Blå mandag - eller Tirsdag....

Middelmådig start på dagen, da vi kom sent hjem fra hovden i går kveld og jeg var enda senere i seng ettersom jeg «må lande» før jeg hopper i køya. Dette resulterer i den sedvanlige snoozinga på alarmen, som igjen resulterer i at jeg må skippe dusjen på morgenen. 

Jeg står ikke opp før «deadlineklokka» mi ringer, en klokke som fra fabrikantens side blir kalt «fryktelig vekkeklokke» og dette i ordets rette forstand. Det å være en liten halvmeter fra madrassen når denne setter i gang er ingen overdrivelse. 

Snubler bort til klokka med gjenklistrede øyne og hamrer løs på den for å få ende på den gjennomtrengende marerittfremkallende pipelyden, som om det er dens skyld at jeg må stå opp på et ukristelig tidspunkt av dagen. Men jeg har ikke tid til å være morgengretten.

Stirrer tilbake på mitt egen trøtte speilbilde, studerer posene under øya og innser at jeg ikke er tjue år lenger, der man kunne hoppe fra senga og rett i bilen – nei, den tida er sannelig over.

Etter en liten evighet med sparkling får jeg klint håret opp i en topp og kommet meg avgårde. Er på kontoret før åtte mot alle odds, og får hentet dagens første kaffekopp.

Etter å ha skumlest mail innser jeg at jeg må ha en kistespiker før jeg klarer å ta fatt på mandagens oppgaver. Det er når jeg skal ut på «røykeplassen» bak jeg for alvor skjønner at det er mandag, og den tyder på å bli blå også. Jeg får nemlig testet spagaten idet jeg skal gå ut på den eldgamle tre-verandaen bak, som er overgrodd med sopp eller hva det nå er. 

Vi snakker skikkelig gammelt treverk, som ikke er høytrykkspylt siden atten pil-og-bue, og dette er helt grønt – og glatt! Heldigvis har jeg enda hånda på dørklinka idet jeg trør ut og går rett i spagaten. Vel er jeg gammel turner, men slike kunster ruster faktisk, og hadde jeg kommet meg helt ned hadde jeg nok sittet der enda. Jeg utbryter et høyt «OI» og får med nød og neppe dratt meg opp i stående stilling igjen etter utfallet. Skøyter meg videre ut på plattingen og får inhalert nikotinen, drukket kaffen og kommet meg til hektene mens jeg hører latteren enda runger bak meg. 

Well played, Mandag. Well played.... 

Når jeg forsiktig tripper inn igjen og inn på kontoret, ser jeg grønne spor etter meg på teppet. Godt vi skal bytte det snart….

Jeg er ikke spesielt glad i mandager. Det kan egentlig ikke hjelpe hvor den kommer i løpet av uka, mandag er mandag. Men beklageligvis kommer den i begynnelsen av arbeidsuken. Folk Forakter den umiddelbart fordi: Den betyr slutten av helgen, starten av arbeidsuken, lenge til neste helg etc…

Men når en virkelig tenker seg om, er faktisk ikke Mandag den verste dagen. Mandagens bror -Tirsdag er mye verre og ytterst mer ubehagelig enn mandag noensinne kunne håpe å være. Hvorfor? Det er ganske enkelt egentlig. Mandag kommer og, til tross for helgen er over, minnene om helgen er fortsatt frisk. Du har nye emner å snakke om på jobb for å hjelpe deg å komme gjennom dagen . Det er enkel matematikk at mer skjer fra fredag ​​til mandag enn fra mandag til tirsdag . På tirsdag derimot, har du ingenting friskt å snakke om, fordi du allerede har brukt opp helgens oppdatering på mandag….

Du bør være godt uthvilt til mandag, ettersom du var i stand til å sove både lørdag og søndag. Det samme kan ikke sies om tirsdager....

På mandag, selv om det er starten på arbeidsuken, har du fortsatt en liten forbindelse til helgen som var, og ser frem til den neste. Tirsdag har knust denne ånden fordi det er ikke den første dag i uken, men du har fortsatt fire dager til før en strålende lørdag .... Den er en klønete dag i starten av uken,  uten å faktisk være starten av uken....

Ser dere? Mandag er ikke så ille. Så jeg foreslår at vi alle permitterer mandag for en stund og begynner å gi tirsdag varmen som den fortjener. Tirsdagen har hatt det alt for godt alt for lenge......