan de neste tre månedene i livet ditt kommer til å se ut. Oi, det minner deg på at du må huske å hente arbeidsplanen frem til påake, og tretti sekunder senere har avisen og sitatet forsvunnet ned i papirkurven.
Egentlig har jeg ikke tid til å skrive dette innlegget. Jeg kjenner at det så smått rykker litt i foten da jeg sitter og skriver, og føler at resten av denne dagen kommer krypende oppover nakken min. Er dagen allerede over? Nei. Men allikevel kjennes det sånn ut. Innen jeg er ferdig med å skrive har det gått en mengde, la meg kalle den x, med tid. Etter det vil det gå x tid til de andre mailene, x tid til middag, 2x tid til tur med bikkja, og x tid til å snakke med vennene mine på dataen og se på tv.
For å gå tilbake til definisjonen jeg fant i leksikonet. "(…) kan vi måle tid som differansen mellom to tidspunkter". Da er det snakk om differansen mellom nå, og starten på arbeidsdage i morgen. Jeg er oppe i 6x med tid som jeg er opptatt, noe som etter min oppfatning tilsvarer hele denne dagen. Tenk hvis jeg da skulle bruke 3/2 x, eller 2x med tid på dette innlegger isteden. Panikken er ikke forferdelig langt unna da jeg forstår hva dette innebærer. Det er det rett og slett ikke tid til! Effektiv nå! Produktiv nå! Utslitt nå.
"Ta tiden til hjelp". "Tiden leger alle sår". Slike utsagn har alltid pleid å virke beroligende. De får deg til å tenke at uansett hvor håpløst noe kunne virke vil tiden hjelpe deg. Vel, det virker faktisk ikke sånn mange ganger. Jeg kan beskrive mange situasjoner hvor fraværet eller mangelen på tid har gjort ting enda verre enn det allerede var.
For eksempel sitter man en helg, endelig litt fritid fra det du vanligvis driver med. Man kjenner hvor utrolig godt det vil gjøre med fri fra mas og stress, og gleder seg til å bare nyte en stor mengde tid et par dager. Denne følelsen beruser i noen korte øyeblikk helt til man kommer på at forresten, det var da 14 ting du hadde planlagt eller utsatt til helgen, nettopp fordi du ikke har hatt tid i uka. Greit nok tenker du, jeg har jo faktisk anledning til å få gjort det unna og samtidig få tid til handling, venner, en fest og litt til før helgen er omme. Sent søndag kveld legger du deg, svært fornøyd med at du har rukket alt. Ikke bare har du vært sosial med menneskene rundt deg, men du har også vært effektiv og produktiv! Men igjen er du utslitt.
Over de siste dagene, ukene, månedene har det vært forsvinnende få øyeblikk med komplett stillhet og ingen verdens ting å gjøre. Kjedelig? Mulig. Men definitivt utrolig nødvendig.
Så jeg har et ønske for tiden som kommer: Å sitte på en kafé, med avisen til noen som ikke rakk å lese den, drikke en kopp kaffe i et krus som gjør det umulig å ta den med noe annet sted enn der jeg sitter, og mange x-er med tid som jeg kan bruke på absolutt, altoppslukende, ingen verdens ting.
Ærbødigest
Baronesse Von Krogh
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar