Nå er jeg telefon-laus..jeg hater å være uten telefon. Føler liksom at hele verden vil ha fatt på meg, men om jeg setter i sim kortet i en annens telefon er det gjerne bare reklamemeldinger som tikker inn uansett... Vet fakstisk ikke om sin kortet mitt fungerer engang, ikke prøvd det enda. Kanskje det også tok kvelden under "kokinga"...
Hvordan gikk dette til? Vel, nå skal dere høre.. Jeg stod opp med Julie i morges på hytta, ettersom det var "min" morgen (vi er flinke sånn, jeg og halvdelen, og har annenhver morgen/natt slik at en vet hva en har å forholde seg til dersom en ble lysten på å skeie ut eller no..;) ). Da vi fant ut at det var på tide for halvdelen selv å komme seg på beina, oste vi inn på soverommet for å vekke han. Min telefon lå da i senga, (fullt brukbar!!) og for å berge den fra lille klåfinger (les: Min datter) la jeg den på det eneste stedet jeg så tilgjengelig, nemlig oppi nattlampa (sånn av den gamle typen som man kan vippe skjermen opp og ned alt ettersom om man vil ha lyset oppetter veggen eller rett ned på boka etc..)
Lampa har etterhvert blitt slått på. Om det var meg, sambo eller vesla vites ei, men det har heller ingen betydning. Jeg fant den igjen da jeg skulle rydde og vaske for å gjøre hytta klar til vi skulle reise, og det var ca 4 timer senere. Jeg klarte da ikke engang å ta på telefonen uten et håndkle rundt neven, og det sier vel sitt... Tviler på at nymotens toutch telefoner er lagd for å tåle slikt, og der fikk jeg altså rett... Blæh!
Blond? Jeg? Næhhæi!!
-Baroblondie-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar