Universets uendelige mysterier...

Jeg sitter hjemme alene, og funderer på verdens underfundige ting, da det plutselig klør på leggen. Jeg drar opp buksa for å klø tilbake, og når jeg slenger blikket på leggen for å se om det er noe spesielt som klør blir jeg regel rett blendet av den hvite huden. Oh herre, jeg trenger virkelig litt farge!

Jeg bestemmer meg for å tilføre min vinterbleke kropp nettopp dette, og sjekker om småpengelageret mitt er fullt nok til å ta noen minutter med solarium denne ettermiddagen. Men lageret er heller slunkent og det betyr at jeg må stoppe på veien for å ta ut vekslepenger. Vel, ettersom røykpakken også begynner å bli tom så kan jeg like godt stoppe innom bensinstasjonen på veien ned.

 

Jeg hiver meg rundt, kaster på meg noen gamle filler og setter meg i bilen. Men hvor f er nøklene? Etter å ha endevendt vesken innser jeg at jeg må inn igjen og lete. Jeg leter over alt, under kommoden, i gangen, i stua, kjøkkenet… Det tar meg hele 20 minutter før jeg lokaliserer nøklene oppi en av veslas støvler i yttergangen. Hvordan har de havnet der? Vel, det dveler jeg ikke ved og setter meg atter en gang inn i bilen.

 

Første stopp er YX, der jeg ber om en pakke røyk og en hundring i smått. Gutten bak disken ble nok født med sirup i bakenden, for dette går ikke akkurat raskt … Etter å ha stått i noen minutter å sett på meg, husker han plutselig hva jeg har bedt om og snur seg saaaakte mot hylla bak seg der de oppbevarer røyken. Mon tro om han i det hele tatt har lov til å selge røyk, etter utseendet hans å bedømme kan han ikke være en dag over 14. Anyway, jeg får omsider røykpakken min og han slår inn den alt for høye summen på kassa (jeg må seriøst slutte å røyke, det koster jo en formue!) samt en hundrings ekstra som jeg ba om. Jeg hører et pip, før han trykker på kassa igjen, etterfulgt av et nytt pip…og et nytt..

 

-Øh, dæ æ nå galt hær

 

-piiip

 

-dæ æ nå galt

 

-piip

 

Han blir stående å se optimistisk på meg som om jeg skulle ha svar på alle verdens problemer.

Da han innser at han ikke får noe annet enn et uforstående blikk fra min kant, ytrer han noe om at maskinen visstnok ikke vil gi ham mulighet til å ta ut noe ekstra. Når han spør om det er innmari viktig for meg å få ut den hundringsen, for i så fall må han ringe sjefen sin, føler jeg ikke at jeg kan svare samtykkende på det da siruprompa har brukt såpass lang tid allerede at det står en hel hær av kø bak meg. Jeg sier dermed nei, og får omsider betalt for røyken min og kommet meg videre. Faen. Nå må jeg stoppe et sted til, og det høljer ned ute! 

Da jeg får stoppet på neste bensinstasjon har de heldigvis en minibank utenfor, og jeg tar heller ut penger først for så å få veksla dem. Da jeg kommer til døra etter å ha fått ut noen lapper i minibanken, blir jeg møtt av en låst dør med en svær påklistret hvit lapp, hvor det står at de har stengt resten av kvelden pga sykdom. Hva? Klokka er åtte på kvelden og de bare stenger? Kan de gjøre sånn?

 

Vel, Pizzabakeren er vegg i vegg med solariumet, og de VET jeg har åpent så det burde vel neppe by på store problemer å få vekslet der tenker jeg, og setter kursen videre. Jeg parkerer utenfor og går inn til den unge jenta som møter meg med et smil idet jeg entrèr dørstokken. Jeg legger frem mitt ærend og smilet forsvinner. De veksler ikke til solarium! Jeg spør pent om det ikke kan gå bare for denne ene gangen og gir henne en kort versjon av mitt forsøk på å få splitta hundrelappen min andre steder. Men den smørblide ungjenta er ikke blid lenger, og ber meg om å kjøpe en pizza eller gå. Hva i alle?

 

Jeg står atter en gang ute i regnet, og finner ut at det nå er 45 minutter siden jeg bestemte meg for å ta littegrann solarium, og begynner å fundere på om det ikke er meningen at jeg skal gjøre nettopp det i dag. Er det universet som prøver å fortelle meg at det er plassert en bombe i nettopp den solsenga jeg ville valgt og at jeg ville blitt sprengt i lufta dersom jeg slo på strømmen?

Ikke F, etter såpass mye styr så skal jeg inn i den solsenga om det så er det siste jeg gjør….

Jeg kjører tilbake til en annen bensinstasjon, og bruker ytterligere 10 minutter for å få fatt på de hersens småpengene. Denne gangen lykkes jeg og kan enda en gang parkere utenfor solstudioet, og komme meg innendørs, dryppende våt etter alle turene inn og ut av bilen i regnet. Nå ser jeg at det er plassert en stor veksleautomat midt på veggen der inne. FAEN! Jaja…gjort er gjort.

 

Jeg velger meg en solseng og putter myntene inn i automaten. Først en tjuekroning, men ingenting skjer. Så en til… Automaten er visst ødelagt, og nå har den slukt 40 av min 100 kroner. Jeg kjenner raseriet er i ferd meg å stige til uante høyder på dette tidspunktet.

Neste automat tørr ikke krangle med meg, så jeg får puttet på mine resterende 60 kroner og får noen usle minutter til rådighet.

 

16 minutter senere kommer jeg ut i bilen igjen, og slipper å spise i meg ordene om at dette ble det siste jeg gjorde i livet. Det var ingen bombe under senga, jeg ble ikke nevneverdig brent eller noe annet grusomt. Så nå er jeg virkelig spent på hva universet egentlig prøvde å fortelle meg….

Baronessen

 

Kroppsfiksering

Uansett hvor du beveger deg nå om dagen er det limt opp reklamer med syltynne modeller, eller svære bodybuildere. Vi damer skal se ut som afrikanske langdistanseløpere hele gjengen, men med unntak av bryster i størrelse DD, og menn skal ha så store muskler at de ikke lenger kan gå inn en dør på normal måte, men må snu seg sidelengs for å komme gjennom.

Kroppsfiksering er definitivt satt på kartet, og slanking er en voksende trend.

Å legge på seg en kilo i året etter fylte 30 er for så vidt greit nok, men når jeg her om dagen gikk på vekta og oppdager at det er snakk om 5 kilo på 2 måneder, da snakker vi midtlivskrise (jajaja…jeg blir sikkert bare 60..) over alle midtlivskriser! Jeg utbryter et ramaskrik uten sidestykke, lik en løves vrede over et tapt byttedyr. Rene dinosaur-brølet! For det er nemlig det som er mest passende, dinosaur. Ettersom jeg nå ser ut som en! Adjektivene hagler, nå har jeg nemlig ingenting å leve for, ingenting! Jeg er blitt så utrolig feit, alle glor på meg som om jeg er en marsboer eller trehodet troll. Speilet knuser om jeg prøver å speile meg, og glasskårene faller i hodet på meg. Selvfølgelig gjør de det, jeg er jo kjempe feit!

Men der er jo alltid en redning. Når jeg slår opp facebook for å sjekke om noen andre kanskje har blitt like feit som meg, eller helst enda feitere, da popper reklamen over vidunderkuren opp rett foran nesa på meg. Hvilken lykke!

«Småfeit til gloheit på bare 60 dager»

Selv en person på størrelse med en hvalross, med fett som henger ned på knærne og rumpe på størrelse med vågankallen kan få vaskebrett på bare 60 dager!

Jeg er reddet! Det eneste jeg må gjøre er å ta 8 piller 5 ganger om dagen, med 6 glass vann til, og ikke spise noen ting med unntak av litt frukt og nøtter så er det hele gjort! På bare 2 måneder! Bivirkningene som er listet opp med minimal skrift er mange, blant annet diare, brekninger, oppkast og utslett, mangel på energi og matlyst, men man får altså Marit Bjørgens ultimate kropp etter endt kur! I`m In! Tro om jeg blir like god på ski også?

Det viser seg imidlertid at badevekta trenger nye batterier og at jeg ikke har gått opp noen kilo likevel, faktisk det motsatte, 2 kilo lettere var jeg visst. Om det er rett eller ikke, dveler jeg ikke ved, og feirer med en sjokoladekake fra Geheb og en halv flaske rødvin. Slankinga kan visst vente enda ei stund, selv om jeg ikke har bein som fyrstikker eller kvalifiserer som undervektig i BMI kalkulatoren.

 

 

 

Baronessen

Den som sover synder ikke

Søvn er oppskrytt er det mange som sier. Jeg er sterkt uenig i påstanden, jeg synes søvn er ganske viktig, faktisk livsviktig!

Det er forunderlig hvor stor plass menneske på 90 cm kan ta. En hel dobbeltseng for eksempel. I natt dundra jeg i gulvet. Det er mange år siden sist jeg falt ut av en seng, men i natt dundra jeg i gulvet med et brak. Jeg hadde helt glemt hvilken ubehagelig opplevelse det er å bråvåkne idet man treffer et hardt underlag, gjerne midt i en svært så behagelig drøm, som var mitt tilfelle i natt.

Min bitte lille treåring, som i tillegg er liten for alderen med sine knappe 92 cm over havet, klarer å tø senga som hennes. Vel, hun gir litte grann plass til de rundt 20 kosedyrene hun bare MÅ ha der også, men plass til mamma, nei det er ikke så nøye. Det er altså snakk om en dobbeltseng, og ikke nok med det, det er faktisk min seng! Prinsessesenga til flerfoldige tusen vil hun ikke ligge i, og den er faktisk alt for liten for mamma, som hun selv sier….

Jeg har hørt at jeg både snakker og går i søvne, eller gjorde om ikke annet. (Nå tror jeg at jeg holder meg til snakkinga, og eventuelt snorking ... ) Mon tro om hun er arvelig belastet? Hun står riktignok ikke opp av senga, men går okke som, i senga. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått et kne eller en fot i rygg, mage og andre unevnelige steder i løpet av nattens løp, men det er i alle fall nok til at jeg føler jeg ikke har fått blund på øyet i det hele tatt.

Jeg er ikke kjent for å være morgengretten, stort sett veldig blid når jeg slår opp øynene. (i motsetning til andre av mine familiemedlemmer) Men denne morgenen kjenner jeg der er litt for tidlig, lyset er litt for skarpt og at jeg generelt har hatt en svært ubehagelig natts søvn.

Men når jeg titter inn i det lille søvndrukne ansiktet, med håret rett til vers og søvnroser i kinnene, etterfult av

-Mamma, æ ha itte sparka dæ i hele tatt i natt, æ va vældi flink jente!

Stoltheten lyser over ungen, og hun mener oppriktig hun har ligget stille som en mus. Jeg har ikke hjerte til å fortelle om midt ublide møte med parketten, og velger å la det fare.

-Ja du er veldig flink jente!

Den som sover synder ikke, og man kan jo ikke lastes for det man ikke vet at man har gjort. (Det i alle fall min hovedregel når jeg har vært på rangel..…) Og selv om mamma må gå på jobb både stiv og støl, og ikke minst trøtt, så skal aldri min lille prinsesse få vite at hun har vært toppidrettsutøver i turn denne natten.

Baronessen