De smarte handler på Rema...

Her om dagen gikk jeg på Rema for å prøve lykken.  Saldoen på kontoen var bekymringsverdig og i stedet for å plastre på såret med skokjøp skulle her handles fornuftig. De smarte sparer nemlig penger, og på Rema sparer man visstnok tusener. Nå vet jeg hvorfor. De smarte spiser nemlig ikke. Det er jo blitt stadig mer populært å slutte å spise. Jeg er sikker på at disse handler på Rema..

Etter å ha gått en runde i butikken finner jeg ut at det er ingenting jeg har lyst på her. Dette til tross for at handlinga foregår etter jobb og jeg vanligvis er så utsultet at jeg kunne spist nesten hva som helst.

Ting er ikke lenger slik det engang var. Før var fedme et luksusproblem, i ordets rette forstand! Man skulle være feit, skikkelig feit, Jo feitere jo bedre, det betydde at man hadde penger og makt. Nå skal vi være skranglete knokkel-diskotek, og har du penger, vel  ja, da har du også råd til sunn mat. Da kan du klare å opprettholde denne fantastiske kroppen der beina stikker såpass ut at de stikker ihjel eventuelle voldtektsmenn...

Kylling kanskje? Inneklemt i vakuumplast ligger fjærkreet og venter på meg. Neimen om det ser særlig fristende ut det heller.  Etter å ha konstantert at fiskedisken er full av frosne vesener, enten fylt av brødsmuler eller hermetisk sopp , slår det meg at kjøttdeig kan være helt ålreit.

Med nytt håp durer jeg videre til grønnsaksavdelingen. Jeg blir imidlertid satt på plass her også. Potetene er langt fra friske, Tomatene langt fra røde og squash og auberginer kan jeg se langt etter.

Jeg rasker med meg en halvmyk paprika, og beveger meg med sterk motvilje mot tørrvareseksjonen. Her finner jeg en ferdigpose med pizzafyll, en pakke mel og gjær. Det får bli en slags Pizza i dag...

Jeg som trodde man kunne nyte mat med god samvittighet. Nåja, jeg gjør det faktisk jeg.  Som de gode pizzabollene jeg til slutt bakte  (fant jo masse godt i skapet jo, som jeg kunne ha i) , og har hatt til frokost i dag. Neimen om jeg setter meg ned å spiser et grovt knekkebrød når pizzabollene ligger rett foran nesa på meg. Nei, da får jeg heller ha valpefett rundt midjen og 3 haker, for det er godt med pizzaboller nemlig!

Forstua tå?

Det skal faktisk ikke være fysisk mulig å være så blond som jeg er noen ganger. Da vi enda hadde tilholdssted i lillebo, klarte jeg en dag å løpe rett i veggen (i edru tilstand!! )og mer eller mindre knuse den ene tåa mi.

Det har tatt år og dag før den endelig har begynt å fungere sånn noen lunde normalt igjen, og da gjør jeg det helt store. Jeg setter vitrineskapet oppå den! Er det virkelig mulig? Og ikke nok med det.. etter å ha kommet med den ene Nord-Norske strofen etter den andre, til stor frustrasjon for min bedre (?) halvdel (han mener det er uhørt at Julies første ord skal være Nord-Norske kraftuttrykk), går jeg inn på soverommet for å være i fred med tempramentet mitt.

Ettersom jeg først er der bestemmer jeg meg for å flytte litt på ting, bytte om på soverommene. (vi fant fort ut at det å ha soverom uten luftingsmuligheter ikke er det mest ideelle når det er sommer på Sørlandet..) Jeg starter, som hør og bør med senga, bærer rammen inn på det andre rommet og da jeg skal sette den ned ...... hva tror du skjer da? Jo, akkurat. Jeg setter (eller rettere sagt mister..) den oppå den JÆ...la, For....banna, For...ulte TÅA!!!!!!!!!!!!!!! AAAAUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!

Nå klarer jeg sannelig ikke å gå i høye heler heller. Det er da vanskelig nok å se kvinnelig ut om en ikke skal måtte droppe hælene også!!

Sutrende hilsen
-Baronessen-

 

JEG ER IKKE ELEKTRIKER

Fikk prøvd meg som elektriker her om dagen, og vi kan vel oppsummere det hele slik: Noe umiddelbart karriereskifte trenger jeg ikke å tenke så alt for mye på..

Stående der, med en gaffel (jepp…en gaffel!! )inn i koblingen til lampa, og først da det går opp for meg at jeg burde slått av lysbryteren først om ikke annet, smeller det. Et sabla poff! Et blått poff. Sinnsykt så jeg skvatt også, og fikk meg en real støkk. Altså, en skikkelig støkk, i den form av at det gikk noen volt rett gjennom kroppen min. Jeg hyler til og ser etterpå at jeg er blitt innehaver av en svart finger, og en ganske så luftig hårfrisyre. Slå den Wella!!

Fra stua hører jeg en søgmodig “nææææi…Bææææææææææææ” Sitat: Julie.

Først etter denne, svært så medlidenhetsfulle kommentaren fra min datter, når jeg står på kjøkkenet overlykkelig for i det hele tatt å være i levende livet, ser jeg at jeg har kortslutta hele kåken, og derav Julies sure mine. Timmy er naturligvis ikke på TV lenger, da TVen, som resten av huset, er bek mørkt…

Takk skaper for automatsikringer!

Vel,vel, barnelampa som henger på kjøkkenet (hang der da vi flytta inn.. Hvorfor i huleste har de hengt en barnelampe med en slags figur som sitter oppå månen, på kjøkkenet i utgangspunktet???) får henge der litt til.. i alle fall til frisyren har lagt seg, jeg igjen kan røre langefingeren på høyre hånd og har fått kjøpt meg et lite skrujern… Og neste gang, vel, da skal jeg prøve å huske å skru av sikringen først…

Luftig hilsen

-Baronesse Von Krogh-

Sommeren kom – og gikk...

Sommer er et jordbær-ord. Det smaker liksom godt av ordet.  Ikke sånn kvalmende jordbærsmak laget av e-stoffer, som er tilsatt i alle de kreftfremkallende godteriene min datter sikler etter på butikken. Nei, skikkelig jordbærsmak. Ekte nyplukkede jordbær. Jeg kunne spist jordbær hele sommeren jeg, dersom jeg ikke hadde vært allergisk mot nettopp jordbær.....

Sommeren var innom i helgen, så jeg klarte så vidt å få litte grann rødfarge på nesetippen før den forsvant igjen. Mener å huske jeg leste på dagbladet i forrige uke at nå skulle endelig sommeren komme til sør, men husker ikke at der stod at den skulle vare i bare 3 dager.. Så var det bare å finne frem paraplyen igjen da regnet meldte sin ankomst i morges, etterfulgt av lyn og torden, med det resultat at vi fikk strømbrudd på jobb. (Vel, fikk en ekstra røykepause om ikke annet, slik at jeg nå kan skylde på været for mine kull sorte, tjærebefengte lunger også. (Det er så godt å ha noe å skylde på, for det er iallefall ikke min feil!)

Lillebo er overlevert ny eier, og “storebo” begynner å ta form. Litt prøving og feiling blir det jo når en skal innrede, men alt i alt tror jeg ikke det blir så ille. Når jeg vinner i Lotto blir det ialle fall bra, og hvis jeg ikke skulle være så heldig, så er vi kanskje ferdig å innrede når vi skal flytte ut... penger vokser visstnok ikke på trær, så da hjelper det lite å ha mange av de rundt huset...

-Baronessen-