Jula banker på!

Nå har jeg vaska gølvet, men ikke børi ved. (strengt tatt en smule unødvendig ettersom en ikke har noen form for peis eller ovn og plassere veden i..) Har heller ikke satt opp fugleband, for da blir små pippippene kattemat, men jeg har pyntet tre! Nå har vi satt oss ned og kvile ei lita stund, med Irish Coffe i glasset, mens vesla tar blund.

Nå kan jula bare banke på døren, her er nemlig allting klart,(med unntak av glitter på treet da dette ble avglemt under innkjøpene, men det fikser jeg i morgen...)  julegrøten fortært og i år fikk jeg mandelen. Lykkelig liten Mita da.

God Jul!

Følsom tid

Jula er en følsom tid. Følelsene ligger liksom utenpå kroppen og det skal ikke mer en et hardt ord før tårene får fri flyt. Det er alltid litt ekstra med julen. Følelsene flommer over og man blir glad i nesten alle mennesker.


Fredag satt jeg og min søster i min lille stue og mimret over gode gamle dager. Om at  livet går fort og alle de tingene der. Og at julen er en sår tid. I år kanskje litt for sår ettersom lite har gått som planlagt. Hvorfor er det slik at denne tiden er så følsom, i motsetning til resten av året. Er det mørketiden som har satt sitt jerngrep, eller forventer vi rett og slett for mye avjulen?


I disse dager er mange kvinner i gang med julestria. Jeg skriver kvinner, fordi det er som oftest dette kjønnet som påtar seg ansvaret for å skape julestemning i huset. Det skal vaskes, det skal strykes, det skal bakes, det skal handles og det skal mases.


Mases? Ja, mases. Jula er et mas. I perioden 1. desember til 24. desember forvandler den ellers så jordnære og rolige hoppa seg om til en vill fullblodshest med skylapper, som blir pisket rundt i søla på travbanen. Svetten damper og fråden spruter, mens siste innspurt blir heiet frem.


Alt for å markere fødselen til en Myggen-look-a-like for over 2000 år siden. Og av dette blir vi følsom? Ja forstå det den som kan...
Baronessen