Nå kan jula bare banke på døren, her er nemlig allting klart,(med unntak av glitter på treet da dette ble avglemt under innkjøpene, men det fikser jeg i morgen...) julegrøten fortært og i år fikk jeg mandelen. Lykkelig liten Mita da.
God Jul!
2011/12/22
Jula banker på!
Nå har jeg vaska gølvet, men ikke børi ved. (strengt tatt en smule unødvendig ettersom en ikke har noen form for peis eller ovn og plassere veden i..) Har heller ikke satt opp fugleband, for da blir små pippippene kattemat, men jeg har pyntet tre! Nå har vi satt oss ned og kvile ei lita stund, med Irish Coffe i glasset, mens vesla tar blund.
God Jul!
God Jul!
2011/12/18
Følsom tid
Jula er en følsom tid. Følelsene ligger liksom utenpå kroppen og det skal ikke mer en et hardt ord før tårene får fri flyt. Det er alltid litt ekstra med julen. Følelsene flommer over og man blir glad i nesten alle mennesker.
Fredag satt jeg og min søster i min lille stue og mimret over gode gamle dager. Om at livet går fort og alle de tingene der. Og at julen er en sår tid. I år kanskje litt for sår ettersom lite har gått som planlagt. Hvorfor er det slik at denne tiden er så følsom, i motsetning til resten av året. Er det mørketiden som har satt sitt jerngrep, eller forventer vi rett og slett for mye avjulen?
I disse dager er mange kvinner i gang med julestria. Jeg skriver kvinner, fordi det er som oftest dette kjønnet som påtar seg ansvaret for å skape julestemning i huset. Det skal vaskes, det skal strykes, det skal bakes, det skal handles og det skal mases.
Mases? Ja, mases. Jula er et mas. I perioden 1. desember til 24. desember forvandler den ellers så jordnære og rolige hoppa seg om til en vill fullblodshest med skylapper, som blir pisket rundt i søla på travbanen. Svetten damper og fråden spruter, mens siste innspurt blir heiet frem.
Alt for å markere fødselen til en Myggen-look-a-like for over 2000 år siden. Og av dette blir vi følsom? Ja forstå det den som kan...
Baronessen
Fredag satt jeg og min søster i min lille stue og mimret over gode gamle dager. Om at livet går fort og alle de tingene der. Og at julen er en sår tid. I år kanskje litt for sår ettersom lite har gått som planlagt. Hvorfor er det slik at denne tiden er så følsom, i motsetning til resten av året. Er det mørketiden som har satt sitt jerngrep, eller forventer vi rett og slett for mye avjulen?
I disse dager er mange kvinner i gang med julestria. Jeg skriver kvinner, fordi det er som oftest dette kjønnet som påtar seg ansvaret for å skape julestemning i huset. Det skal vaskes, det skal strykes, det skal bakes, det skal handles og det skal mases.
Mases? Ja, mases. Jula er et mas. I perioden 1. desember til 24. desember forvandler den ellers så jordnære og rolige hoppa seg om til en vill fullblodshest med skylapper, som blir pisket rundt i søla på travbanen. Svetten damper og fråden spruter, mens siste innspurt blir heiet frem.
Alt for å markere fødselen til en Myggen-look-a-like for over 2000 år siden. Og av dette blir vi følsom? Ja forstå det den som kan...
Baronessen
2011/11/29
"Jul med din glede."
Nå nærmer julen seg og det er ikke lenge før vi atter en gang begynner å synge "Jul med din glede."
Hvordan er det egentlig julen begynner i dag? Starter den med at julenissen drikker Coca - Cola på tv?
Mange forbinder julen med at snøen kommer og at det begynner å bli kaldt, men hvordan kan vi nå for sikkert si at julen er her når vi ofte ikke får snø på juleaften? I skrivende stund blåser det godt utenfor døren og det regner omtrent loddrett - og gradestokken viser hele 8 grader. Hvor blir det av den hvite julen min! Jeg vil ha snø!
Det at vi ikke får snø, er jo til dels selvforskyldt så stort CO2 utslipp som vi har. Latskapen herjer blant befolkningen og bil bruken øker for hver dag som går. Jeg intet unntak som kjører ned Bråvannsbakken for å hente vesla, istedet for å gå.. Men har du noen gang prøvd å gå opp denne bakken med bikkje ogbarnevogn med en 12 kilos oppi. Melkesyre sier jeg bare!
Når juledekorasjonene blir hengt opp i handlegaten og vi tror det er jul, tar vi feil. Julen kommer ikke før advent og som regel blir juledekorasjonene hengt opp i hvert fall flere uker før advent, altså en uke før julen egentlig starter. I dag kommer ofte juleutstillingene i butikkene i slutten av oktober,over en måned før første advent. Samtidig kommer julematen i butikkene og holdbarhet som går ut før den store julefeiringen har begynt. Dette gjør at jeg begynner å lure, har julen blitt flyttet til en måned tidligere?
Juleforberedelsene er mange. For noen er det kanskje det beste med julen, for andre er det bare en stor belastning. Jeg tilhører førstnevnte. Da jeg endelig fikk åpnet juleeska (som forøvrig har stått klar på soverommet siden vi flyttet inn i mai...) var det som en liten julaften i seg selv.
Noen nisser har fått plassene sine, noen duker er kommet på bordene og ikke minst, lysene er på i busken på trappa. Den "lyse" årstiden er startet, og jeg nyter det.
Halvdelen mener jeg overdriver, men vesla deler min lidenskap for jula, noe hun viser godt når hun stolt viser frem "bjerna" og "bjertene" som hun har fått i vinduet på rommet sitt, til alle som måtte være så uheldig å sette sin fot innefor dette husets fire vegger.
Julen er blitt utrolig modernisert de siste årene, alt skal være så effektivt. Hvorfor er det så viktig å spare tid? Alt dreier seg om minutter og sekunder. Jeg tenner heller kongerøkelsen, setter på julemusikk og koser meg med en stor kopp gløgg! (og sjokoladekaffen! Uh! det har jeg helt glemt å kjøpe!! )
Man skal kose seg i julen,det har min mamma sagt!
Baronessen
Hvordan er det egentlig julen begynner i dag? Starter den med at julenissen drikker Coca - Cola på tv?
Mange forbinder julen med at snøen kommer og at det begynner å bli kaldt, men hvordan kan vi nå for sikkert si at julen er her når vi ofte ikke får snø på juleaften? I skrivende stund blåser det godt utenfor døren og det regner omtrent loddrett - og gradestokken viser hele 8 grader. Hvor blir det av den hvite julen min! Jeg vil ha snø!
Det at vi ikke får snø, er jo til dels selvforskyldt så stort CO2 utslipp som vi har. Latskapen herjer blant befolkningen og bil bruken øker for hver dag som går. Jeg intet unntak som kjører ned Bråvannsbakken for å hente vesla, istedet for å gå.. Men har du noen gang prøvd å gå opp denne bakken med bikkje ogbarnevogn med en 12 kilos oppi. Melkesyre sier jeg bare!
Når juledekorasjonene blir hengt opp i handlegaten og vi tror det er jul, tar vi feil. Julen kommer ikke før advent og som regel blir juledekorasjonene hengt opp i hvert fall flere uker før advent, altså en uke før julen egentlig starter. I dag kommer ofte juleutstillingene i butikkene i slutten av oktober,over en måned før første advent. Samtidig kommer julematen i butikkene og holdbarhet som går ut før den store julefeiringen har begynt. Dette gjør at jeg begynner å lure, har julen blitt flyttet til en måned tidligere?
Juleforberedelsene er mange. For noen er det kanskje det beste med julen, for andre er det bare en stor belastning. Jeg tilhører førstnevnte. Da jeg endelig fikk åpnet juleeska (som forøvrig har stått klar på soverommet siden vi flyttet inn i mai...) var det som en liten julaften i seg selv.
Noen nisser har fått plassene sine, noen duker er kommet på bordene og ikke minst, lysene er på i busken på trappa. Den "lyse" årstiden er startet, og jeg nyter det.
Halvdelen mener jeg overdriver, men vesla deler min lidenskap for jula, noe hun viser godt når hun stolt viser frem "bjerna" og "bjertene" som hun har fått i vinduet på rommet sitt, til alle som måtte være så uheldig å sette sin fot innefor dette husets fire vegger.
Julen er blitt utrolig modernisert de siste årene, alt skal være så effektivt. Hvorfor er det så viktig å spare tid? Alt dreier seg om minutter og sekunder. Jeg tenner heller kongerøkelsen, setter på julemusikk og koser meg med en stor kopp gløgg! (og sjokoladekaffen! Uh! det har jeg helt glemt å kjøpe!! )
Man skal kose seg i julen,det har min mamma sagt!
Baronessen
2011/11/26
Du søte adventstid!
Jula nærmer seg med stormskritt, vi går snart inn i desember måned og advendstiden.
Jula er en fantastisk tid. Du tilbringer den med familien, kjøper masse presanger, spiser god mat og drikker vin, Mye vin.
Jula er like velkommen i år som før, vi gleder oss like mye, og stresser om mulig enda mer for å få alt til å leve opp til forventningene. Det finnes mange meninger om hva julen egentlig handler om nå som vi har kommet til år 2011. Handler det virkelig om jesusbarnets fødsel? Om kjærlighet og medmenneskelighet? Eller om gaver, penger og andre kommersielle saker? Er det virkelig en lykkelig høytid, når så mange er alene? Feirer vi egentlig samhold og familieliv, eller er det bare en utgått tradisjon som vi klamrer oss fast i fordi vi ikke vet hva annet vi skulle drevet med i slutten av desember? (og ikke minst, får haugevis av gaver?)
Nei, det er jo sant, jula begrenser seg jo ikke bare til desember nå lenger, jeg tror jeg så de første juletilbudene i butikkvinduene allerede i oktober. Og halvdelen kom hjem med julebrus og julemarsipan også allerede da. Fysjamei!
Det er nemlig mye planlegging i forbindelse med jula, alt fra pakkekalendere og julebord skal gjerne være i boks før november er omme. Og gudene skal vite at det er få ting som er verre for nervene enn å ligge i senga 30. november og lure på om man husket å henge en pakke over senga til vesla, eller å være stresset på vei hjem fra jobb og tvile på om man husket å kjøpe strømpebukse til julebordet samme kveld.
Vi har alle fått kjenne julestresset på kroppen, og det ser ikke ut til å bli mindre av det ettersom årene går. Nei, tvert imot! Det virker som om folk både stresser mer og klager mer, kjøper flere gaver og spiser mer mat. Det virker for meg som julehysteriet har blitt en folkesykdom som ruller over den vestlige verden hvert eneste år.
Det er de som stolte kan vise frem hvor fint det er pyntet til jul, prate om hvor lang tid de har brukt på julemiddagen, og se reaksjonene når de andre i familien tar vekk julepapiret fra akkurat den gaven de ønsket seg.
Jeg er av den meningen at slike mennesker burde sperres inne. De ødelegger for alle oss andre som svir ribba, kjøper sokker til mannen, og sender med ungen en pakke mariekjeks til avslutninga i barnehagen. Slike supermennesker som er i stand til å få alt klart til julaften, holde selskap for femten mennesker og ikke miste hodet når bikkja tisser på juletrefoten vil man bare ikke ha rundt seg i en så stressende høytid som julen er. Det er de som skaper urealistiske forventninger om julen, det er de som får oss andre til å tro at alt skal gå som på skinner, og det ikke er noe problem å få til alt bare man "bryr seg".
Det er de som skaper vrangforestillinger som at man ikke er verdt en dritt hvis man på julaften ikke har syv slag i skapet, men syv sting i handa etter å ha prøvd å åpne et syltetøyglass med kniv på grunn av dårlig tid.
Det blir ingen familiejul på oss i år, til det er Norwegian og SAS alt for griske og ubarmhjertige. Opphavet er naturligvis skuffa, men veldig forståelsesfulle så lenge vi har sverget, ti kniver i hjertet og alt det der, på at vi kommer oppover i Februar
I skrivende stund er det Lørdag kveld, klokken er elleve, stjernen henger i kjøkkenvinduet og staken er oppe (advent-staken altså!!)
Vin i glasset og lukten av kongerøkelse gir meg en ro jeg sjeldent har. Det hjelper naturligvis på at jeg stort sett er ferdig med alt av julegaver, kjøkkenet er halvferdig vasket (når halvdelen ovverasker meg med en flaske vin på en sen fredag ettermiddag der jeg har brukt over 3 timer bare på å skrubbe stekovnen, så gikk det slik det måtte gå...)
Vi er snart i 2012, og det er året verden skal gå under om man skal tro Mayakalenderen. Den gylne datoen er 21 Desember, så nyt årets jul til det fulle, for det er nemlig den siste!
Baronessen
Jula er en fantastisk tid. Du tilbringer den med familien, kjøper masse presanger, spiser god mat og drikker vin, Mye vin.
Jula er like velkommen i år som før, vi gleder oss like mye, og stresser om mulig enda mer for å få alt til å leve opp til forventningene. Det finnes mange meninger om hva julen egentlig handler om nå som vi har kommet til år 2011. Handler det virkelig om jesusbarnets fødsel? Om kjærlighet og medmenneskelighet? Eller om gaver, penger og andre kommersielle saker? Er det virkelig en lykkelig høytid, når så mange er alene? Feirer vi egentlig samhold og familieliv, eller er det bare en utgått tradisjon som vi klamrer oss fast i fordi vi ikke vet hva annet vi skulle drevet med i slutten av desember? (og ikke minst, får haugevis av gaver?)
Nei, det er jo sant, jula begrenser seg jo ikke bare til desember nå lenger, jeg tror jeg så de første juletilbudene i butikkvinduene allerede i oktober. Og halvdelen kom hjem med julebrus og julemarsipan også allerede da. Fysjamei!
Det er nemlig mye planlegging i forbindelse med jula, alt fra pakkekalendere og julebord skal gjerne være i boks før november er omme. Og gudene skal vite at det er få ting som er verre for nervene enn å ligge i senga 30. november og lure på om man husket å henge en pakke over senga til vesla, eller å være stresset på vei hjem fra jobb og tvile på om man husket å kjøpe strømpebukse til julebordet samme kveld.
Vi har alle fått kjenne julestresset på kroppen, og det ser ikke ut til å bli mindre av det ettersom årene går. Nei, tvert imot! Det virker som om folk både stresser mer og klager mer, kjøper flere gaver og spiser mer mat. Det virker for meg som julehysteriet har blitt en folkesykdom som ruller over den vestlige verden hvert eneste år.
Det er de som stolte kan vise frem hvor fint det er pyntet til jul, prate om hvor lang tid de har brukt på julemiddagen, og se reaksjonene når de andre i familien tar vekk julepapiret fra akkurat den gaven de ønsket seg.
Jeg er av den meningen at slike mennesker burde sperres inne. De ødelegger for alle oss andre som svir ribba, kjøper sokker til mannen, og sender med ungen en pakke mariekjeks til avslutninga i barnehagen. Slike supermennesker som er i stand til å få alt klart til julaften, holde selskap for femten mennesker og ikke miste hodet når bikkja tisser på juletrefoten vil man bare ikke ha rundt seg i en så stressende høytid som julen er. Det er de som skaper urealistiske forventninger om julen, det er de som får oss andre til å tro at alt skal gå som på skinner, og det ikke er noe problem å få til alt bare man "bryr seg".
Det er de som skaper vrangforestillinger som at man ikke er verdt en dritt hvis man på julaften ikke har syv slag i skapet, men syv sting i handa etter å ha prøvd å åpne et syltetøyglass med kniv på grunn av dårlig tid.
Det blir ingen familiejul på oss i år, til det er Norwegian og SAS alt for griske og ubarmhjertige. Opphavet er naturligvis skuffa, men veldig forståelsesfulle så lenge vi har sverget, ti kniver i hjertet og alt det der, på at vi kommer oppover i Februar
I skrivende stund er det Lørdag kveld, klokken er elleve, stjernen henger i kjøkkenvinduet og staken er oppe (advent-staken altså!!)
Vin i glasset og lukten av kongerøkelse gir meg en ro jeg sjeldent har. Det hjelper naturligvis på at jeg stort sett er ferdig med alt av julegaver, kjøkkenet er halvferdig vasket (når halvdelen ovverasker meg med en flaske vin på en sen fredag ettermiddag der jeg har brukt over 3 timer bare på å skrubbe stekovnen, så gikk det slik det måtte gå...)
Vi er snart i 2012, og det er året verden skal gå under om man skal tro Mayakalenderen. Den gylne datoen er 21 Desember, så nyt årets jul til det fulle, for det er nemlig den siste!
Baronessen
2011/11/24
I see stupid people...
Hvorfor er det slik at enkelte individer er tapt bak all verdens låvedører? Jeg har aldri sett på meg selv som spesiellt oppegående eller intelligent ,men tørr dog påstå at jeg kan overgå enkelte mennesker jeg møter gjennom min ferd i livet. Herregud! Det er ikke mulig! Det burde ikke være mulig! Jeg får gåsehud!
Ta drittsekk-tv som det beste eksempel. Hva i alle dager er det som foregår i hodet på di som vurderer å melde seg på programmer som Big Brother og Temtation Island? Og ikke minst, hvilke stoffer inntar di som faktisk melder seg på å takker JA til sånt?
Jeg har heller ikke sett på meg selv som spesielt sanndrømt eller fremsynt. Det er såpass ille at jeg faktisk ønsker å drømme om at jeg IKKE vinner i Lotto, for da er det jo faktisk en viss sjanse for at dette kom til å skje...
Men alt dette har endret seg nå. Fra å være mentalt blind, med eksrtasensoriske evner som en bakt potet, kan jeg nå gå Anna Westerlund i næringen (hvilket ikke burde by på de helt store problemer ettersom vedkommede er død)
Mitt tredje øye (eller fjerde dersom en inkluderer brun-øyet...) er åpnet, og jeg kan se inn i fremtiden!
Point in case: Da Big Brother hadde sin avslutning for 10 år siden, og de aller fleste i Norge mente det var mer enn nok etter fem sesonger, presterte jeg å inngå et veddemål om at det kom til å komme tilbake. 10 år er gått, og jeg begynte å spare opp til å betale min gjeld, da jeg en sen ettermiddag slår på TV2 og ser det! Big Brother is back! *Grøss* Dette MÅ jo være kødd, tenker jeg, men dengang ei. Det positive er jo at jeg snart er 5 store rikere dersom skyldneren klarer å hoste opp spenna.
Nok om det. Dersom det nå har seg slik at jeg kan forutsi ting, vil det jo være synd å ikke dele fruktene av denne gaven med dere. Så her følger noen av mine profetier. Det er bare å hake av etterhvert som de går i oppfyllelse:
Gilette vil komme med en helt ny og revolusjonerende oppfinnelse. En barberhøvel med hele 6 blad som gir tettere og bedre barbering.
Norge vil fortsette å gjøre det skarpt i Grand Prix
Det kommer til å være fotball på en eller annen tv kanal hver dag frem til jul
Thor Hushovd vil vinne et løp.
Du vil ha lest ferdig dette innlegget akkurat..........NÅ!
BaronesseVonKrogh
Ta drittsekk-tv som det beste eksempel. Hva i alle dager er det som foregår i hodet på di som vurderer å melde seg på programmer som Big Brother og Temtation Island? Og ikke minst, hvilke stoffer inntar di som faktisk melder seg på å takker JA til sånt?
Jeg har heller ikke sett på meg selv som spesielt sanndrømt eller fremsynt. Det er såpass ille at jeg faktisk ønsker å drømme om at jeg IKKE vinner i Lotto, for da er det jo faktisk en viss sjanse for at dette kom til å skje...
Men alt dette har endret seg nå. Fra å være mentalt blind, med eksrtasensoriske evner som en bakt potet, kan jeg nå gå Anna Westerlund i næringen (hvilket ikke burde by på de helt store problemer ettersom vedkommede er død)
Mitt tredje øye (eller fjerde dersom en inkluderer brun-øyet...) er åpnet, og jeg kan se inn i fremtiden!
Point in case: Da Big Brother hadde sin avslutning for 10 år siden, og de aller fleste i Norge mente det var mer enn nok etter fem sesonger, presterte jeg å inngå et veddemål om at det kom til å komme tilbake. 10 år er gått, og jeg begynte å spare opp til å betale min gjeld, da jeg en sen ettermiddag slår på TV2 og ser det! Big Brother is back! *Grøss* Dette MÅ jo være kødd, tenker jeg, men dengang ei. Det positive er jo at jeg snart er 5 store rikere dersom skyldneren klarer å hoste opp spenna.
Nok om det. Dersom det nå har seg slik at jeg kan forutsi ting, vil det jo være synd å ikke dele fruktene av denne gaven med dere. Så her følger noen av mine profetier. Det er bare å hake av etterhvert som de går i oppfyllelse:
Gilette vil komme med en helt ny og revolusjonerende oppfinnelse. En barberhøvel med hele 6 blad som gir tettere og bedre barbering.
Norge vil fortsette å gjøre det skarpt i Grand Prix
Det kommer til å være fotball på en eller annen tv kanal hver dag frem til jul
Thor Hushovd vil vinne et løp.
Du vil ha lest ferdig dette innlegget akkurat..........NÅ!
BaronesseVonKrogh
2011/10/30
Stakkars meg!
Hodet og kroppen krangler. Hodet vil gjerne være frisk men kroppen er helt overbevist om at det er in og være ute av seg,med det resultat at den produserer langt flere avfallstoffer enn nødvendig. Nesa mi renner som den værste allerginese på våren, bihuler er tette og leddene verker. Det er i det hele tatt veldig synd på meg...synes jeg selv da. Jeg er vel neppe døden nær, enda...har nok en dag eller to igjen vil jeg tro.
Det er ufattelig hvor mye enegi alle rundt en har, når en selv ligger å hoster og harker på sofan. Vesla for eksempel har hatt sukke-rsjokk i hele dag, på tross av at hun ikke har fått sukker engang. Halvdelen har såpass med energi at han klarer å karre seg ned på jobb på en søndag. Energi eller bare dummhet? Skal ikke hviledagen holdes hellig? Jeg har iallefall hvilt!
Så kommer svigerfar på døren uten forvarsel. Vi fikk noe kjøtt og bacon, og det er vel og bra det, men når du ligger på sofan klokken ett på formiddagen i bare pysj, og ikke har gjort noe annet forsøk på å fikse på utseendet bortsett fra å ta AV sminken, vel, da føler en at en har hatt bedre dager...!
Jeg får ikke engang lukket døren før telefonen kimer, og i andre enden har vi en skravlesyk mor. Det blir noen ja og ha før jeg klarer å formidle at jeg faktisk ikke orker å prate og får lagt på. Da setter bikkja øya i meg og lurer på om vi snart skal på tur.Tur?? TUR?? faktisk det siste jeg har tenkt på i dag! Jeg setter bikkja ut i bånd og legger meg på sofan igjen. Har aktivisert vesla med noen tegnesaker så kanskje en kan klare å få lukket øya i 10 minutter iallefall. Dengang ei, her er det bare å begynne å kle barbiedukker. Om ikke annet så var det en stillesittende aktivitet..
Men halvdelen kommer hjem, lager biff og fløtepoteter og plutselig så føler jeg meg ikke så syk likevel. Joda, nesa er fremdeles tett, halsen sår og formen slapp, men når en får lov til å sitte i ro å slappe av, ja da gjør det faktisk ingenting!
-Baronessen-
Det er ufattelig hvor mye enegi alle rundt en har, når en selv ligger å hoster og harker på sofan. Vesla for eksempel har hatt sukke-rsjokk i hele dag, på tross av at hun ikke har fått sukker engang. Halvdelen har såpass med energi at han klarer å karre seg ned på jobb på en søndag. Energi eller bare dummhet? Skal ikke hviledagen holdes hellig? Jeg har iallefall hvilt!
Så kommer svigerfar på døren uten forvarsel. Vi fikk noe kjøtt og bacon, og det er vel og bra det, men når du ligger på sofan klokken ett på formiddagen i bare pysj, og ikke har gjort noe annet forsøk på å fikse på utseendet bortsett fra å ta AV sminken, vel, da føler en at en har hatt bedre dager...!
Jeg får ikke engang lukket døren før telefonen kimer, og i andre enden har vi en skravlesyk mor. Det blir noen ja og ha før jeg klarer å formidle at jeg faktisk ikke orker å prate og får lagt på. Da setter bikkja øya i meg og lurer på om vi snart skal på tur.Tur?? TUR?? faktisk det siste jeg har tenkt på i dag! Jeg setter bikkja ut i bånd og legger meg på sofan igjen. Har aktivisert vesla med noen tegnesaker så kanskje en kan klare å få lukket øya i 10 minutter iallefall. Dengang ei, her er det bare å begynne å kle barbiedukker. Om ikke annet så var det en stillesittende aktivitet..
Men halvdelen kommer hjem, lager biff og fløtepoteter og plutselig så føler jeg meg ikke så syk likevel. Joda, nesa er fremdeles tett, halsen sår og formen slapp, men når en får lov til å sitte i ro å slappe av, ja da gjør det faktisk ingenting!
-Baronessen-
2011/10/27
A4 (nope...ikke papirark..)
Har sittet å skumlest andres blogger der di skriver om livet, barna,mannen,huset og interiør. Vel... hvorfor skriver jeg ikke om sånt? Hvorfor skal jeg det. Livet mitt er jo helt A4. meo kjedelig. La oss ta en kjapp oppsummering:
Mandag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
Tirsdag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
Onsdag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
...Noen som skjønner tegninga?? Det er rett og slett ikke interessant. Joda, jeg er ustyrtelig glad i havdelen, savner datteren min når hun er en halvmeter unna, og er glad for det livet jeg har! (sånn rent bortsett fra den Lotto-gevinsten vi har snakket om...) Men det er ikke noe å skrive om...eller iallefall,ikke å blogge om.
Vel, å blogge om kø og annet fjas, er vel ikke akkurat kjempeinteressant heller, og det er jo faktisk ikke sikkert noen orkerå ta seg bryet med å lese bloggen heller, men det er et tidsfordriv når man har vært innom alle andre sider på nettet. Som nå for eksempel, må jeg vente til kl 23.10 (les: klokken er 22.49 i skrivende stund) med å se ferdig en episode med Greys Anatomy. Dette fordi jeg nekter å gi ei krone av min ellers så skrale lommebok for å se på web-tv. Og jeg har brukt mine 72 minutter i denne omgang... Så nå venter jeg...og derfor kommer det nok et meningsløst innlegg på bloggen min...
Sånt skjer. Tror jeg heller tar en kreftpinne gitt....
Baronessen
Mandag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
Tirsdag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
Onsdag: Stå opp ,frokost ,kle ,kjøre i bhg, jobb, hente i bhg, middag, barnetv, kvelds, tv, legge seg
...Noen som skjønner tegninga?? Det er rett og slett ikke interessant. Joda, jeg er ustyrtelig glad i havdelen, savner datteren min når hun er en halvmeter unna, og er glad for det livet jeg har! (sånn rent bortsett fra den Lotto-gevinsten vi har snakket om...) Men det er ikke noe å skrive om...eller iallefall,ikke å blogge om.
Vel, å blogge om kø og annet fjas, er vel ikke akkurat kjempeinteressant heller, og det er jo faktisk ikke sikkert noen orkerå ta seg bryet med å lese bloggen heller, men det er et tidsfordriv når man har vært innom alle andre sider på nettet. Som nå for eksempel, må jeg vente til kl 23.10 (les: klokken er 22.49 i skrivende stund) med å se ferdig en episode med Greys Anatomy. Dette fordi jeg nekter å gi ei krone av min ellers så skrale lommebok for å se på web-tv. Og jeg har brukt mine 72 minutter i denne omgang... Så nå venter jeg...og derfor kommer det nok et meningsløst innlegg på bloggen min...
Sånt skjer. Tror jeg heller tar en kreftpinne gitt....
Baronessen
Hvem,hvor og hvordan på julaften...?
Det å være såkalt skilsmissebarn (nuvel, blir vel definert som voksen jeg når da men hjelper lite når en har foreldre i hytt og pine, skilsmissebarn it is! ) er alltid like utfordrende.
Med en pappa her, og en annen pappa der, to mødre og en dobbel dose besteforeldre, tanter, onkler, kusiner, fettere og oldeforeldre. Det er alltid en stor fryd når folk spør om familien min: - Hvem er det du skal i bursdag til i helgen da? - Altså, jeg skal i bursdag til, "kusinen" min på en måte, du skjønner, svogeren til stemoren min har ei datter, som egentlig ikke er niesen til stemoren min fordi han er skilt, så søsteren til stemoren min er ikke mammaen hennes, men som samtidig er stemoren min tanta, på en måte, så jeg skal liksom til "kusinen" min da. Det ender opp med at de som spør står foran meg som et stort spørsmålstegn og rister på hodet. Herregud, så rar du er tenker jeg! Har du ikke skilte foreldre eller??
Bedre blir det iallefall ikke når jeg blander inn dobbeltsøskenbarn også. Der min morssøster og min fars bror har fått barn sammen. På dette stadiet har folk gått, de orker ikke høre engang.
Stor-familien er ikke lenger stor, den er enorm!
I julen gjør jeg ikke annet enn å spise. Først skal jeg til den ene bestemoren, så til den andre, så til mormor nr 1, så til nr 2, tantene mine skal ha middag, og med en dobbel dose av dem også, blir det ganske mange julepølser til slutt. Jeg har med dette som bakgrunn endelig funnet svaret på gåten om hvorfor det er så mange overvektige barn... Jepp, nettopp av den enkle årsak at foreldre ikke klarer å holde sammen, og skal fordoble familiekretsen, slik at det blir dobbelt så mange middager å dra på og enda flere besteforeldre som vil presse i deg medisterkaker til det tyter ut av ørene dine.
Men mitt problem i julen er jo faktisk hvor en skal være..(om en da ser bort fra de enorme mengder med julegaver man skal kjøpe..) Vi har prøvd å dele oss i tre da det er så mange å gjøre til lags. Pappa og stemor, Mamma og stefar, og sist men ikke minst, svigers, som utrolig nok enda er gift med "rette" vedkommede.
I år er det mammas jul, men ettersom SAS er villig til å ta den nette sum av 18 000 (!!!) for å få oss oppover, utgår dette fra budskjettet, som er oversprengt som det er og fremdeles ligger med intravenøs næring. Opphavet er skuffa naturligvis, for dette er tredje jula vi lover vi skal komme men ikke kommer. Men jeg har enda til gode å vinne i Lotto (må flytte til Verdalen! ), så slik må det dessverre bli...
Svigers inviterer, og det gjør pappa også. Så gudene vet hvor vi havner. Tror jeg setter en gran inn i min egen stue i år, så sitter vi hjemme. Da slipper en iallefall å drasse med seg gavene fra A til B - for så tilbake til A igjen..
Vel, er jo en stund til enda, selv om det faktisk ligger noen innkjøpte julegaver i skapet allerede....
_Baronessen_
Med en pappa her, og en annen pappa der, to mødre og en dobbel dose besteforeldre, tanter, onkler, kusiner, fettere og oldeforeldre. Det er alltid en stor fryd når folk spør om familien min: - Hvem er det du skal i bursdag til i helgen da? - Altså, jeg skal i bursdag til, "kusinen" min på en måte, du skjønner, svogeren til stemoren min har ei datter, som egentlig ikke er niesen til stemoren min fordi han er skilt, så søsteren til stemoren min er ikke mammaen hennes, men som samtidig er stemoren min tanta, på en måte, så jeg skal liksom til "kusinen" min da. Det ender opp med at de som spør står foran meg som et stort spørsmålstegn og rister på hodet. Herregud, så rar du er tenker jeg! Har du ikke skilte foreldre eller??
Bedre blir det iallefall ikke når jeg blander inn dobbeltsøskenbarn også. Der min morssøster og min fars bror har fått barn sammen. På dette stadiet har folk gått, de orker ikke høre engang.
Stor-familien er ikke lenger stor, den er enorm!
I julen gjør jeg ikke annet enn å spise. Først skal jeg til den ene bestemoren, så til den andre, så til mormor nr 1, så til nr 2, tantene mine skal ha middag, og med en dobbel dose av dem også, blir det ganske mange julepølser til slutt. Jeg har med dette som bakgrunn endelig funnet svaret på gåten om hvorfor det er så mange overvektige barn... Jepp, nettopp av den enkle årsak at foreldre ikke klarer å holde sammen, og skal fordoble familiekretsen, slik at det blir dobbelt så mange middager å dra på og enda flere besteforeldre som vil presse i deg medisterkaker til det tyter ut av ørene dine.
Men mitt problem i julen er jo faktisk hvor en skal være..(om en da ser bort fra de enorme mengder med julegaver man skal kjøpe..) Vi har prøvd å dele oss i tre da det er så mange å gjøre til lags. Pappa og stemor, Mamma og stefar, og sist men ikke minst, svigers, som utrolig nok enda er gift med "rette" vedkommede.
I år er det mammas jul, men ettersom SAS er villig til å ta den nette sum av 18 000 (!!!) for å få oss oppover, utgår dette fra budskjettet, som er oversprengt som det er og fremdeles ligger med intravenøs næring. Opphavet er skuffa naturligvis, for dette er tredje jula vi lover vi skal komme men ikke kommer. Men jeg har enda til gode å vinne i Lotto (må flytte til Verdalen! ), så slik må det dessverre bli...
Svigers inviterer, og det gjør pappa også. Så gudene vet hvor vi havner. Tror jeg setter en gran inn i min egen stue i år, så sitter vi hjemme. Da slipper en iallefall å drasse med seg gavene fra A til B - for så tilbake til A igjen..
Vel, er jo en stund til enda, selv om det faktisk ligger noen innkjøpte julegaver i skapet allerede....
_Baronessen_
2011/10/11
Home sweet home!
Borte kan godt være bra det, men hjemme er nå engang uansett best!
Vi er kommet vel hjem fra en uke i norges naturskjønne øygruppe, Lofoten, og det er godt å være tilbake i Kristianby igjen.
Vi bestilte spontantur til det kalde Nord før helgen og satte kursen mot flyplassen allerede Mandag etter. Vi leverer inn billetten og får utdelt et såkalt, Boarding Pass, som gjør at du kan spasere over i flyet. Simpelt tenker vi?
Etter en behagelig tur inn rulledøren etter siste kistespiker før flyet, promenerer jeg sakte men sikkert forbi flyplassens eneste kiosk, som vel og merke ligger UTENFOR sikkerhetskontrollen.
- Det hadde vært god med en liten forfriskning, hadde det ikke? Tenker jeg med deg selv og bestemmer meg for å ta turen inn i kiosken.
I disken møter jeg et menneske som antageligvis en helt normalt oppegående person, og legger den nye Imsdal med pære og ingefær på disken, som du for litt siden tok i fra kjøleskapet. Ettersom denne koster nærmere 30 kr, kan det ikke regnes som årets pangkjøp, derimot som et av de mer begredelige. Jeg smiler stivt til kassereren og promener videre.
Køen til sikkerhetskontrollen på Kjevik er som oftest svært, svært kort, og tærer ikke spesielt på tålmodigheten. Som alltid må man ta ut alt man har i lommene, og legge det i en blå boks som kjøres igjennom en slags scanner, sammen med resten av håndbagasjen. Det neste blir å gå igjen kroppsskanneren, for å sjekke at man ikke har en rakett i innerlomma, eller en pistol i buksesmekken, sistnevnte et fenomen gjort kjent av rapperen 2pac.
- PIP PIP!!
Jeg har ingen rakett i innerlomma (som jeg kan huske iallefall..), men derimot et belte som har en liten metal beltespenne, og får da beskjed om gå tilbake, legge beltet i en ny blå boks, sende det igjennom skanneren, for så å gå igjennom igjen.
- PIP PIP!!
- Hva er det nå da? Spør jeg høflig til en av securitas-vaktene.
Vakten peker på nyinvesterte stilett-skoene mine, og jeg går lettere frustrert tilbake igjen og gjennomfører den samme prosessen med den blå boksen. Plutselig ser den andre securitasvakten, som står bak skranken, strengt på meg og begynner å plukke ut ting etter ting fra barnehagesekken til vesla.
Vi er nå en lekesaks, en lipgloss, en pinsett og en Imsdal med pære ingefær fattigere. Di nyere reglene sier at ting som brukes som våpen, eller væsker som har over 100ml må legges i egne poser for at du skal få lov til å få det med deg videre. Siden jeg ikke har noen poser av den typen, og securitasvaktene har gått tom, blir tingene mine kastet.
Endelig er du igjennom, og du ser på klokka:
17.30
En time har du altså brukt på å ”klargjøres” til å få lov å reise via lufta.
Etter å ha blitt ropt opp på speakeren at du må ankomme gate 18, leverer du boarding passet til flyvertinnen og stiger om bord på Norwegian-flyet fra Kristiansand til Gardermoen, og Roald Amundsen smiler bredt til deg fra sin posisjon på bakvingen på flyet.
Turen gikk etter planen, og det er sannelig ikke alltid den gjør det. Vesla var upåklagelig på flyturene, med uanntak av turen hjem der hun var i overkant trøtt og holdt på å le seg ihjel av en fløyte hun holdt på med i over en time! (en sånn jeg i min egen ungdom fikk til bursdager og 17 mai som man blåser i og så ruller det en sånn papirremse ut)
Selve fløyta var heldigvis ødelagt, men ungen lo så høyt at det var umulig for alle som hadde tenkt å ta seg en høneblund på kveldsflyet å få det til. Da hun i tillegg akkompagnerte med en blanding av Bæ Bæ lille lam, introen til mummitrollet og Franklins Bom Bom Bom Bom Bombadilla life (har du hørt denne sangen har du den i hodet resten av livet..og LUR som jeg er har jeg selvfølgelig i et svakt øyeblikkklart å lære min datter nettopp denne sangen..eller strofen da, ettersom det er det eneste jeg husker selv..) tok det helt av!Fikk noen stygge blikk, men må vel være bedre at ungen ler enn at hun griner? Vesla selv fikk iallefall trimmet magemusklene, og pondusen trengte det nok. Kanskje six-packen kommer frem snart om vi beholder fløyta?
Dro hjem med god samvittighet da jeg har klart å komprimert og gjort plass til en rekke besøk hos bestemødre og andre pliktbesøk. En uke er kort tid, men vi fikk det da til likevel, og godt er det, for det blir en stund til neste gang, da kontoen ligger med intravenøst og ikke har utsiker til å bli bedre i månedene fremover.
Det var godt å komme inn sin egen dør, kjenne lukten av sitt eget hjem innblandet med en myk duft av grønnsåpe (flinke mannen min! ) og slippe fra seg kofferter og annet habengut
ut på gulvet, ta en dusj og krype rett til køys etter en reise på 9 timer!
Home sweet home sier jeg bare!
Baronesse Von Krogh
Vi er kommet vel hjem fra en uke i norges naturskjønne øygruppe, Lofoten, og det er godt å være tilbake i Kristianby igjen.
Vi bestilte spontantur til det kalde Nord før helgen og satte kursen mot flyplassen allerede Mandag etter. Vi leverer inn billetten og får utdelt et såkalt, Boarding Pass, som gjør at du kan spasere over i flyet. Simpelt tenker vi?
Etter en behagelig tur inn rulledøren etter siste kistespiker før flyet, promenerer jeg sakte men sikkert forbi flyplassens eneste kiosk, som vel og merke ligger UTENFOR sikkerhetskontrollen.
- Det hadde vært god med en liten forfriskning, hadde det ikke? Tenker jeg med deg selv og bestemmer meg for å ta turen inn i kiosken.
I disken møter jeg et menneske som antageligvis en helt normalt oppegående person, og legger den nye Imsdal med pære og ingefær på disken, som du for litt siden tok i fra kjøleskapet. Ettersom denne koster nærmere 30 kr, kan det ikke regnes som årets pangkjøp, derimot som et av de mer begredelige. Jeg smiler stivt til kassereren og promener videre.
Køen til sikkerhetskontrollen på Kjevik er som oftest svært, svært kort, og tærer ikke spesielt på tålmodigheten. Som alltid må man ta ut alt man har i lommene, og legge det i en blå boks som kjøres igjennom en slags scanner, sammen med resten av håndbagasjen. Det neste blir å gå igjen kroppsskanneren, for å sjekke at man ikke har en rakett i innerlomma, eller en pistol i buksesmekken, sistnevnte et fenomen gjort kjent av rapperen 2pac.
- PIP PIP!!
Jeg har ingen rakett i innerlomma (som jeg kan huske iallefall..), men derimot et belte som har en liten metal beltespenne, og får da beskjed om gå tilbake, legge beltet i en ny blå boks, sende det igjennom skanneren, for så å gå igjennom igjen.
- PIP PIP!!
- Hva er det nå da? Spør jeg høflig til en av securitas-vaktene.
Vakten peker på nyinvesterte stilett-skoene mine, og jeg går lettere frustrert tilbake igjen og gjennomfører den samme prosessen med den blå boksen. Plutselig ser den andre securitasvakten, som står bak skranken, strengt på meg og begynner å plukke ut ting etter ting fra barnehagesekken til vesla.
Vi er nå en lekesaks, en lipgloss, en pinsett og en Imsdal med pære ingefær fattigere. Di nyere reglene sier at ting som brukes som våpen, eller væsker som har over 100ml må legges i egne poser for at du skal få lov til å få det med deg videre. Siden jeg ikke har noen poser av den typen, og securitasvaktene har gått tom, blir tingene mine kastet.
Endelig er du igjennom, og du ser på klokka:
17.30
En time har du altså brukt på å ”klargjøres” til å få lov å reise via lufta.
Etter å ha blitt ropt opp på speakeren at du må ankomme gate 18, leverer du boarding passet til flyvertinnen og stiger om bord på Norwegian-flyet fra Kristiansand til Gardermoen, og Roald Amundsen smiler bredt til deg fra sin posisjon på bakvingen på flyet.
Turen gikk etter planen, og det er sannelig ikke alltid den gjør det. Vesla var upåklagelig på flyturene, med uanntak av turen hjem der hun var i overkant trøtt og holdt på å le seg ihjel av en fløyte hun holdt på med i over en time! (en sånn jeg i min egen ungdom fikk til bursdager og 17 mai som man blåser i og så ruller det en sånn papirremse ut)
Selve fløyta var heldigvis ødelagt, men ungen lo så høyt at det var umulig for alle som hadde tenkt å ta seg en høneblund på kveldsflyet å få det til. Da hun i tillegg akkompagnerte med en blanding av Bæ Bæ lille lam, introen til mummitrollet og Franklins Bom Bom Bom Bom Bombadilla life (har du hørt denne sangen har du den i hodet resten av livet..og LUR som jeg er har jeg selvfølgelig i et svakt øyeblikkklart å lære min datter nettopp denne sangen..eller strofen da, ettersom det er det eneste jeg husker selv..) tok det helt av!Fikk noen stygge blikk, men må vel være bedre at ungen ler enn at hun griner? Vesla selv fikk iallefall trimmet magemusklene, og pondusen trengte det nok. Kanskje six-packen kommer frem snart om vi beholder fløyta?
Dro hjem med god samvittighet da jeg har klart å komprimert og gjort plass til en rekke besøk hos bestemødre og andre pliktbesøk. En uke er kort tid, men vi fikk det da til likevel, og godt er det, for det blir en stund til neste gang, da kontoen ligger med intravenøst og ikke har utsiker til å bli bedre i månedene fremover.
Det var godt å komme inn sin egen dør, kjenne lukten av sitt eget hjem innblandet med en myk duft av grønnsåpe (flinke mannen min! ) og slippe fra seg kofferter og annet habengut
ut på gulvet, ta en dusj og krype rett til køys etter en reise på 9 timer!
Home sweet home sier jeg bare!
Baronesse Von Krogh
2011/08/23
Skrekkelig morgen og jobbjakt!
Våknet med et skrik! Eller det vil si, jeg var våken, i den grad av øynene var delvis oppe, jeg var ferdigdusjet og kledd og klar til å ut i bilen. Men det var da jeg VÅKNET! Da en korsedderkopp kravlet i håret mitt! Den hadde klort seg fast idet jeg bøyde meg ned for å ta på en uvanlig morgenfrisk 2 åring skoene. Hvor i all verden den kom fra, vites ikke, men jeg fikk heldigvis halvdelen til å ta knekken på faenskapet.
I det siste har det vært mye kryp rundt om i leiligheten. Jeg lurer på om jeg skal gjøre som min søster å vaske hele kåken med salmiakk. Men på en annen side så ligger hun og kaldsvetter i søvne nettopp på grunn av det. Kan umulig være bra...
(Når jeg søker opp Salmiakk på Wikipedia, får jeg at det er smakstilsetninger i lakris.. en burde vel ikke kaldsvette av det?)
Vel, nå er jeg igang med jobbjakt igjen. Finn skuffer nok en gang, har søkt på alt fra barnehager til søppelfyllinger omtrent.. Vet ikke hva som er verst, ingen jobb eller en møkkajobb?
Men det ordner seg for snille piker har jeg hørt, så da har jeg et virkelig problem.. jeg må begynne å være snill!!!
-Baronessen-
2011/08/11
uten tittel faktisk..jeg kom ikke på noe..
Det å finne inspirasjon til å skrive en liten tekst, er sannelig ikke bare enkelt. Jeg titter ut av vinduet, solen skinner og fuglene kvitrer, men jeg finner ingen inspirasjon
Med mål for øyet ( og i mangel på noe bedre å ta seg til ) dukker jeg innom Wikipedia som så mange ganger før. Jeg taster inn “inspirasjon” og venter spent på resultatet. Det jeg får opp er at ordet er latinsk (næh ?? sant???) og at det betyr blåse, pust, ånde inn eller åndedrag. Helt ærlig så var det ikke akkurat svaret jeg hadde ventet. Skal jeg blåse, puste inn og ånde inspirasjon?
Det står videre at ordet også blir brukt i overført betydning, for stimulans, til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet. Her snakker vi... men inspirasjonen uteblir fortsatt..
Jeg prøver å slå opp noen av nettavisene for å se om jeg kan finne noe der, og der, på hovedsaken til dagbladet er min søsters bil! Jeg så at det var hennes rimelig kjapt, da det er en ganske unik liten Ford KA, gulgrønn med brune flekker på... Inni bilen er det en lilla god-lukt dings som lyser mot meg, en GPS og et bakhode med langt lyst hår (bildet er tatt bakfra.)
Jeg tenker først at verden er liten, men slår fort om til “hva nå!!??”.
Videre leser jeg at det er 2 barn som er kidnappet, men bildet er heldigvis bare fra en veisperring, som min søster tilfeldigvis passerte akkurat da. Det jeg reagerer litt på er at de ikkE har sladdet bilnummeret hennes. De skal vel det? De sladder jo alt annet iallefall, med mindre du har det på svensk...*kremt*
Måtte naturligvis ringe min søster å fortelle henne dagens STORE nyhet (sier litt om hvor spennende min dag har vært.....) og mobbe henne litt....
2011/08/07
Ferien er over for i år...
Det er ikke til å komme bort i fra at når man sperrer 5 mennesker inne i en leilighet i ferien er det som Big Brother uten premien. Fem mennesker med vidt forkjellige interesser skal bo sammen i 10 dager i en leilighet med en gulvflate på størrelse med et postkort fra fjerne sør. Men vi bestod det med glans, synes jeg, da mamsen og gemalen var på besøk i sommer.
Å få presset inn en hyttetur til Hovden greide vi også, og fikk stablet noe ved om ikke annet. Stefar fikk testet tålmodighet med fiskesnøre, halvdelen fikk testet tålmodighet med svigermor, vesla fikk all den oppmerksomhet hun måtte ønske og jeg satt å betraktet hele galskapen med et fjernt smil i munnviken. Helt uten moderne fasiliteter og med et vær som umuligjorde nesten all utendørsaktiviteter, satte vi kursen hjem etter to dager.
Det var som det ble kommentert siste dagen, "når vi har klart oss så lenge uten å skyte hverandre så burde det gå til i morgen også.." Vel, det oppsummerer vel det meste?
Da vi fikk opphavet på flyet til nord-norge igjen, rømte vi tilbake til Hovden for å slappe av og nyte resten av ferien. Men vi ble snart rastløs noe som resulterte i nymalt kjøkken der oppe. Fornøyd med verket stod vi å klappet hverandre på skulderen da vesla kom med en malepensel jeg hadde glemt. Fikk selvfølgelig ikke knepet henne før det var hvitmaling over hele den ene døra.. Vel,vel, noen utfordringer skal man vel ha?
I morgen er det tilbake på jobb, ferien for å år er overstått. Skal bli godt, det er slitsomt å ha ferie!
Å få presset inn en hyttetur til Hovden greide vi også, og fikk stablet noe ved om ikke annet. Stefar fikk testet tålmodighet med fiskesnøre, halvdelen fikk testet tålmodighet med svigermor, vesla fikk all den oppmerksomhet hun måtte ønske og jeg satt å betraktet hele galskapen med et fjernt smil i munnviken. Helt uten moderne fasiliteter og med et vær som umuligjorde nesten all utendørsaktiviteter, satte vi kursen hjem etter to dager.
Det var som det ble kommentert siste dagen, "når vi har klart oss så lenge uten å skyte hverandre så burde det gå til i morgen også.." Vel, det oppsummerer vel det meste?
Da vi fikk opphavet på flyet til nord-norge igjen, rømte vi tilbake til Hovden for å slappe av og nyte resten av ferien. Men vi ble snart rastløs noe som resulterte i nymalt kjøkken der oppe. Fornøyd med verket stod vi å klappet hverandre på skulderen da vesla kom med en malepensel jeg hadde glemt. Fikk selvfølgelig ikke knepet henne før det var hvitmaling over hele den ene døra.. Vel,vel, noen utfordringer skal man vel ha?
I morgen er det tilbake på jobb, ferien for å år er overstått. Skal bli godt, det er slitsomt å ha ferie!
2011/07/31
Kokt telefon...
Det er ikke mulig?? Det skal ikke være mulig. Herregud, det er mulig nettopp fordi jeg har gjort det! Jeg har klart å koke telefonen min inni ei nattlampe! Det skal virkelig ikke være mulig!
Nå er jeg telefon-laus..jeg hater å være uten telefon. Føler liksom at hele verden vil ha fatt på meg, men om jeg setter i sim kortet i en annens telefon er det gjerne bare reklamemeldinger som tikker inn uansett... Vet fakstisk ikke om sin kortet mitt fungerer engang, ikke prøvd det enda. Kanskje det også tok kvelden under "kokinga"...
Hvordan gikk dette til? Vel, nå skal dere høre.. Jeg stod opp med Julie i morges på hytta, ettersom det var "min" morgen (vi er flinke sånn, jeg og halvdelen, og har annenhver morgen/natt slik at en vet hva en har å forholde seg til dersom en ble lysten på å skeie ut eller no..;) ). Da vi fant ut at det var på tide for halvdelen selv å komme seg på beina, oste vi inn på soverommet for å vekke han. Min telefon lå da i senga, (fullt brukbar!!) og for å berge den fra lille klåfinger (les: Min datter) la jeg den på det eneste stedet jeg så tilgjengelig, nemlig oppi nattlampa (sånn av den gamle typen som man kan vippe skjermen opp og ned alt ettersom om man vil ha lyset oppetter veggen eller rett ned på boka etc..)
Lampa har etterhvert blitt slått på. Om det var meg, sambo eller vesla vites ei, men det har heller ingen betydning. Jeg fant den igjen da jeg skulle rydde og vaske for å gjøre hytta klar til vi skulle reise, og det var ca 4 timer senere. Jeg klarte da ikke engang å ta på telefonen uten et håndkle rundt neven, og det sier vel sitt... Tviler på at nymotens toutch telefoner er lagd for å tåle slikt, og der fikk jeg altså rett... Blæh!
Blond? Jeg? Næhhæi!!
-Baroblondie-
Nå er jeg telefon-laus..jeg hater å være uten telefon. Føler liksom at hele verden vil ha fatt på meg, men om jeg setter i sim kortet i en annens telefon er det gjerne bare reklamemeldinger som tikker inn uansett... Vet fakstisk ikke om sin kortet mitt fungerer engang, ikke prøvd det enda. Kanskje det også tok kvelden under "kokinga"...
Hvordan gikk dette til? Vel, nå skal dere høre.. Jeg stod opp med Julie i morges på hytta, ettersom det var "min" morgen (vi er flinke sånn, jeg og halvdelen, og har annenhver morgen/natt slik at en vet hva en har å forholde seg til dersom en ble lysten på å skeie ut eller no..;) ). Da vi fant ut at det var på tide for halvdelen selv å komme seg på beina, oste vi inn på soverommet for å vekke han. Min telefon lå da i senga, (fullt brukbar!!) og for å berge den fra lille klåfinger (les: Min datter) la jeg den på det eneste stedet jeg så tilgjengelig, nemlig oppi nattlampa (sånn av den gamle typen som man kan vippe skjermen opp og ned alt ettersom om man vil ha lyset oppetter veggen eller rett ned på boka etc..)
Lampa har etterhvert blitt slått på. Om det var meg, sambo eller vesla vites ei, men det har heller ingen betydning. Jeg fant den igjen da jeg skulle rydde og vaske for å gjøre hytta klar til vi skulle reise, og det var ca 4 timer senere. Jeg klarte da ikke engang å ta på telefonen uten et håndkle rundt neven, og det sier vel sitt... Tviler på at nymotens toutch telefoner er lagd for å tåle slikt, og der fikk jeg altså rett... Blæh!
Blond? Jeg? Næhhæi!!
-Baroblondie-
2011/07/22
Verden er liten...
Verden er liten...alt for liten..
Jeg er, for de som kjenner meg, et menneske som har flere meninger enn jeg kanskje kan stå for. Jeg er litt for rask i replikken, og tenker gjerne etterpå, om jeg tenker i det hele tatt... Men dog, selv jeg, klarer å forstå at enkelte kommentarer på for eksepmpel fjesboka, rett og slett ikke sømmer seg. Enkelte ting verken sier man eller skriver man på en dag som denne, da er lite land som Norge, eller en liten by som Oslo blir rammet av terror. Da holder man sarkasme og ironi, som er noe jeg er vel godt kjent for, for seg selv..
For noen år siden slo jeg opp VG nett da jeg kom på jobb. Der stod det med stor skrift at mor og datter var blitt drept av samboer/stefar i Fredrikstad. Jeg tenkte, kan det være...? Men slo tanken raskt fra meg. Selvfølgelig var det ikke noen jeg kjenner. Slikt rammer ikke meg! Da jeg 2 timer senere slo opp samme nettsiden lyste bildet av min venninne mot meg. Min venninne som jeg dagen før hadde kjørt til Fredrikstad til sin mor! Slikt rammer oss. Jeg lærte da at verden er liten og at man Aldri skal ta ting for gitt!!
Så langt har jeg hørt fra alle jeg kjenner i Oslo, slik at jeg vet at de er uskadd. men man skal aldri si aldri, og iallefall ikke poste drittkommentarer og rasistiske bemerkninger på facebook. Tenk dere om, i dag gjør til og med jeg det, og det er sannelig ikke ofte!!!
Tanker går til alle som er rammet!
Jeg er, for de som kjenner meg, et menneske som har flere meninger enn jeg kanskje kan stå for. Jeg er litt for rask i replikken, og tenker gjerne etterpå, om jeg tenker i det hele tatt... Men dog, selv jeg, klarer å forstå at enkelte kommentarer på for eksepmpel fjesboka, rett og slett ikke sømmer seg. Enkelte ting verken sier man eller skriver man på en dag som denne, da er lite land som Norge, eller en liten by som Oslo blir rammet av terror. Da holder man sarkasme og ironi, som er noe jeg er vel godt kjent for, for seg selv..
For noen år siden slo jeg opp VG nett da jeg kom på jobb. Der stod det med stor skrift at mor og datter var blitt drept av samboer/stefar i Fredrikstad. Jeg tenkte, kan det være...? Men slo tanken raskt fra meg. Selvfølgelig var det ikke noen jeg kjenner. Slikt rammer ikke meg! Da jeg 2 timer senere slo opp samme nettsiden lyste bildet av min venninne mot meg. Min venninne som jeg dagen før hadde kjørt til Fredrikstad til sin mor! Slikt rammer oss. Jeg lærte da at verden er liten og at man Aldri skal ta ting for gitt!!
Så langt har jeg hørt fra alle jeg kjenner i Oslo, slik at jeg vet at de er uskadd. men man skal aldri si aldri, og iallefall ikke poste drittkommentarer og rasistiske bemerkninger på facebook. Tenk dere om, i dag gjør til og med jeg det, og det er sannelig ikke ofte!!!
Tanker går til alle som er rammet!
2011/07/11
Norway Rock Festival
Det er noe helt eget og fasinerende med mennesker fra skyggeland. Mennesker med langt hår og lær, tattiser og nagler.
Det er som å stige inn i løvens hule, her hvor løven er sortkledd og barsk mannsfigur. Løvene er mennene med gjennomført Goth-stil og tunge rytmer. Det føles rått!
Allerede da vi ankom stedet så jeg at dette kunne bli en bra festival, da venninnen smilte med smale katteøyne og utbrøt: Det kryr! Det kryr av dem. Jeg tror jeg svimer av.
Jeg forstod selvsagt hva hun siktet til. Hun har en vanvittig trang til sortkledde menn, litt for langt hår, ofte pistrete, og gjerne i skinnbukser. Dersom han også har skinnfrakk faller hun nesten sammen. Og akkurat disse var det fryktelig mange av.
Selv liker jeg de litt mer laidback, de som kler seg i t-shirt eller skjorte, buksene hviler litt på hoftene og håret i en kledelig soveroms-stil....
Hvorfor blir vi tiltrukket av det mørke og dystre lurte jeg på, der blikket mitt sveipte frem og tilbake i fasinasjon for en rekke gjennomførte individer fra skyggeland. Fordi det er fasinerende, konstaterte jeg kjapt.
Man kan fort peke ut trommisene i bandene. For nesten uten unntak har de barbert hode, dreads eller bukksjegg. Ser du fem gutter sammen, og en av dem har nevnte kjennetegn, er det garantert trommisen. Noen få ganger kan det være at denne er bassist også. Den tynneste karen er vokalist...
Festivalen var en høydare! Neste års festival er allerede planlagt! Nakken er stiv, stemmen er borte, jeg er blitt skikkelig forkjølet og nesten døv! Med andre ord, alt slik det skal være! Teltet henger til tørk hjemme, alt vi hadde med drypper av regnet, partyteltet fløy til himmels allerede andre dagen , 2 stoler knekt og 30 cm gjørme over hele festivalområdet. Jeg hadde festival-boots, men min søster måtte gå på joggiser...
Alice Cooper still got it, ingen tvil! Han er det “samme gamle” der han leker seg med lik-dukker, henretter seg selv opptil flere ganger og har en gigantisk Frankenstein på senen. At han avsluttet festivalen med den norske fotballdrakta og flagget i neven gjør ikke saken noe dårligere. Folk kan si hva de vil , men han leverte denne gang også.
Forøvrig var min “baby” i år Edguy, som virkelig lagde show på kanskje-ikke-verdens-navle Kvinesdal. Vokalisten lever for publikum og publikum lever for han. Er det rart jeg har vondt i nakken???
I dag er jeg skikkelig trøtt, og i går var jeg så sliten at jeg ikke klarte å sove engang. Kontoen ligger med intravenøst, stemmen er tilbakevendende, hørselen blir stadig bedre og nakken kan beveges fra side til side igjen. SÅ HELL YEAH!! Det var verdt det og det er på`n igjen til neste år!!
-Baronessen-
2011/06/27
De smarte handler på Rema...
Her om dagen gikk jeg på Rema for å prøve lykken. Saldoen på kontoen var bekymringsverdig og i stedet for å plastre på såret med skokjøp skulle her handles fornuftig. De smarte sparer nemlig penger, og på Rema sparer man visstnok tusener. Nå vet jeg hvorfor. De smarte spiser nemlig ikke. Det er jo blitt stadig mer populært å slutte å spise. Jeg er sikker på at disse handler på Rema..
Etter å ha gått en runde i butikken finner jeg ut at det er ingenting jeg har lyst på her. Dette til tross for at handlinga foregår etter jobb og jeg vanligvis er så utsultet at jeg kunne spist nesten hva som helst.
Ting er ikke lenger slik det engang var. Før var fedme et luksusproblem, i ordets rette forstand! Man skulle være feit, skikkelig feit, Jo feitere jo bedre, det betydde at man hadde penger og makt. Nå skal vi være skranglete knokkel-diskotek, og har du penger, vel ja, da har du også råd til sunn mat. Da kan du klare å opprettholde denne fantastiske kroppen der beina stikker såpass ut at de stikker ihjel eventuelle voldtektsmenn...
Kylling kanskje? Inneklemt i vakuumplast ligger fjærkreet og venter på meg. Neimen om det ser særlig fristende ut det heller. Etter å ha konstantert at fiskedisken er full av frosne vesener, enten fylt av brødsmuler eller hermetisk sopp , slår det meg at kjøttdeig kan være helt ålreit.
Med nytt håp durer jeg videre til grønnsaksavdelingen. Jeg blir imidlertid satt på plass her også. Potetene er langt fra friske, Tomatene langt fra røde og squash og auberginer kan jeg se langt etter.
Jeg rasker med meg en halvmyk paprika, og beveger meg med sterk motvilje mot tørrvareseksjonen. Her finner jeg en ferdigpose med pizzafyll, en pakke mel og gjær. Det får bli en slags Pizza i dag...
Jeg som trodde man kunne nyte mat med god samvittighet. Nåja, jeg gjør det faktisk jeg. Som de gode pizzabollene jeg til slutt bakte (fant jo masse godt i skapet jo, som jeg kunne ha i) , og har hatt til frokost i dag. Neimen om jeg setter meg ned å spiser et grovt knekkebrød når pizzabollene ligger rett foran nesa på meg. Nei, da får jeg heller ha valpefett rundt midjen og 3 haker, for det er godt med pizzaboller nemlig!
2011/06/08
Forstua tå?
Det skal faktisk ikke være fysisk mulig å være så blond som jeg er noen ganger. Da vi enda hadde tilholdssted i lillebo, klarte jeg en dag å løpe rett i veggen (i edru tilstand!! )og mer eller mindre knuse den ene tåa mi.
Det har tatt år og dag før den endelig har begynt å fungere sånn noen lunde normalt igjen, og da gjør jeg det helt store. Jeg setter vitrineskapet oppå den! Er det virkelig mulig? Og ikke nok med det.. etter å ha kommet med den ene Nord-Norske strofen etter den andre, til stor frustrasjon for min bedre (?) halvdel (han mener det er uhørt at Julies første ord skal være Nord-Norske kraftuttrykk), går jeg inn på soverommet for å være i fred med tempramentet mitt.
Ettersom jeg først er der bestemmer jeg meg for å flytte litt på ting, bytte om på soverommene. (vi fant fort ut at det å ha soverom uten luftingsmuligheter ikke er det mest ideelle når det er sommer på Sørlandet..) Jeg starter, som hør og bør med senga, bærer rammen inn på det andre rommet og da jeg skal sette den ned ...... hva tror du skjer da? Jo, akkurat. Jeg setter (eller rettere sagt mister..) den oppå den JÆ...la, For....banna, For...ulte TÅA!!!!!!!!!!!!!!! AAAAUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!
Nå klarer jeg sannelig ikke å gå i høye heler heller. Det er da vanskelig nok å se kvinnelig ut om en ikke skal måtte droppe hælene også!!
Nå klarer jeg sannelig ikke å gå i høye heler heller. Det er da vanskelig nok å se kvinnelig ut om en ikke skal måtte droppe hælene også!!
Sutrende hilsen
-Baronessen-
2011/06/06
JEG ER IKKE ELEKTRIKER
Fikk prøvd meg som elektriker her om dagen, og vi kan vel oppsummere det hele slik: Noe umiddelbart karriereskifte trenger jeg ikke å tenke så alt for mye på..
Stående der, med en gaffel (jepp…en gaffel!! )inn i koblingen til lampa, og først da det går opp for meg at jeg burde slått av lysbryteren først om ikke annet, smeller det. Et sabla poff! Et blått poff. Sinnsykt så jeg skvatt også, og fikk meg en real støkk. Altså, en skikkelig støkk, i den form av at det gikk noen volt rett gjennom kroppen min. Jeg hyler til og ser etterpå at jeg er blitt innehaver av en svart finger, og en ganske så luftig hårfrisyre. Slå den Wella!!
Fra stua hører jeg en søgmodig “nææææi…Bææææææææææææ” Sitat: Julie.
Først etter denne, svært så medlidenhetsfulle kommentaren fra min datter, når jeg står på kjøkkenet overlykkelig for i det hele tatt å være i levende livet, ser jeg at jeg har kortslutta hele kåken, og derav Julies sure mine. Timmy er naturligvis ikke på TV lenger, da TVen, som resten av huset, er bek mørkt…
Takk skaper for automatsikringer!
Vel,vel, barnelampa som henger på kjøkkenet (hang der da vi flytta inn.. Hvorfor i huleste har de hengt en barnelampe med en slags figur som sitter oppå månen, på kjøkkenet i utgangspunktet???) får henge der litt til.. i alle fall til frisyren har lagt seg, jeg igjen kan røre langefingeren på høyre hånd og har fått kjøpt meg et lite skrujern… Og neste gang, vel, da skal jeg prøve å huske å skru av sikringen først…
Luftig hilsen
-Baronesse Von Krogh-
Sommeren kom – og gikk...
Sommer er et jordbær-ord. Det smaker liksom godt av ordet. Ikke sånn kvalmende jordbærsmak laget av e-stoffer, som er tilsatt i alle de kreftfremkallende godteriene min datter sikler etter på butikken. Nei, skikkelig jordbærsmak. Ekte nyplukkede jordbær. Jeg kunne spist jordbær hele sommeren jeg, dersom jeg ikke hadde vært allergisk mot nettopp jordbær.....
Sommeren var innom i helgen, så jeg klarte så vidt å få litte grann rødfarge på nesetippen før den forsvant igjen. Mener å huske jeg leste på dagbladet i forrige uke at nå skulle endelig sommeren komme til sør, men husker ikke at der stod at den skulle vare i bare 3 dager.. Så var det bare å finne frem paraplyen igjen da regnet meldte sin ankomst i morges, etterfulgt av lyn og torden, med det resultat at vi fikk strømbrudd på jobb. (Vel, fikk en ekstra røykepause om ikke annet, slik at jeg nå kan skylde på været for mine kull sorte, tjærebefengte lunger også. (Det er så godt å ha noe å skylde på, for det er iallefall ikke min feil!)
Lillebo er overlevert ny eier, og “storebo” begynner å ta form. Litt prøving og feiling blir det jo når en skal innrede, men alt i alt tror jeg ikke det blir så ille. Når jeg vinner i Lotto blir det ialle fall bra, og hvis jeg ikke skulle være så heldig, så er vi kanskje ferdig å innrede når vi skal flytte ut... penger vokser visstnok ikke på trær, så da hjelper det lite å ha mange av de rundt huset...
Sommeren var innom i helgen, så jeg klarte så vidt å få litte grann rødfarge på nesetippen før den forsvant igjen. Mener å huske jeg leste på dagbladet i forrige uke at nå skulle endelig sommeren komme til sør, men husker ikke at der stod at den skulle vare i bare 3 dager.. Så var det bare å finne frem paraplyen igjen da regnet meldte sin ankomst i morges, etterfulgt av lyn og torden, med det resultat at vi fikk strømbrudd på jobb. (Vel, fikk en ekstra røykepause om ikke annet, slik at jeg nå kan skylde på været for mine kull sorte, tjærebefengte lunger også. (Det er så godt å ha noe å skylde på, for det er iallefall ikke min feil!)
Lillebo er overlevert ny eier, og “storebo” begynner å ta form. Litt prøving og feiling blir det jo når en skal innrede, men alt i alt tror jeg ikke det blir så ille. Når jeg vinner i Lotto blir det ialle fall bra, og hvis jeg ikke skulle være så heldig, så er vi kanskje ferdig å innrede når vi skal flytte ut... penger vokser visstnok ikke på trær, så da hjelper det lite å ha mange av de rundt huset...
-Baronessen-
2011/05/03
Snart Flyttetid
Påska er over og Mai er i full annmars. Snart er det på tide å forlate redet og sette ut med vidstrakte vinger, vel, iallefall med en ballong på stjerten for å holde en flytende.
Har prestert rimelig pent, om jeg får si det selv, å skaffe oss et nytt krypinn på 135 m2 til 7000,- pr mnd. Ikke så galt det med leieprisene på markedet nå om dagen....
Depositum er en helt annen sak, som er på 21 K. Ikke noe problem tenker jeg, det må da vel banken kunne være behjelpelig med. Men etter en god runde finner vi ut at dette er det kun DNB som fikser. Fremdeles ikke noe problem – Halvdelen benytter jo banken.
Joda, som sagt, ikke noe problem det, bare det at da må du snakke med en annen. Vi snakker med denne andre, som henviser oss til en tredje, som igjen henviser oss til en fjerde som ikke er på jobb.. ting skal ikke være lett faktisk, sånn er det bare. Etter masse om og men har vi fått beskjed om å vente til vedkommede er tilbake så fikser hun det... ja men når er det? Vi flytter 15 Mai..... Og tålmodighet sies dessverre ikke å være min sterkeste egenskap..
Men må vel prøve da..
Blir faktisk vemodig å forlate lillebo, på tross av liten plass og mye frustrasjon i det siste, nettopp i forbindelse med sistnevnte. Rart med det, når en endelig har solgt og skal ut, ser man plutselig hvor fint og greit det faktisk var der.. hadde det ikke vært for det var bare ett soverom....
Før halvdelen og knøttet sin tid, hadde jeg mange ensomme stunder i lillebo. Misforstå meg rett, jeg var aldeles ikke ensom (å være ensom i sitt eget selskap er generelt et dårlig tegn..), jeg har kost meg i mine ensomme stunder. Vært bare meg selv, helt meg selv, og det er ufattelig deilig. Så når man nå skal videre, blir jeg littegrann sentimental og nostalgisk.. men du skal se, det går nok over det også!
-Baronessen-
2011/04/19
God Påske!
Snart kan også JEG skryte på meg påskeferie... etter å ha måttet hørt den ene etter den andre skryte av hvor deilig det er å ha fri, og rope “goooood påskeeeee” idet de forsvinner ut av døra på jobb, lenge før arbeidsdagen er over...
I morgen skal jeg også ta ferie. Em arbeidsdag til, så får jeg hele 5 dager fri! O`herlige liv!
Hva er påsken? Er det skitur i det vakre fjellet med nysnø?(må vel lete lenge etter den i år tenker jeg, ettersom gradestokken har krøpet til 18 pluss og solen stråler ute..)
Er det en feit person i haredrakt på et kjøpesenter, som deler ut påskeegg, stappfulle med godteri. Påskeeggene er dekorert med vakre mønstre og kreative dekorasjoner. Men innsiden av egget skjuler en brutal sannhet, de inneholder sukker og snop med altfor mye kalorier og farlige E-stoffer. Men bryr jeg meg? Stiller meg gjerne i kø!
Ga forøvrig en kollega et stappfullt påskeegg i dag, etter å ha blitt tagget i ett av alle disse teite innleggene på fjesboka. Tenkte å drite i det, men plutselig følte jeg meg snill og ga han egget likevel. Så får vi se hva karma gjør, får jeg egg tilbake mon tro?
Hvorfor har forresten påskeharen blitt en del av påskens faste tradisjoner? (ikke at jeg klager, godteri er fremdeles en stor del av mitt kosthold i påska..)
Hvorfor er det akkurat haren som har blitt nåtidens største ikon midt i påsken. En pelsdott med ører har vel ikke noe med Jesus å gjøre?! Og sist jeg sjekket la den heller ikke egg! Hvorfor ikke en piggrokk eller en gorilla? Det er jeg faen ikke sikker på!
Men det viktigste med påsken er likevel krimgåtene på melkekartongene? Jeg kan ikke tenke meg en påske uten krim, det ville vært det samme som en jul uten gaver, sommer uten sol og høst uten fallende blader. Etter hvert som du nærmer deg løsningen, øker spenningen og du ser fram til at du har funnet ut hvem som er drapsmannen. Men når den dagen kommer hvor du får vite hva løsningen er, blir du sønderknust og på randen av selvmord siden du trodde det var vaktmesteren, men så viste det seg at det var den sjalu kjæresten.
Vi stikker strake veien til fjells i morgen etter Jobb. Uansett om jeg klarer å løse krimgåten eller ei, så skal jeg sannelig kose meg i påska. Og til neste år, ja da skal jeg gjøre som “alle andre” å ta fri disse tre dagene! For de har vært de lengste dagene jeg kan huske å ha opplevd..
Et kjent ordtak er at jula varer helt til påsken, og da varer vel påskefeiringa helt til jula!
God Påske!
-Baronessen-
2011/04/14
Huggormpåske
I dag kunne VG fortelle at det blir en huggormpåske. Så fint for meg, som blir pent nødt til å sitte i en stol hele påska. Jeg skal i alle fall ikke ut i skauen! Er jeg redd for hoggorm?
I fare for å virke svak, må jeg nok bryte sammen og tilstå at det er jeg faktisk. Er ikke du? Om jeg møter en hoggorm, skal jeg... skal jeg.....tråkke på`n! Yeah right! Kommer til å løpe hylende hjem (og bare det at JEG LØPER sier ikke lite i seg selv..), slamre døra, låse og krype innerst inn i klesskapet å gjemme meg der.
En sommer for noen år siden fant jeg en huggorm, ingen bedre steder enn midt på bad-gulvet mitt! Jeg stivnet av skrekk, løp ut på terrassen (plattingen ? )og så meg rundt etter en redningsmann. Det var i disse tider jeg fremdeles var fri og frank, og dermed ikke hadde en sterk mann ved min side, slik at jeg måtte tilkalle hjelp. (ja, jeg er en liten kvinne som setter pris på at sterke menn tar grovoppgavene, holder døra oppe for meg og gir meg den siste kaffeskvetten ;) Det får meg til å føle meg kvinnelig.)
Og der var han! Nabogutten! (mann? Han er iallefall snart 30..) Jeg roper og skriker, gestikulerer og peker. Jeg får frem at jeg trenger en håndstrekning, og han stiller villig opp. Men når vi kommer inn på badet, er det dessverre ikke meg som hyler høyest lenger. Så mye for hjelp av mannfolk! Etter mye om og men klarer vi ved godt sammarbeid å få huggormen opp i vaskebøtta og ut i det fri. Jeg, glad for å være kvitt uvesenet og kan dusje i fred, mens nabogutten, noe slukøret ,tusler tilbake til sin egen leilighet..
Hoggormen hadde nok fått hjelp av mine to katter til å komme seg inn, og det er rart med det i grunnen, jeg har ikke disse kattene lenger... ;) De bor nå lykkelig på en gård på Øvrebø, og kan nok leke rundt med det meste de finner av kryp, uten at jeg trenger å miste vettet av den grunn...
-Baronessen Von Krogh-
Jeg er ung!
Jeg hadde forsovet meg, og stod i speilet å prøvde å sminke meg i rekordfart. Plutselig hoppet hjertet mitt over en tro-tre slag. Der, midt mellom øynene, var en rynke! En rynke!! Jeg kunne ikke tro det, jeg satte i et kjempeskrik og løp inn på soverommet for å ta en ekstra titt. Kanskje speilet på badet spilte meg et puss. Men neida, der oppe, midt i skillen mellom øyenbrynene, blomstret ikke bare èn – men to (!!) rynker. Uæææ! Jeg begynner virkelig å merke at jeg blir eldre. Men dog, det er enda et heeelt år til jeg fyller tredve, et år og 3 mnd , så det er faktisk over 15 måneder til! Jeg skal jo ikke ha rynker før jeg er tredve??!!
Da jeg fortvilet meddelte katastrofen til min bedre halvdel, får jeg et kort ”hmm”. Han skjønner jo ingen ting jo! Ingen medfølelse å få der...
Jeg gikk inn på badet igjen, og prøvde fortvilt, - og forjeves, og gre panneluggen fint over.. Frustrasjonen hadde på ingen måte gitt seg, så jeg ringte min kjære mamma.
”du er arvelig belastet ” sier hun ” se på det som et godt tegn, et tegn på at du har levd”
Levd? LEVD??!! Jeg skal jo begynne å leve nå, jeg har jo ikke levd mer enn 29 år (faktisk 28 år og 9 måneder!)
Jeg er ung!
-Baronessen-
-Baronessen-
2011/04/07
Mandagens innlegg som aldri ble publisert....
Da var lillebo solgt..vemodig kanskje, men også veldig godt. Blanke ark og fargestifter...eller i alle fall en ny side og en tusj?
Vi er bosteds løse og tar fatt på finn.no for å finne et passende sted for de neste 2 årene...
Men finn har ikke mye å by på om dagen. Enten er det for smått, eller for stort, for dyrt eller ikke lov til å ha dyr.. Så vi håper finn.no går lysere tider i møte også, akkurat som vi gjør, fordi vi har bare 2 mnd på å finne ut av dette på...og jeg kjenner jeg blir grepet av en ørliten snev av panikk...
Helgen ble et knutepunkt for gode venner som fikk tatt igjen en hel del. Deilig! Men kanskje ikke fullt så deilig i går morges (i den grad man kan kalle kl 13.00 morgen....men på en annen side, så fikk man da ikke pelt seg i køya før det var morgen...) da fasanflokken var tilbake i hodet mitt, og kvalmen i aller høyeste grad var tilstedeværende. Kvelden ble tilbrakt på sofan, uten de helt store utskeielser.
Mandag og ny uke, mon tro hva den bringer? Et nytt husvære kanskje, eller farge på nestetippen? Godt sola viser seg frem , det kan få den tristeste til å smile. Sikker på at Tussi (i Ole brumm...) også må trekke på smilebåndet akkurat i dag =)
Ha en fin uke!
2011/03/03
Vår ute, vår inne?
Solen har kommet inn i våre liv, og det er snart fullt mulig å sitte ute med en pils i den ene hånda mens man bruker den andre til å skygge for øynene med. Så godt det er! Og hvilken energi man får! Bare jeg ser et solgløtt stiger humøret og jeg får lyst til å gjøre noe! Samme hva, bare noe!
På jobb sier de at Mars er vår. Når det gjelder vår-tegn, ser det smått ut, iallefall om jeg ser ut av vinduet.. Snøen har lavet ned de siste ukene, og det vi venter å se av vårtegn, må vi nok drømme om en stund til..
I nord ser de etter tjelden, som er det sikreste vårtegnet. Når den tripper i fjæra, selv om det enda kan komme både storm og snø fra alle kanter, da er det vår!
I sør ser de etter hestehov og blåveis, og vi gleder oss til Mai når snøen kan bråtine og gi oss disse sikre vårtegnene..
Ja - i Mars er det vår....
Men det er sol!! Sol og fuglekvitter på morgenen, er prozac for en sliten vinterkropp!
I dag er det sol inne, og sol ute, hvilket gir sol i mitt hjerte!
På jobb sier de at Mars er vår. Når det gjelder vår-tegn, ser det smått ut, iallefall om jeg ser ut av vinduet.. Snøen har lavet ned de siste ukene, og det vi venter å se av vårtegn, må vi nok drømme om en stund til..
I nord ser de etter tjelden, som er det sikreste vårtegnet. Når den tripper i fjæra, selv om det enda kan komme både storm og snø fra alle kanter, da er det vår!
I sør ser de etter hestehov og blåveis, og vi gleder oss til Mai når snøen kan bråtine og gi oss disse sikre vårtegnene..
Ja - i Mars er det vår....
Men det er sol!! Sol og fuglekvitter på morgenen, er prozac for en sliten vinterkropp!
I dag er det sol inne, og sol ute, hvilket gir sol i mitt hjerte!
Ærbødigest
Baronesse Von Krogh
2011/02/26
pappa?
Er en datters forhold til sin far modellen for alle hennes forhold til menn?
Er det poplulær-psykologi eller er det noe sannhet i det?
Innebærer en ikke-perfekt modell et helt liv med ikke-perfekte forhold?
Jeg kan ikke la vær å undre - hvor viktig er egentlig en stabil farsfigur?
-Baronessen-
Er det poplulær-psykologi eller er det noe sannhet i det?
Innebærer en ikke-perfekt modell et helt liv med ikke-perfekte forhold?
Jeg kan ikke la vær å undre - hvor viktig er egentlig en stabil farsfigur?
-Baronessen-
2011/02/24
Ut på tur....
Jeg gikk en tur i skogen, og søkte skogens ro... Skulle iallefall ønske det var slik...
Ingen bilstøy, og ingenting annet å tenke på enn skogens stillhet og eventuellt en elg som stod i veien for min videre ferd..
I dag må en reise langt for å oppleve skogens ro.. Kan ikke akkurat si jeg gjør det, der jeg går på ett nedsnødd og dårlig brøytet fortau langs en tungt traffikert vei med hunden min. Det kommer store trailere som nesten får hunden min til å fyke avsted når de kjører forbi (hun er bare 13 kilo stakkar..), og rånebiler med terninger i frontruta, som tuter og får henne til å tro hun er i en krigssone..( for det første så har hunder sinnsykt god hørsel, for det andre....Mia er ei skikkelig pyse som synes pipet som kommer fra oppvaskmaskinen når den er ferdig, er skummelt....)
Hvis du først vil gå deg en skikkelig tur på fjellet, må man ut med flere millioner for minimal tomt med en falleferdig rønne som det er en seng og en komfyr stående. Og de fleste ”hyttene” som står på fjellet nå er jo store palasser som er større og mer elektronisk en huset mitt.
Vel, jeg kan med hånda på hjertet si, at vår hytte er en hytte, men faktisk et gammelt hus, og ikke er det bedre enn leiligheten vår.., men dog-
det er utrolig deilig å komme opp dit...
Jeg skal kjøpe hunden min en skikkelig tredemølle fra tv-shopp og binde henne fast, for så å få henne til å løpe drøye 5 kilometer mens jeg teiper fast et kjøtt-bein rettframfor henne for å holde motivasjonen oppe.... DET burde funke... iallefall til vi kommer oss til Berdalsbru....
God tur!
-Baronessen-
Ingen bilstøy, og ingenting annet å tenke på enn skogens stillhet og eventuellt en elg som stod i veien for min videre ferd..
I dag må en reise langt for å oppleve skogens ro.. Kan ikke akkurat si jeg gjør det, der jeg går på ett nedsnødd og dårlig brøytet fortau langs en tungt traffikert vei med hunden min. Det kommer store trailere som nesten får hunden min til å fyke avsted når de kjører forbi (hun er bare 13 kilo stakkar..), og rånebiler med terninger i frontruta, som tuter og får henne til å tro hun er i en krigssone..( for det første så har hunder sinnsykt god hørsel, for det andre....Mia er ei skikkelig pyse som synes pipet som kommer fra oppvaskmaskinen når den er ferdig, er skummelt....)
Hvis du først vil gå deg en skikkelig tur på fjellet, må man ut med flere millioner for minimal tomt med en falleferdig rønne som det er en seng og en komfyr stående. Og de fleste ”hyttene” som står på fjellet nå er jo store palasser som er større og mer elektronisk en huset mitt.
Vel, jeg kan med hånda på hjertet si, at vår hytte er en hytte, men faktisk et gammelt hus, og ikke er det bedre enn leiligheten vår.., men dog-
det er utrolig deilig å komme opp dit...
Jeg skal kjøpe hunden min en skikkelig tredemølle fra tv-shopp og binde henne fast, for så å få henne til å løpe drøye 5 kilometer mens jeg teiper fast et kjøtt-bein rettframfor henne for å holde motivasjonen oppe.... DET burde funke... iallefall til vi kommer oss til Berdalsbru....
God tur!
-Baronessen-
Det snør,det snør..vi elsker det alle..eller..?
Fikk nettopp en e-post fra en kollega som visstnok har fått den av hennes onkel Nils (fra Oslo Vest) som hadde et Nord-Norge prosjekt gående. Med den vinteren vi har nå, kjenner jeg meg ganske godt igjen i hans beskrivelser:
8. desember:
Det begynte å snø. Det er årets første snø, og min hustru og jeg tok oss et glass konjakk og satte oss ved vinduet og så på de hvite flakene som dalte ned fra himmelen. Det så ut som et maleri. Det er så romantisk at vi føler oss som nyforelskede igjen. Jeg simpelthen ELSKER snø!
9. desember:
Vi våknet til et nydelig teppe av krystallklar hvit snø! Det dekket hele landskapet! For et vakkert syn! Kan det være et vakrere sted i hele verden? Å flytte hit var den beste ideen jeg noen gang har hatt! Jeg måket snø for første gang på mange år, og følte meg som en guttunge igjen! Jeg måket hele oppgangen til huset, men i kveld kom snøplogen og dekket det hele til igjen. Så måtte jeg måke den opp igjen! For en morsom opplevelse!
12.desember:
Mildværet har smeltet all snøen. Det var en skuffelse, men naboen sier at jeg ikke skal fortvile. Vi får definitivt en hvit jul! Jeg vil bli svært skuffet dersom vi ikke får snø i jula, men naboen sier at vi kommer til å få så mye snø at jeg ikke vil tåle synet av den før vinteren er omme. Det tror jeg ikke er mulig!
(Disse nordlendingene har jo en tendens med å overdrive) Naboen er en hyggelig fyr og jeg er glad for å ha ham som nærmeste nabo!
14.desember:
Snø, elskede snø! Det falt 30 cm i natt! Temperaturen falt til -20C. Kulden får alt til å sprake og glitre! Vinden tok nesten pusten fra meg, men jeg varmet meg ved å måke oppgangen igjen. Dette er livet! Snøplogen kom igjen i kveld og dekket til oppgangen igjen. Jeg hadde ikke trodd det skulle bli så mye snømåking, men jeg får i alle fall litt trim. Skulle bare ønske at denne hosten gikk over.
15.desember:
Det er meldt ca. 60 cm snø. Jeg solgte Mercedesen og kjøpte en firehjulsdreven sak. Kjøpte også vinterdekk til konas bil og to ekstra snøbrett. Averterte fryseren. Kona vil ha peis i stua i tilfelle strømmen går. Det tror jeg er bare tull. Vi er jo ikke i Sibir, heller.
16. desember:
Storm i morges. Falt og slo meg da jeg var ute og strødde salt. Det verker som faen. Kona lo, noe jeg synes var dårlig gjort.
17. desember:
Fremdeles langt under null. Veiene er stengt på grunn av is og snø. Strømmen var borte i fem timer. Jeg måtte tulle meg inn i tepper for å holde meg varm. Ingenting å gjøre annet enn å stirre på kjærringa og prøve å irritere henne. Jeg burde vel ha ordnet med peis, men det innrømmer jeg ikke for henne! Gud som jeg HATER når hun får rett! Jeg kan nesten ikke tro at jeg sitter her og fryser i hjæl i min egen stue!
20. desember:
Strømmen er tilbake, men det kom nye 40 cm. av det jævla stoffet i natt. Mer måking. Tok hele jævla dagen. Jævla snøplogen kom forbi to ganger. Prøvde å få nabogutten til å måke, men han sa han ikke hadde tid for de skulle spille ishockey. Guttungen ljuger! Ringte for å kjøpe snøfres, men de var utsolgt. De fikk ny forsyning i mars. De ljuger. Naboen sier jeg må måke ellers vil kommunen sende regning fordi jeg ikke holder oppgangen åpen. Han ljuger!
22. desember:
Naboen hadde rett med tanke på den hvite jula. Det kom nye 20 cm av dritten i dag og det er så jævla kaldt at det neppe vil smelte før i august. Det tok meg 45 minutter å kle på meg for å gå ut å måke og da måtte jeg pisse. Før jeg fikk av meg alt hadde jeg pissa og da jeg så hadde fått på meg igjen var jeg for sliten for å måke. Prøvde å leie naboen til å måke resten av vinteren for han har plog på traktoren, men han sa han hadde det for travelt. Jeg tror den jævelen ljuger.
23. desember:
Bare 10 cm. snø i dag. Så ble det mildere også, det ligger på 0 C. Kona ville ha meg til å pynte husfasaden med lys i dag. Hun er faen ikke klok! Hun kunne ha spurt for en måned siden! Hun sier hun spurte for en måned siden men jeg tror hun ljuger.
24. desember:
60 cm. nysnø - igjen! Over natta! Faaaaaaaaaan!!! Snøen var pakket så hardt av snøplogen at jeg brakk snøbrettet. Trodde jeg skulle få hjertefeil. Hvis jeg får tak i den forbanna fyren som kjører den plogen skal jeg dra ham gjennom snøen etter balla og slå ham i hjæl med det brukne brettet! Jeg vet han gjemmer seg bak hjørnet og venter til jeg er ferdig med måkinga før han kommer med den jævla plogen i 90 km/t og dekker til alt jeg har måkt opp! I kveld ville kjærringa at jeg skulle synge julesanger sammen med henne og åpne pakker men jeg hadde ikke tid for jeg satt klar og ventet på den forbanna plogen.
25.desember:
God forbanna helvetes jul! 50 cm. til av den forpulte snøen i natt. Vi snødde inne. Tanken på å måke får meg rykende forbanna! Gud som jeg HATER denne forbanna jævla snøen! Tromsø! Helvetes drittby! I dag kom han som kjører snøplogen og spurte om penger til ei innsamling av noe dritt. Jeg pælma den brukne snøskuffa i huet på'n. Kjærringhælvete sier jeg har dårlig holdning. Jeg synes hun er en idiot. Hvis jeg må se "Tante Pose" en jævla gang til kommer jeg til å stappe henne i mikro-ovnen.
26.desember:
Fremdeles innesnødd. Faaaaaaaaaans Tromsø! Helvetes Harry-land! Hvorfor i helvete flyttet jeg hit???? Det var HENNES ide! Hun begynner virkelig å gå meg på nervene!
27.desember:
Temperaturen falt til -30C og rørene er frosset. Rørleggeren kom etter 14 timer med venting og skulle ha 3500 kroner for arbeidet.
28.desember:
Det ble varmere, omkring -20C. Fortsatt innesnødd. RÆVHØLET driver meg til vanvidd!
29.desember:
30 cm. snø til. Naboen sier jeg må måke taket ellers bryter det sammen. Det er det dummeste jeg har hørt. Tror han jeg er idiot????
30. desember:
Taket brøt sammen. Jeg klappet til snøplogføreren og han saksøker meg for en million. Ikke bare for at jeg slo ham men også for at jeg prøvde å stappe snøbrettet opp i ræva på'n. Kjærringhælvetet har dratt hjem til mora si. Det er meldt 30 cm. snø og ENDA KALDERE!!
31.desember:
Jeg satte fyr på huset. Ikke mer måking! Fy fan!
8. januar:
Det føles så godt. Jeg elsker de små hvite pillene de gir meg... Jeg lurer på hvorfor jeg er bundet fast til senga....?
-Baronessen-
Abonner på:
Innlegg (Atom)