"Trettifem", sier jeg nokså eplekjekt.
"HÆ?? Ikke eldre??"
Takk skal du faen meg ha, tenker jeg da.
Men det er jo ikke så rart. For det er jo noen ting som plager meg. Jeg er jo ikke akkurat av dem som blåser ut av meg hvor UTROLIG STØTT JEG ER PERSONLIG AV AT FOLK IKKE BRUKER SOKKER SOM DEKKER ANKELEN OM VINTEREN....Jeg lar det gå forbi som noe som plager meg en smule, men jeg blir jo ikke støtt av det. Plystring derimot, blir jeg meget støtt av!
Er det andre ting som plager en syttiåring? Så klart er det det.
- Været for eksempel, plager meg veldig. De dagene jeg har glemt solbrillene hjemme, ja DA skinner sola så grusomt at jeg ikke ser hvor jeg kjører! og lyssky som jeg er så renner øynene over av tårer og maskaraen lager kledelige sorte striper nedover hvert kinn.. Tar jeg derimot solbrillene med meg, ja da kan du banne på at himmelen åpner seg...
- Det plager meg at det er en app for alt. Lettvint? Ja, så klart, på mange ting. Men hallo, trenger vi virkelig en trille terning app? Eller en app for hva passord som passer best ditt nettverk? Korrekt tørking etter brunt dobesøk blir vel det neste. Jeg tror jeg skal ta patent på det. På appen altså..
- Det plager meg noen kan spise to hamburgere, fire kilo pommes frites, en stor softis og en hel pose chips på en kveld og likevel være slank uten å trene.
Jeg legger på meg hver gang jeg går forbi smågodtavdelingen på Kiwi! Spiser du "rett" og trener og alt det der, da plager det meg ikke at du er slank. Da er det greit for meg. Gener plager meg. Mine gener gir meg skeive tær, dvask mage og trippelhake. Så når jeg tenker meg om er det er vel gener som plager meg, ikke personer. Demensen som slår inn, beklager det.
- Det plager meg at noen mennesker ikke vet hvordan øretelefoner virker. Hallo, jeg er jo godt over sytti og vet utmerket godt hvordan dette fungerer. Dette gjelder spesielt på offentlig transport. Ikke alle på bussen har lyst å høre på den sangen du liker sååååå godt og bare måååå spille på bånn gnu. Det er bare så jeg kan se lyden renne ut av øretelefonene. Det er plagsomt. Kutt ut!
For å ikke snakke om private, og innmari PINLIGE telefonsamtaler...og attpåtil på videochat. Jeg blir seriøst flau på deres vegne, seriøst, det river i meg innvendig!
- Det plager meg at alt er så farlig nå for tiden. Å vaske opp i oppvaskmaskin er farlig. Å ha varme i bilsetet er farlig. Å spise smør er farlig. Å bruke såpe er farlig. Jeg er heldigvis så gammel at jeg bare kan nyte livet for det skal jo uansett ende mens jeg spiser butterdeigstengene fra Flying Tiger i bilen med full setevarme. Ahh.. living on the edge!
Det beste med å være gammel er at jeg kan ha masse meninger om uvesentlige ting og folk kan bare riste på hodet av meg og smile litt. "Å, hun gamle tante har nå alltid vært litt spesiell!"
I tillegg har jeg en hel masse å snakke med mine jevngamle kunder på tippekiosken om, noe som gjør at de kommer igjen og igjen, så lenge demensen tillater det og de faktisk husker veien til sentrum..
Spesielt fantastisk ja! Uten tvil.
Det er bare å dra på seg sokkene, du vet ikke når jeg kommer racende forbi med rullatoren..
Baronessen den eldre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar