Mine berømte krystaller er enda ikke blitt til diamanter og jeg går enda rundt i tung rus, føles i hvert fall slik..
Så legen foreskriver å slappe av. Vel, da får jeg gjøre nettopp det. Men det er forundelig hvor vanskelig det er å nettopp slappe av. Når jeg sitter i godstolen og ser på alt som burde gjøres, gulvet som minner mistenkelig om grusplassen utenfor, gullfisk-bollen som er i ferd med å blir et forskningsprosjekt verdig på grunn av dens antall alger pr liter vann, og alle hybelkaninene som jeg for lengs burde ha investert i bur til (og vesla som sier mamma er dum som ikke vil kjøpe henne kanin, hun har jo en drøss allerede)
Jeg vet ikke med deg, men jeg finner det noe vanskelig å sette seg ned å nyte ro og fred når byens horehus blir et sterilt i forhold til mitt bopel....
Godt er det da at jeg er sterkt koffeinavhengig, for som kjent, drikker man mange nok kaffekopper ender man opp i sterk koffein-rus, og den er i aller høyeste grad tilstedeværende i dag.
Når jeg først tar vaskekosten fatt tar det helt av, og en drøy time senere kan jeg speile meg i vasken, se gullfisken gjennom glassbollen og se treveket i gulvet mens jeg fortrenger den kjipe samvittigheten jeg har etter å ha jagd x antall kaniner ut i kulda.
Jeg kryper inn i kosedressen min kjære søster var såpass genial at hun kjøpte meg i julegave, tenner levende lys og henter min kjære Clotilde Davenne ut av kjøleskapet. Nå kan jeg endelig slappe av, nettopp slik jeg burde og alle rundt meg formaner meg om.
Skuffelsen er stor da jeg setter på tven og finner ut av hvilken underholdning denne fredagen har å by på. Det første jeg legger blikket på er Domenic Pursell, som i seg selv ikke er ille i det hele tatt da dette er en mann med stor M for meg..eller, har VAR det helt til jeg nå ser han i en eller annen tåpelig reklame iført kun en stilongs. Mannen er såpass muskulør at han kunne sluppet unna med det, men stilongs er plagget som kan få selv den stauste og mest virile mann til å se ut som en provinsiell sengevæter. (hvordan superhelter kan forlange respekt i sine stilongser er meg et mysterium, men det hjelper så klart å kaste stridsvogner over kommunegrenser og hoppe over finansbygninger uten tilsprang...)
Jeg skipper over til neste kanal, og blir enda mere nedtrykt på tross av at forventningene mine er ikke særlig høye akkurat nå. På TV2 er det nemlig Idol... En gris i sterk bakrus hadde vært en klar vinner i årets omgang, for det er ikke en eneste en av de som er med i programmet i år, som verken fortjener å være der eller burde få muligheten til å være på radio og TV. Herre, spar oss!! Har vi ikke lidd nok nå? Skal vi pines til evig tid`?
Etter å ha gjennomgått samtlige kanaler og konkludert med at jeg hadde foretrukket å spise åtte pakker tørrgjær fremfor å se på noe av dette, setter jeg på spotify istede.
Mens "Down" av Jason Walker strømmer ut av høytalerne setter jeg meg ned, sjenker et glass vin og lener hodet tilbake i stolen. Pulsen senker farten, kroppen slapper av og jeg puster tungt ut. Nå slapper jeg endelig av og det har jeg tenkt å gjøre resten av helgen. For legen har sagt det, så nå er det lov!
Baronessen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar