Vi trenger alle et avbrekk fra den travle hverdagen vi lever i. Hvem kan vel ikke se tilbake på øyeblikkene der man har fått opplevelsen av å kunne fordøye inntrykkene den norske fjellheimen har å by på. De vakre hvite viddene, prydet av solens slør over lag av puddersnø gir en stemning hverken narkotiske medikamenter eller Saga Solreisers kataloger kan by på.
Vi studerer værmeldinga og finner ut at vi skal ta turen til Berdalsbru i helgen. Ettersom nyttårshelgen ble avbrutt av sykdom, så var det først nå velsa skulle få muligheten til å prøve skiene hun har fått av morfar til jul. Spente og forventningsfulle, spesiellt hun i baksetet, satt vi oss i bilen og tok fatt på den 3 timers lange kjøreturen oppover, fredag ettermiddag.
Turen gikk relativt smertefritt, da vesla sovnet med en gang bilen begynte å rulle og sov mer eller mindre hele turen oppover. Sett i ettertid burde klokka ha kimet allerede da hos oss voksne, for hvor ofte er det at ungen holder kjeft i bilen i 3 timer i ett strekk? Vel vel..det kommer vi tilbake til..
Da vi litt over halv åtte svinger av hovedveien og innover mot hytta, får vi oss en overraskelse. Veien er ikke brøytet gitt. Våre nyttårsforsetter om å trimme mer og holde oss i bedre form, får en brå start da vi må labbe inn mot hytta i drøye 2 meter snø. Etter 5 turer til og fra bilen for å få inn alle mer eller mindre nyttige ting vi har klart å pakke med oss, har pulsen fått en real oppsving og vi fryser ikke lenger, på tross av vinterens 10 minusgrader.
Vesla sitter stille og rolig på hyttetrappa og betrakter oss, men heller ikke dette får oss til å stusse..
Når vi får innlosjert oss, fyrt i ovnen og lagd mat,setter vi oss endelig ned for å slappe av. Vesla vil ikke spise men heller bare gå å legge seg. Jeg presiserer dette: Det er her snakk om en 2 åring, som har sovet i 3 timer i ett strekk, for så å være våken i halvannen time, som ber FRIVILLIG om å legge seg. NÅ begynner mamma å tenke seg om..
Lørdag våkner vi opp til perfekt vintervær, strålende solskinn og glitrende snø...og en liten jente med 40 i feber...
Helgen får en litt annen vending enn vi hadde trodd, og det er godt vi har varme i peisen,saft og en haug med barnefilmer på DVD. Skiene blir gjemt slik at hun ikke skal se dem, bøtta og spaden like så. Det er tungt i et morshjerte å stå å se på en veldig slapp liten frøken, som ser ut av vinduet og roper "nøøøøø" så godt hun klarer formen tatt i betrakning.
Helgen blir tilbrakt innendørs med de aktiviteter vesla klarer, og søndag setter vi kursen nedover igjen, og rett på legevakta. En halsbetennelse i fremmasj er svaret vi får, så vesla må holdes inne noen dager til.
Trøsten er at bikkja storkoser seg. Hytta er hennes fristed, der hun kan løpe løs og jakte på stort og smått så mye hun vil. Det lyser av hundeøynene og intet snøfnugg er trygg!
-Baronessen-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar