Jeg sitter hjemme alene,
og funderer på verdens underfundige ting, da det plutselig klør på leggen. Jeg drar
opp buksa for å klø tilbake, og når jeg slenger blikket på leggen for å se om
det er noe spesielt som klør blir jeg regel rett blendet av den hvite huden. Oh
herre, jeg trenger virkelig litt farge!
Jeg bestemmer meg for
å tilføre min vinterbleke kropp nettopp dette, og sjekker om småpengelageret
mitt er fullt nok til å ta noen minutter med solarium denne ettermiddagen. Men lageret
er heller slunkent og det betyr at jeg må stoppe på veien for å ta ut
vekslepenger. Vel, ettersom røykpakken også begynner å bli tom så kan jeg like
godt stoppe innom bensinstasjonen på veien ned.
Jeg hiver meg rundt,
kaster på meg noen gamle filler og setter meg i bilen. Men hvor f er nøklene? Etter
å ha endevendt vesken innser jeg at jeg må inn igjen og lete. Jeg leter over
alt, under kommoden, i gangen, i stua, kjøkkenet… Det tar meg hele 20 minutter før
jeg lokaliserer nøklene oppi en av veslas støvler i yttergangen. Hvordan har de
havnet der? Vel, det dveler jeg ikke ved og setter meg atter en gang inn i
bilen.
Første stopp er YX,
der jeg ber om en pakke røyk og en hundring i smått. Gutten bak disken ble nok
født med sirup i bakenden, for dette går ikke akkurat raskt … Etter å ha stått i
noen minutter å sett på meg, husker han plutselig hva jeg har bedt om og snur
seg saaaakte mot hylla bak seg der de oppbevarer røyken. Mon tro om han i det
hele tatt har lov til å selge røyk, etter utseendet hans å bedømme kan han ikke
være en dag over 14. Anyway, jeg får omsider røykpakken min og han slår inn den
alt for høye summen på kassa (jeg må seriøst slutte å røyke, det koster jo en
formue!) samt en hundrings ekstra som jeg ba om. Jeg hører et pip, før han
trykker på kassa igjen, etterfulgt av et nytt pip…og et nytt..
-Øh, dæ æ nå galt hær
-piiip
-dæ æ nå galt
-piip
Han blir stående å se
optimistisk på meg som om jeg skulle ha svar på alle verdens problemer.
Da han innser at han
ikke får noe annet enn et uforstående blikk fra min kant, ytrer han noe om at maskinen
visstnok ikke vil gi ham mulighet til å ta ut noe ekstra. Når han spør om det
er innmari viktig for meg å få ut den hundringsen, for i så fall må han ringe
sjefen sin, føler jeg ikke at jeg kan svare samtykkende på det da siruprompa
har brukt såpass lang tid allerede at det står en hel hær av kø bak meg. Jeg sier
dermed nei, og får omsider betalt for røyken min og kommet meg videre. Faen. Nå
må jeg stoppe et sted til, og det høljer ned ute!
Da jeg får stoppet på
neste bensinstasjon har de heldigvis en minibank utenfor, og jeg tar heller ut
penger først for så å få veksla dem. Da jeg kommer til døra etter å ha fått ut
noen lapper i minibanken, blir jeg møtt av en låst dør med en svær påklistret hvit
lapp, hvor det står at de har stengt resten av kvelden pga sykdom. Hva? Klokka
er åtte på kvelden og de bare stenger? Kan de gjøre sånn?
Vel, Pizzabakeren er vegg
i vegg med solariumet, og de VET jeg har åpent så det burde vel neppe by på store
problemer å få vekslet der tenker jeg, og setter kursen videre. Jeg parkerer
utenfor og går inn til den unge jenta som møter meg med et smil idet jeg entrèr
dørstokken. Jeg legger frem mitt ærend og smilet forsvinner. De veksler ikke til
solarium! Jeg spør pent om det ikke kan gå bare for denne ene gangen og gir henne
en kort versjon av mitt forsøk på å få splitta hundrelappen min andre steder. Men
den smørblide ungjenta er ikke blid lenger, og ber meg om å kjøpe en pizza eller
gå. Hva i alle?
Jeg står atter en gang
ute i regnet, og finner ut at det nå er 45 minutter siden jeg bestemte meg for å
ta littegrann solarium, og begynner å fundere på om det ikke er meningen at jeg
skal gjøre nettopp det i dag. Er det universet som prøver å fortelle meg at det
er plassert en bombe i nettopp den solsenga jeg ville valgt og at jeg ville blitt
sprengt i lufta dersom jeg slo på strømmen?
Ikke F, etter såpass
mye styr så skal jeg inn i den solsenga om det så er det siste jeg gjør….
Jeg kjører tilbake
til en annen bensinstasjon, og bruker ytterligere 10 minutter for å få fatt på de
hersens småpengene. Denne gangen lykkes jeg og kan enda en gang parkere utenfor
solstudioet, og komme meg innendørs, dryppende våt etter alle turene inn og ut
av bilen i regnet. Nå ser jeg at det er plassert en stor veksleautomat midt på veggen
der inne. FAEN! Jaja…gjort er gjort.
Jeg velger meg en solseng
og putter myntene inn i automaten. Først en tjuekroning, men ingenting skjer. Så
en til… Automaten er visst ødelagt, og nå har den slukt 40 av min 100 kroner. Jeg
kjenner raseriet er i ferd meg å stige til uante høyder på dette tidspunktet.
Neste automat tørr ikke
krangle med meg, så jeg får puttet på mine resterende 60 kroner og får noen usle
minutter til rådighet.
16 minutter senere
kommer jeg ut i bilen igjen, og slipper å spise i meg ordene om at dette ble det
siste jeg gjorde i livet. Det var ingen bombe under senga, jeg ble ikke nevneverdig
brent eller noe annet grusomt. Så nå er jeg virkelig spent på hva universet egentlig
prøvde å fortelle meg….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar