Jeg hadde forsovet meg, og stod i speilet å prøvde å sminke meg i rekordfart. Plutselig hoppet hjertet mitt over en tro-tre slag. Der, midt mellom øynene, var en rynke! En rynke!! Jeg kunne ikke tro det, jeg satte i et kjempeskrik og løp inn på soverommet for å ta en ekstra titt. Kanskje speilet på badet spilte meg et puss. Men neida, der oppe, midt i skillen mellom øyenbrynene, blomstret ikke bare èn – men to (!!) rynker. Uæææ! Jeg begynner virkelig å merke at jeg blir eldre. Men dog, det er enda et heeelt år til jeg fyller tredve, et år og 3 mnd , så det er faktisk over 15 måneder til! Jeg skal jo ikke ha rynker før jeg er tredve??!!
Da jeg fortvilet meddelte katastrofen til min bedre halvdel, får jeg et kort ”hmm”. Han skjønner jo ingen ting jo! Ingen medfølelse å få der...
Jeg gikk inn på badet igjen, og prøvde fortvilt, - og forjeves, og gre panneluggen fint over.. Frustrasjonen hadde på ingen måte gitt seg, så jeg ringte min kjære mamma.
”du er arvelig belastet ” sier hun ” se på det som et godt tegn, et tegn på at du har levd”
Levd? LEVD??!! Jeg skal jo begynne å leve nå, jeg har jo ikke levd mer enn 29 år (faktisk 28 år og 9 måneder!)
Jeg er ung!
-Baronessen-
-Baronessen-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar