An angel has left us...

 and gone to heaven...

We little knew that morning that God

was going to call your name.

In life we loved you dearly,

In death we do the same.

It broke our hearts to lose you,

You did not go alone;

For part of us went with you,

The day God called you home.

You left us peaceful memories,

Your love is still our guide;

And though we cannot see you,

You are always at our side.

Our family chain is broken,

And nothing seems the same;

But as God calls us, one by one,

The Chain will link again.

 

A4 og nye utsikter

Da var man i full gang med A4 livet igjen, 8 – 16 jobb og ellers det som hører med. Jeg trives nå engang best under slike forhold, da vet jeg hva jeg har å forholde meg til og trenger å bruke tenkeredskapene minimalt. Nåja, helt sant er det vel ikke, for ettersom jeg er i ny jobb så er det mye nytt som skal inn. Og akkurat når jeg tror jeg har fått kontroll på ting, og klart å sortert inni hjernen, vel, da skal du se det dukker opp noe jeg ikke har tenkt på. Da dagen led mot slutten i dag koblet hodet helt ut. Plutselig ble jeg sittende å lure på hvordan man startet på en ny mail, og det var vel omtrent da jeg fant ut at her kommer man ingen vei før i morgen. En kjapp tur innom toalettet og jeg var på vei hjem, bare for å oppdage at veska med hele livet mitt lå igjen på kontoret. Og i dag da jeg sannelig ikke hadde bil heller, og var kommet halvveis opp Bråvannsbakken som er PAIN og gå, i alle fall på dette føret…

Så da var det bare å snu da, for livet mitt må jeg ha med meg hjem.. Min bror holder meg med selskap på øret når jeg for andre gang i dag setter kursen hjemover. Han var uheldig å møtte ei kjerring på glatta, i feil kjørebane, så nå er han bil-laus. Så da ble det bildiskusjoner, for vi er ikke enige på den fronten. Begge skal ha ny bil nå, så vi får se hva vi ender opp med. For tiden ser det ut som om det kan bli en CRV på meg, av praktiske grunner, men det er nå engang ikke avklart enda…

Nuvel, jeg kommer meg til døra, får sagt hadet og låst opp. Der blir jeg løpt ned, og går på huet inn i gangen. Dette ser ut til å kunne bli en bra kveld… Bikkja må ut, så det er bare å karre seg opp fra gulvet, slenge noen nordnorske kraftuttrykk til Bikkja som ikke har lært at man ikke skal løpe i beina eller hoppe på folk, før det er ut i kulda igjen. Denne gangen med noe bedre bekledning ( stilletthæler på flere cm er ikke akkurat vintersko… men hva gjør vel ikke en kvinne i disse dager for å se bedre ut, samt føle seg vel? Vær får være vær da…) slik at en kan holde varmen mens hunden gjør sitt fornødne.

Etter middag kommer Vesla hjem, og vi får koselig besøk av en venninne med 3 kidz. De turer rundt som vanlig, og klokken blir over sengetid før de kommer seg hjemover. (rart at unger bestandig leker best sammen minutter før en skal gå? ) Dette resulterer i en overtrøtt Julie som nekter å legge seg og ikke sovner før over ni. Men når det endelig er stille på barnerommet, benker mamsen seg ned i godstolen og finner frem fjernkontrollen. I kveld er det Lillyhammer, og det skal hun få med seg! Eneste minuset med programmet er at det er så surt når det er over for denne gang. Går sikkert ann å laste det ned, men akkurat dette skal jeg ha som Onsdags-kos.

Det er godt å legge seg på et kaldt rom, nydusja og i nytt sengesett når man er trøtt og tung i hodet. En god natts søvn så er det påan igjen. Ny dag og nye muligheter, og forhåpentligvis har tenkeredskapene fått såpass lang pause at de klarer å fungere igjen!

Baronesse von Krogh

Kulda har satt inn sitt jerngrep.

Nå er jeg lei av å fryse! Jeg står opp og titter på gradestokken. -10. Ikke så galt, tenker jeg, kler på meg boblejakka, tar bikkja i båndet og setter foten utenfor døra. Allerede ved første åndedrag fryser min tette nese enda mer igjen og bikkja står å skjelver ettersom hun ikke har noe særlig til vinterpels igjen. (Les :Bendelorm er heftige greier.)
Jeg snur, kler på meg skjerf og lue samt hiver et vinterdekken over bikkja før vi prøver igjen.

Etter en liten tur ute i snøkovet, kommer vi inn i varmen igjen...eller, hva er det jeg sier? Varmen? Det er sannelig ikke mye varmt i leiligheten om dagen, vi fryser kroppsdeler av oss! Da jeg valgte å flytte inn i dette nittitalls-huset fikk vi høre at det var veldig godt isolert og man brukte uhyre lite strøm. Nuvel...en hvit løgn? Sort, tenker jeg vi kaller den! Her er det sannelig ikke mye glava og spore! Det trekker fra dører,vinduer,vegger..vel, det trekker over alt! Så mine 2 1000W panelovner jobber på spreng, men klarer likevel ikke å bikke tempraturen over 20 grader. Og når jeg i tillegg har røsket ut vegg-til-vegg teppet som var her og erstattet det med laminat, vel, da må jeg nok innse at der må tiltak til for å slippe å gå med varmedress innendørs..

Så da bærer det til IKEA! Men først må jeg innom sørlandssenteret på en Lørdag.. *grøss* IKEA har nemlig ikke varmeovner, og jeg trenger fler! (hvorfor har de ikke det?)
En kjapp tur innom Chlaes Olsshon og jeg er en panelovn og en stråleovn rikere.

Jeg parkerer utenfor IKEA og går kappgang inn. Det er snø og kaldt ute!!
De fleste jeg kjenner synes det er gøy å gå i avdelingen for de store tingene, møbler og slikt. Jeg liker meg aller best i underetasjen, kjøkkensaker, lamper, tepper og stæsj. Så jeg styrer rett inn i 1 etasje uten å ofre etasjen over en tanke! Jeg skal ha varme i kåken, og det er her jeg finner det jeg trenger!

Fornyelse frister og lommeboka brenner. Folk kan si hva de vil om Ikea og det de kaller dens "standardiserte" utvalg, men jeg kan gå og gå og gå..... her inne.

Menneskene jeg kappgår med med full tralle i alle retninger er mange. Flere kjører på meg både forfra og bakfra, svette i fjeset og desperate i ansiktet.

Jeg går i rolig tempo og titter meg rundt, på leting etter gulvmatter med "lange hår." Jeg finner et par passende tepper og selvfølgelig annet stæsj jeg egentlig ikke trenger.. Så er det kroken på døra og jeg kjemper meg til kassene.

Det er alltid en spenning knyttet til det å kjøre varene gjennom kassen. Mange budsjetter har sprukket på "berserkturer" til dette bygget.

Så kommer jeg hjem med nye tepper ,en liten kommode, vase og noe stæsj til å ha oppi, rødvinsglass, vannglass og en lampe til vesla. Vel, så er jeg 1700 kr fattigere, men nå begynner leiligheten å ta form. Jeg setter meg ned med et glass vin etter at vesla har lagt seg, tenner noen lys og innser at jeg fryser ikke lenger.

God helg!

Baronesse Von Krogh

Hjem kjære hjem!

Alt ettersom hvorfra, når og hvordan. Ja, jeg snakker om å komme hjem. - Enten det er fra skolen, jobben, en helt alminnelig spasertur eller kanskje ferie. Hva vil det egentlig si å komme hjem? - Før en stiller seg spørsmålet vil det kanskje være relevant å tenke på hva det vil si å dra. Det å dra på ferie for eksempel

Alt er klappet å klart. Huset er ryddet, hybelkaninene vasket bort, og all bagasjen står ferdig pakket ved døren. Det meste ligger til rette for at vesla og jeg skal få en koselig tur til Lofoten. Legg merke til : huset er ryddet! Ja, som regel velger å forlate huset i pent og ryddig stand ved avreisedagen. Man tenker fremover. Fremover til hjemkomsten. Man tenker faktisk på det å komme hjem igjen allerede før en har dratt. Det er nok ikke så dumt som det kanskje høres ut til. Det å komme hjem til noe en trives i er viktig for de aller fleste.

For all del, vi har hatt 11 koselige dager oppe i nord, fått besøk familie og venner en ikke har sett på lenge. men for de som leser bloggen min, er det neppe ukjent at jeg nok ikke er noen nord-norge-patriot, på tross av at det er her jeg har mitt kjødelige opphav. Jeg trives nok best hjemme i Kristiansand, sånn er det nå engang bare.

Stolt mor var jeg i dag, da jeg dro på en 11 timers lang reise med min lille 2 åring, og hun oppførte seg eksemplarisk på alle måter. Også da vi ble sittende å gardemoen, inni flyet, i 2 lange timer før vi i det hele tatt fikk tatt av. Jeg siterer småtten: "vi e kerdi" (les: vi er ferdig) som hun utbrøt da vi endelig begynte å rulle bortover gardemoens rullebane. Jeg måtte fortelle henne at vi faktisk ikke var "kerdi" men først nå skulle opp i lufte. "off, åååå ja" fikk jeg til svar, før hun snudde seg å tittet ut av vinduet... Også denne flyturen gikk helt uten problemer, som flyet før, rent bortsett fra at all interiøret på en meters omkrets, inkludert mammas ansikt, var fullt av klistremerker ved ankoms til Kjevik.

Sliten og trøtt kommer vi inn døra hjemme, og blir nedløpt av en overlykkelig hund og katt. Bikkja vet ikke hvilket bein hun skal stå på, uler og ruller rundt, og katten nøyer seg med å henge fast i venstre bein på matmor. Velkomsten er som vanlig upåklagelig!

Når alt kommer til alt dreier det å komme hjem seg helst om å tilpasse seg det miljøet og de omstendighetene som en forhåpentligvis trives litt bedre i enn andre, man enten minutter, timer, dager eller år før har forlatt. Så jeg regner med at den berømte klisjeen om at "borte bra, hjemme best" fortsatt holder mål i vårt dagligdagse liv.

Baronesse hjemmekjær

Nytt gulv..

Jeg har tidliger nevt det forhatte vegg til vegg teppet som ligger i leiligheten jeg leier. Et hvitt, tjukt litt langhåret teppe, lagt på begynnelsen av 90 tallet. Hvem legger hvitt teppe??? Kanskje de ikke hadde dyr, eller barn, men uansett, man skal være temmelig skada i hodet om en bare vurderer hvitt gulvbelegg. HVITT!! Er man heldig varer det 1 hel dag....


Hvem har ikke forsøkt seg på en hvit jeans om sommeren, bare for å klare å skrape seg oppetter bilen på vei til festen, eller en hvit sjorte en får kaffeflekk på før en i det hele tatt klarer å passere dørstokken hjemme? Vi vet vel alle hvordan dette er? Og om jeg da legger til en stk hund,  en stk katt og sist,men ikke minst, en stk 2 åring..... vel...i rest my case!


Teppet hadde allerede fått 25 år på seg, om ikke fler,på å bli flekkete. Jeg var å tittet på kåken, og da jegkom hjem var teppet det eneste jeg husker. Altså var intrykket såpass stort, at jeg glemte hvordan resten av leiligheten så ut... Men på tross av dette, valgte vi altså å leie dette stedet da vi så sårt trengte plass, og trodde vi skulle klare å leve med teppet. Men derfra gikk ting bare nedover. Ikke var det bare dødstungt å støvsuge, det sugde til seg lodotter og det som var som en svamp. Bikkja fikk omgangssyke, og kastet opp i 2 uker (Når bikkjer begynner å kaste opp gjør de det visstnok til en vane og holder på en stund...), noe som fikk hard medfart på teppet. Og det kan jeg love dere, magesyre er ikke lett å vaske bort på et hvitt teppe....


Jeg begynner å si til folk at jeg er syk og ikke kan ha besøk, slikat ingen skal komme å se hvor grisete jeg har det. Jula kommer og det er gløgg-tid...trengerjeg fullføre?

Jeg kunne fortsatt i det uendelige,men poenget er nå engang at teppet ikke lenger var hvitt, men heller kunne minne om et maleri malt under tidsepoken pointillismen. (for de av dere som er ukjent  med begrepet, så er det når man maler et maleri med bare prikker, og man må stå på avstand for å se hva bildet forestiller.)

Så, etter forrige ukes IKEA raid ble jeg 16 pakker med laminat rikere, og i går tok jeg og min søster fatt på teppet og fikk pælma det ut av døra. Slik en lykkerus er det lenge siden jeg har følt, men dog noe skremt av å se hva som faktisk levde inni teppet *grøss*

I dag har min far vært til stor hjelp, og jeg er et gulv rikere. Og er jeg fornøyd? Gjett om!!!! Kvaliteten kan jeg ikke garantere for, det var et billig gulv, men dog, alt er bedre enn teppebelegg!!

Baronesse Fornøyd

Hvor mange kvinnfolk må det til for å skru opp en IKEA-kommode..

Svaret er 2, dog med noen hindringer på veien....


Min søster og jeg hadde et IKEA raid her i forrige uke, og resultatet ble nytt gulv til min stue (50% på gulv! Endelig skal jeg bli kvitt det hersens, middbefengte og ikke minst flekkete vegg til vegg teppet en lur kar klarte å legge en gang på begynnelsen av 90 tallet....) ,en kommode til min søster og masse småtteri, naturligvis, vi var jo på IKEA...

Vi setter oss ned med tunga rett i munnen, åpner pakken med kommoden i og starter med bruksanvisningen. Simpelt,tenker vi, så da orker vi ikke starte på tegningen nummerert med 1, men velger å ta skuffene først.
Vi møter få hindringer her, og kjapt er vi ferdige med 3 hovedskuffer og en innerskuff. Min søster kommenterer at dette går fort og smertefritt, men glemmer å banke i bordet, kaste salt over skulderen og sånt....

Nå skal selve kommoden settes sammen, altså "skallet" skuffene skal i. Vi må altså bla oss tilbake til tegning nummerert 1 og starte derfra. Arbeidet går jevnt og trutt, vi får satt sammen delene slik de skal være, spikret fast bakplaten og satt kommoden på høykant. Det er nå vi oppdager at skuffene ikke går inn, vi har nemlig satt alle skuffebeslagene opp ned, på tross av at det var denne delen av bruksanvisningen vi diskuterte og studerte mest...
Vi skrur dermed av alle beslagene og bytter de om. Nå passer skuffene, endelig! Men...på gulvet ligger det en bord-bit, eller en planke, om jeg siterer min søster. Jeg har vært med på at IKEA er spandabel på skruer og liknende, men at de er spandabel på tre-deler, vel, da var detteførste gang. Faen! Det er den delen som skal være øverst,under topp-platen men før skuffene...og vi har spikret fast bakplaten, og ikke vært kjip på spiker....
Rå muskelkraft og to sprø kvinnfolk senere, har vifaktisk klart å miksa det til, og kommoden er  klar til å fylles med alt min søster ikke har plass til i skapet på soverommet sitt....

Vi gleder oss til å legge gulv.....

Baronessen 

Fjolls til fjells, men helgen blir ikke som planlagt...

Vi trenger alle et avbrekk fra den travle hverdagen vi lever i. Hvem kan vel ikke se tilbake på øyeblikkene der man har fått opplevelsen av å kunne fordøye inntrykkene den norske fjellheimen har å by på. De vakre hvite viddene, prydet av solens slør over lag av puddersnø gir en stemning hverken narkotiske medikamenter eller Saga Solreisers kataloger kan by på. 

Vi studerer værmeldinga og finner ut at vi skal ta turen til Berdalsbru i helgen. Ettersom nyttårshelgen ble avbrutt av sykdom, så var det først nå velsa skulle få muligheten til å prøve skiene hun har fått av morfar til jul. Spente og forventningsfulle, spesiellt hun i baksetet, satt vi oss i bilen og tok fatt på den 3 timers lange kjøreturen oppover, fredag ettermiddag.

Turen gikk relativt smertefritt, da vesla sovnet med en gang bilen begynte å rulle og sov mer eller mindre hele turen oppover. Sett i ettertid burde klokka ha kimet allerede da hos oss voksne, for hvor ofte er det at ungen holder kjeft i bilen i 3 timer i ett strekk? Vel vel..det kommer vi tilbake til..

Da vi litt over halv åtte svinger av hovedveien og innover mot hytta, får vi oss en overraskelse. Veien er ikke brøytet gitt. Våre nyttårsforsetter om å trimme mer og holde oss i bedre form, får en brå start da vi må labbe inn mot hytta i drøye 2 meter snø. Etter 5 turer til og fra bilen for å få inn alle mer eller mindre nyttige ting vi har klart å pakke med oss, har pulsen fått en real oppsving og vi fryser ikke lenger, på tross av vinterens 10 minusgrader.

Vesla sitter stille og rolig på hyttetrappa og betrakter oss, men heller ikke dette får oss til å stusse..

Når vi får innlosjert oss, fyrt i ovnen og lagd mat,setter vi oss endelig ned for å slappe av. Vesla vil ikke spise men heller bare gå å legge seg. Jeg presiserer dette: Det er her snakk om en 2 åring, som har sovet i 3 timer i ett strekk, for så å være våken i halvannen time, som ber FRIVILLIG om å legge seg. NÅ begynner mamma å tenke seg om..

Lørdag våkner vi opp til perfekt vintervær, strålende solskinn og glitrende snø...og en liten jente med 40 i feber...

Helgen får en litt annen vending enn vi hadde trodd, og det er godt vi har varme i peisen,saft og en haug med barnefilmer på DVD. Skiene blir gjemt slik at hun ikke skal se dem, bøtta og spaden like så. Det er tungt i et morshjerte å stå å se på en veldig slapp liten frøken, som ser ut av vinduet og roper "nøøøøø" så godt hun klarer formen tatt i betrakning.

Helgen blir tilbrakt innendørs med de aktiviteter vesla klarer, og søndag setter vi kursen nedover igjen, og rett på legevakta. En halsbetennelse i fremmasj er svaret vi får, så vesla må holdes inne noen dager til.

Trøsten er at bikkja storkoser seg. Hytta er hennes fristed, der hun kan løpe løs og jakte på stort og smått så mye hun vil. Det lyser av hundeøynene og intet snøfnugg er trygg!

-Baronessen-