Hodet og kroppen krangler. Hodet vil gjerne være frisk men kroppen er helt overbevist om at det er in og være ute av seg,med det resultat at den produserer langt flere avfallstoffer enn nødvendig. Nesa mi renner som den værste allerginese på våren, bihuler er tette og leddene verker. Det er i det hele tatt veldig synd på meg...synes jeg selv da. Jeg er vel neppe døden nær, enda...har nok en dag eller to igjen vil jeg tro.
Det er ufattelig hvor mye enegi alle rundt en har, når en selv ligger å hoster og harker på sofan. Vesla for eksempel har hatt sukke-rsjokk i hele dag, på tross av at hun ikke har fått sukker engang. Halvdelen har såpass med energi at han klarer å karre seg ned på jobb på en søndag. Energi eller bare dummhet? Skal ikke hviledagen holdes hellig? Jeg har iallefall hvilt!
Så kommer svigerfar på døren uten forvarsel. Vi fikk noe kjøtt og bacon, og det er vel og bra det, men når du ligger på sofan klokken ett på formiddagen i bare pysj, og ikke har gjort noe annet forsøk på å fikse på utseendet bortsett fra å ta AV sminken, vel, da føler en at en har hatt bedre dager...!
Jeg får ikke engang lukket døren før telefonen kimer, og i andre enden har vi en skravlesyk mor. Det blir noen ja og ha før jeg klarer å formidle at jeg faktisk ikke orker å prate og får lagt på. Da setter bikkja øya i meg og lurer på om vi snart skal på tur.Tur?? TUR?? faktisk det siste jeg har tenkt på i dag! Jeg setter bikkja ut i bånd og legger meg på sofan igjen. Har aktivisert vesla med noen tegnesaker så kanskje en kan klare å få lukket øya i 10 minutter iallefall. Dengang ei, her er det bare å begynne å kle barbiedukker. Om ikke annet så var det en stillesittende aktivitet..
Men halvdelen kommer hjem, lager biff og fløtepoteter og plutselig så føler jeg meg ikke så syk likevel. Joda, nesa er fremdeles tett, halsen sår og formen slapp, men når en får lov til å sitte i ro å slappe av, ja da gjør det faktisk ingenting!
-Baronessen-
2011/10/30
2011/10/27
A4 (nope...ikke papirark..)
Har sittet å skumlest andres blogger der di skriver om livet, barna,mannen,huset og interiør. Vel... hvorfor skriver jeg ikke om sånt? Hvorfor skal jeg det. Livet mitt er jo helt A4. meo kjedelig. La oss ta en kjapp oppsummering:
Mandag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
Tirsdag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
Onsdag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
...Noen som skjønner tegninga?? Det er rett og slett ikke interessant. Joda, jeg er ustyrtelig glad i havdelen, savner datteren min når hun er en halvmeter unna, og er glad for det livet jeg har! (sånn rent bortsett fra den Lotto-gevinsten vi har snakket om...) Men det er ikke noe å skrive om...eller iallefall,ikke å blogge om.
Vel, å blogge om kø og annet fjas, er vel ikke akkurat kjempeinteressant heller, og det er jo faktisk ikke sikkert noen orkerå ta seg bryet med å lese bloggen heller, men det er et tidsfordriv når man har vært innom alle andre sider på nettet. Som nå for eksempel, må jeg vente til kl 23.10 (les: klokken er 22.49 i skrivende stund) med å se ferdig en episode med Greys Anatomy. Dette fordi jeg nekter å gi ei krone av min ellers så skrale lommebok for å se på web-tv. Og jeg har brukt mine 72 minutter i denne omgang... Så nå venter jeg...og derfor kommer det nok et meningsløst innlegg på bloggen min...
Sånt skjer. Tror jeg heller tar en kreftpinne gitt....
Baronessen
Mandag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
Tirsdag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
Onsdag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
...Noen som skjønner tegninga?? Det er rett og slett ikke interessant. Joda, jeg er ustyrtelig glad i havdelen, savner datteren min når hun er en halvmeter unna, og er glad for det livet jeg har! (sånn rent bortsett fra den Lotto-gevinsten vi har snakket om...) Men det er ikke noe å skrive om...eller iallefall,ikke å blogge om.
Vel, å blogge om kø og annet fjas, er vel ikke akkurat kjempeinteressant heller, og det er jo faktisk ikke sikkert noen orkerå ta seg bryet med å lese bloggen heller, men det er et tidsfordriv når man har vært innom alle andre sider på nettet. Som nå for eksempel, må jeg vente til kl 23.10 (les: klokken er 22.49 i skrivende stund) med å se ferdig en episode med Greys Anatomy. Dette fordi jeg nekter å gi ei krone av min ellers så skrale lommebok for å se på web-tv. Og jeg har brukt mine 72 minutter i denne omgang... Så nå venter jeg...og derfor kommer det nok et meningsløst innlegg på bloggen min...
Sånt skjer. Tror jeg heller tar en kreftpinne gitt....
Baronessen
Hvem,hvor og hvordan på julaften...?
Det å være såkalt skilsmissebarn (nuvel, blir vel definert som voksen jeg når da men hjelper lite når en har foreldre i hytt og pine, skilsmissebarn it is! ) er alltid like utfordrende.
Med en pappa her, og en annen pappa der, to mødre og en dobbel dose besteforeldre, tanter, onkler, kusiner, fettere og oldeforeldre. Det er alltid en stor fryd når folk spør om familien min: - Hvem er det du skal i bursdag til i helgen da? - Altså, jeg skal i bursdag til, "kusinen" min på en måte, du skjønner, svogeren til stemoren min har ei datter, som egentlig ikke er niesen til stemoren min fordi han er skilt, så søsteren til stemoren min er ikke mammaen hennes, men som samtidig er stemoren min tanta, på en måte, så jeg skal liksom til "kusinen" min da. Det ender opp med at de som spør står foran meg som et stort spørsmålstegn og rister på hodet. Herregud, så rar du er tenker jeg! Har du ikke skilte foreldre eller??
Bedre blir det iallefall ikke når jeg blander inn dobbeltsøskenbarn også. Der min morssøster og min fars bror har fått barn sammen. På dette stadiet har folk gått, de orker ikke høre engang.
Stor-familien er ikke lenger stor, den er enorm!
I julen gjør jeg ikke annet enn å spise. Først skal jeg til den ene bestemoren, så til den andre, så til mormor nr 1, så til nr 2, tantene mine skal ha middag, og med en dobbel dose av dem også, blir det ganske mange julepølser til slutt. Jeg har med dette som bakgrunn endelig funnet svaret på gåten om hvorfor det er så mange overvektige barn... Jepp, nettopp av den enkle årsak at foreldre ikke klarer å holde sammen, og skal fordoble familiekretsen, slik at det blir dobbelt så mange middager å dra på og enda flere besteforeldre som vil presse i deg medisterkaker til det tyter ut av ørene dine.
Men mitt problem i julen er jo faktisk hvor en skal være..(om en da ser bort fra de enorme mengder med julegaver man skal kjøpe..) Vi har prøvd å dele oss i tre da det er så mange å gjøre til lags. Pappa og stemor, Mamma og stefar, og sist men ikke minst, svigers, som utrolig nok enda er gift med "rette" vedkommede.
I år er det mammas jul, men ettersom SAS er villig til å ta den nette sum av 18 000 (!!!) for å få oss oppover, utgår dette fra budskjettet, som er oversprengt som det er og fremdeles ligger med intravenøs næring. Opphavet er skuffa naturligvis, for dette er tredje jula vi lover vi skal komme men ikke kommer. Men jeg har enda til gode å vinne i Lotto (må flytte til Verdalen! ), så slik må det dessverre bli...
Svigers inviterer, og det gjør pappa også. Så gudene vet hvor vi havner. Tror jeg setter en gran inn i min egen stue i år, så sitter vi hjemme. Da slipper en iallefall å drasse med seg gavene fra A til B - for så tilbake til A igjen..
Vel, er jo en stund til enda, selv om det faktisk ligger noen innkjøpte julegaver i skapet allerede....
_Baronessen_
Med en pappa her, og en annen pappa der, to mødre og en dobbel dose besteforeldre, tanter, onkler, kusiner, fettere og oldeforeldre. Det er alltid en stor fryd når folk spør om familien min: - Hvem er det du skal i bursdag til i helgen da? - Altså, jeg skal i bursdag til, "kusinen" min på en måte, du skjønner, svogeren til stemoren min har ei datter, som egentlig ikke er niesen til stemoren min fordi han er skilt, så søsteren til stemoren min er ikke mammaen hennes, men som samtidig er stemoren min tanta, på en måte, så jeg skal liksom til "kusinen" min da. Det ender opp med at de som spør står foran meg som et stort spørsmålstegn og rister på hodet. Herregud, så rar du er tenker jeg! Har du ikke skilte foreldre eller??
Bedre blir det iallefall ikke når jeg blander inn dobbeltsøskenbarn også. Der min morssøster og min fars bror har fått barn sammen. På dette stadiet har folk gått, de orker ikke høre engang.
Stor-familien er ikke lenger stor, den er enorm!
I julen gjør jeg ikke annet enn å spise. Først skal jeg til den ene bestemoren, så til den andre, så til mormor nr 1, så til nr 2, tantene mine skal ha middag, og med en dobbel dose av dem også, blir det ganske mange julepølser til slutt. Jeg har med dette som bakgrunn endelig funnet svaret på gåten om hvorfor det er så mange overvektige barn... Jepp, nettopp av den enkle årsak at foreldre ikke klarer å holde sammen, og skal fordoble familiekretsen, slik at det blir dobbelt så mange middager å dra på og enda flere besteforeldre som vil presse i deg medisterkaker til det tyter ut av ørene dine.
Men mitt problem i julen er jo faktisk hvor en skal være..(om en da ser bort fra de enorme mengder med julegaver man skal kjøpe..) Vi har prøvd å dele oss i tre da det er så mange å gjøre til lags. Pappa og stemor, Mamma og stefar, og sist men ikke minst, svigers, som utrolig nok enda er gift med "rette" vedkommede.
I år er det mammas jul, men ettersom SAS er villig til å ta den nette sum av 18 000 (!!!) for å få oss oppover, utgår dette fra budskjettet, som er oversprengt som det er og fremdeles ligger med intravenøs næring. Opphavet er skuffa naturligvis, for dette er tredje jula vi lover vi skal komme men ikke kommer. Men jeg har enda til gode å vinne i Lotto (må flytte til Verdalen! ), så slik må det dessverre bli...
Svigers inviterer, og det gjør pappa også. Så gudene vet hvor vi havner. Tror jeg setter en gran inn i min egen stue i år, så sitter vi hjemme. Da slipper en iallefall å drasse med seg gavene fra A til B - for så tilbake til A igjen..
Vel, er jo en stund til enda, selv om det faktisk ligger noen innkjøpte julegaver i skapet allerede....
_Baronessen_
2011/10/11
Home sweet home!
Borte kan godt være bra det, men hjemme er nå engang uansett best!
Vi er kommet vel hjem fra en uke i norges naturskjønne øygruppe, Lofoten, og det er godt å være tilbake i Kristianby igjen.
Vi bestilte spontantur til det kalde Nord før helgen og satte kursen mot flyplassen allerede Mandag etter. Vi leverer inn billetten og får utdelt et såkalt, Boarding Pass, som gjør at du kan spasere over i flyet. Simpelt tenker vi?
Etter en behagelig tur inn rulledøren etter siste kistespiker før flyet, promenerer jeg sakte men sikkert forbi flyplassens eneste kiosk, som vel og merke ligger UTENFOR sikkerhetskontrollen.
- Det hadde vært god med en liten forfriskning, hadde det ikke? Tenker jeg med deg selv og bestemmer meg for å ta turen inn i kiosken.
I disken møter jeg et menneske som antageligvis en helt normalt oppegående person, og legger den nye Imsdal med pære og ingefær på disken, som du for litt siden tok i fra kjøleskapet. Ettersom denne koster nærmere 30 kr, kan det ikke regnes som årets pangkjøp, derimot som et av de mer begredelige. Jeg smiler stivt til kassereren og promener videre.
Køen til sikkerhetskontrollen på Kjevik er som oftest svært, svært kort, og tærer ikke spesielt på tålmodigheten. Som alltid må man ta ut alt man har i lommene, og legge det i en blå boks som kjøres igjennom en slags scanner, sammen med resten av håndbagasjen. Det neste blir å gå igjen kroppsskanneren, for å sjekke at man ikke har en rakett i innerlomma, eller en pistol i buksesmekken, sistnevnte et fenomen gjort kjent av rapperen 2pac.
- PIP PIP!!
Jeg har ingen rakett i innerlomma (som jeg kan huske iallefall..), men derimot et belte som har en liten metal beltespenne, og får da beskjed om gå tilbake, legge beltet i en ny blå boks, sende det igjennom skanneren, for så å gå igjennom igjen.
- PIP PIP!!
- Hva er det nå da? Spør jeg høflig til en av securitas-vaktene.
Vakten peker på nyinvesterte stilett-skoene mine, og jeg går lettere frustrert tilbake igjen og gjennomfører den samme prosessen med den blå boksen. Plutselig ser den andre securitasvakten, som står bak skranken, strengt på meg og begynner å plukke ut ting etter ting fra barnehagesekken til vesla.
Vi er nå en lekesaks, en lipgloss, en pinsett og en Imsdal med pære ingefær fattigere. Di nyere reglene sier at ting som brukes som våpen, eller væsker som har over 100ml må legges i egne poser for at du skal få lov til å få det med deg videre. Siden jeg ikke har noen poser av den typen, og securitasvaktene har gått tom, blir tingene mine kastet.
Endelig er du igjennom, og du ser på klokka:
17.30
En time har du altså brukt på å ”klargjøres” til å få lov å reise via lufta.
Etter å ha blitt ropt opp på speakeren at du må ankomme gate 18, leverer du boarding passet til flyvertinnen og stiger om bord på Norwegian-flyet fra Kristiansand til Gardermoen, og Roald Amundsen smiler bredt til deg fra sin posisjon på bakvingen på flyet.
Turen gikk etter planen, og det er sannelig ikke alltid den gjør det. Vesla var upåklagelig på flyturene, med uanntak av turen hjem der hun var i overkant trøtt og holdt på å le seg ihjel av en fløyte hun holdt på med i over en time! (en sånn jeg i min egen ungdom fikk til bursdager og 17 mai som man blåser i og så ruller det en sånn papirremse ut)
Selve fløyta var heldigvis ødelagt, men ungen lo så høyt at det var umulig for alle som hadde tenkt å ta seg en høneblund på kveldsflyet å få det til. Da hun i tillegg akkompagnerte med en blanding av Bæ Bæ lille lam, introen til mummitrollet og Franklins Bom Bom Bom Bom Bombadilla life (har du hørt denne sangen har du den i hodet resten av livet..og LUR som jeg er har jeg selvfølgelig i et svakt øyeblikkklart å lære min datter nettopp denne sangen..eller strofen da, ettersom det er det eneste jeg husker selv..) tok det helt av!Fikk noen stygge blikk, men må vel være bedre at ungen ler enn at hun griner? Vesla selv fikk iallefall trimmet magemusklene, og pondusen trengte det nok. Kanskje six-packen kommer frem snart om vi beholder fløyta?
Dro hjem med god samvittighet da jeg har klart å komprimert og gjort plass til en rekke besøk hos bestemødre og andre pliktbesøk. En uke er kort tid, men vi fikk det da til likevel, og godt er det, for det blir en stund til neste gang, da kontoen ligger med intravenøst og ikke har utsiker til å bli bedre i månedene fremover.
Det var godt å komme inn sin egen dør, kjenne lukten av sitt eget hjem innblandet med en myk duft av grønnsåpe (flinke mannen min! ) og slippe fra seg kofferter og annet habengut
ut på gulvet, ta en dusj og krype rett til køys etter en reise på 9 timer!
Home sweet home sier jeg bare!
Baronesse Von Krogh
Vi er kommet vel hjem fra en uke i norges naturskjønne øygruppe, Lofoten, og det er godt å være tilbake i Kristianby igjen.
Vi bestilte spontantur til det kalde Nord før helgen og satte kursen mot flyplassen allerede Mandag etter. Vi leverer inn billetten og får utdelt et såkalt, Boarding Pass, som gjør at du kan spasere over i flyet. Simpelt tenker vi?
Etter en behagelig tur inn rulledøren etter siste kistespiker før flyet, promenerer jeg sakte men sikkert forbi flyplassens eneste kiosk, som vel og merke ligger UTENFOR sikkerhetskontrollen.
- Det hadde vært god med en liten forfriskning, hadde det ikke? Tenker jeg med deg selv og bestemmer meg for å ta turen inn i kiosken.
I disken møter jeg et menneske som antageligvis en helt normalt oppegående person, og legger den nye Imsdal med pære og ingefær på disken, som du for litt siden tok i fra kjøleskapet. Ettersom denne koster nærmere 30 kr, kan det ikke regnes som årets pangkjøp, derimot som et av de mer begredelige. Jeg smiler stivt til kassereren og promener videre.
Køen til sikkerhetskontrollen på Kjevik er som oftest svært, svært kort, og tærer ikke spesielt på tålmodigheten. Som alltid må man ta ut alt man har i lommene, og legge det i en blå boks som kjøres igjennom en slags scanner, sammen med resten av håndbagasjen. Det neste blir å gå igjen kroppsskanneren, for å sjekke at man ikke har en rakett i innerlomma, eller en pistol i buksesmekken, sistnevnte et fenomen gjort kjent av rapperen 2pac.
- PIP PIP!!
Jeg har ingen rakett i innerlomma (som jeg kan huske iallefall..), men derimot et belte som har en liten metal beltespenne, og får da beskjed om gå tilbake, legge beltet i en ny blå boks, sende det igjennom skanneren, for så å gå igjennom igjen.
- PIP PIP!!
- Hva er det nå da? Spør jeg høflig til en av securitas-vaktene.
Vakten peker på nyinvesterte stilett-skoene mine, og jeg går lettere frustrert tilbake igjen og gjennomfører den samme prosessen med den blå boksen. Plutselig ser den andre securitasvakten, som står bak skranken, strengt på meg og begynner å plukke ut ting etter ting fra barnehagesekken til vesla.
Vi er nå en lekesaks, en lipgloss, en pinsett og en Imsdal med pære ingefær fattigere. Di nyere reglene sier at ting som brukes som våpen, eller væsker som har over 100ml må legges i egne poser for at du skal få lov til å få det med deg videre. Siden jeg ikke har noen poser av den typen, og securitasvaktene har gått tom, blir tingene mine kastet.
Endelig er du igjennom, og du ser på klokka:
17.30
En time har du altså brukt på å ”klargjøres” til å få lov å reise via lufta.
Etter å ha blitt ropt opp på speakeren at du må ankomme gate 18, leverer du boarding passet til flyvertinnen og stiger om bord på Norwegian-flyet fra Kristiansand til Gardermoen, og Roald Amundsen smiler bredt til deg fra sin posisjon på bakvingen på flyet.
Turen gikk etter planen, og det er sannelig ikke alltid den gjør det. Vesla var upåklagelig på flyturene, med uanntak av turen hjem der hun var i overkant trøtt og holdt på å le seg ihjel av en fløyte hun holdt på med i over en time! (en sånn jeg i min egen ungdom fikk til bursdager og 17 mai som man blåser i og så ruller det en sånn papirremse ut)
Selve fløyta var heldigvis ødelagt, men ungen lo så høyt at det var umulig for alle som hadde tenkt å ta seg en høneblund på kveldsflyet å få det til. Da hun i tillegg akkompagnerte med en blanding av Bæ Bæ lille lam, introen til mummitrollet og Franklins Bom Bom Bom Bom Bombadilla life (har du hørt denne sangen har du den i hodet resten av livet..og LUR som jeg er har jeg selvfølgelig i et svakt øyeblikkklart å lære min datter nettopp denne sangen..eller strofen da, ettersom det er det eneste jeg husker selv..) tok det helt av!Fikk noen stygge blikk, men må vel være bedre at ungen ler enn at hun griner? Vesla selv fikk iallefall trimmet magemusklene, og pondusen trengte det nok. Kanskje six-packen kommer frem snart om vi beholder fløyta?
Dro hjem med god samvittighet da jeg har klart å komprimert og gjort plass til en rekke besøk hos bestemødre og andre pliktbesøk. En uke er kort tid, men vi fikk det da til likevel, og godt er det, for det blir en stund til neste gang, da kontoen ligger med intravenøst og ikke har utsiker til å bli bedre i månedene fremover.
Det var godt å komme inn sin egen dør, kjenne lukten av sitt eget hjem innblandet med en myk duft av grønnsåpe (flinke mannen min! ) og slippe fra seg kofferter og annet habengut
ut på gulvet, ta en dusj og krype rett til køys etter en reise på 9 timer!
Home sweet home sier jeg bare!
Baronesse Von Krogh
Abonner på:
Innlegg (Atom)