Fylla har skylda....

At fylla har skylda er som regel en tynn unnskyldning. Nei da, uten alkohol innabords hadde du neppe plumpet ut til sjefen om din hemmelige erotiske fantasi. Trolig ville du heller ikke ha falt over spisebordet etter å ha stått oppå det og spilt luftgitar med kjolen faretruende høyt oppå låret, og du innser at underlivsbevegelsene du gjorde på dansegulvet var svært urytmiske og kanskje til og med støtende på enkelte i lokalet, ialle fall etter at du tok av deg på overkroppen. Nå ligger du der, forhåpentlig et sted du kan gå god for, og minnene fra gårdagen dukker opp som små lysglimt som gjør enda vondere i det allerede verkende hodet. For hvert nytt minne, knyter det seg i magen og angsten kommer krypende. Jeg er en IDIOT og lærer aldri, før du konkluderer med at fylla har skylden. Men det kjipe er, at det eneste alkoholen kan beskyldes for, er bakrusen dagen derpå.

Du står opp, summer deg idet du får satt beina på gulvet for og i det hele tatt klare å reise deg opp i full størrelse, før du holder deg på hodet når du strekker kroppen opp.

Drar fra gardinene, Uææææææææ!!! Kan umulig være normalt at solen er så fordømt sterk om morgenen, dog klokken er passert to på ettermiddagen og det knapt kan kalles morgen selv om du akkurat har slått opp øynene.

Du kryper tilbake i seng, med klumpen i magen og angsten har overtaket. Du har innfunnet deg med at dagen er ødelagt, du klarer ikke sovne og blir isteden liggende å tenke på alle lidelsene du har påført deg selv i årenes løp. Alle gangende du har sagt ALDRI MER høyt ut i rommet, for så bare å gjenta bedriften ved neste passende anledning. …

Etter gjentatte vridninger i senga, frem og tilbake uten å få blund på øyet, står du heller opp for å få fatt på en eller annen i samme situasjon, eller som du delte nattens opplevelser med på telefonen. Idet du tramper inn i stua iført bare den minimale trusa du tidlig kvelden før iførte deg, oppdager du at det ligger et ukjent menneske på sofaen, og at kåken bærer tydelig preg etter nachspiel. Det kunne vært verre, mennesket kunne ha ligget i senga sammen med deg….

Du sniker deg ut på kjøkkenet for å ikke vekke vedkommende, rasker med deg uante mengder medikamenter med virkestoffer som paracetamol og ibuprofen, samt en kanne vann, og lusker deg tilbake til soverommet og senga. For sikkerhets skyld sjekker du en gang til at det faktisk ikke ligger noen der, og blir for første gang denne grusomme dagen positivt overasket.

Etter en halv times samtale med venninnen innser du at du er den enste som ikke husker stort fra dagen i forveien, og angrer bittert på at du trygla henne om å fortelle alle detaljer om din egen opptreden etter store mengder inntatte alkoholmolekyler.

Du ligger i senga og venter, venter, venter… helt til du hører ytterdøra slår og du er sikker på at du er alene. På vei forbi badet rasker du med deg stort håndkle, for så å legge dette over «festbordet» idet du passerer dette. Ute av syne, ute av sinn, i alle fall for en stund. Du har nok å tenke på akkurat nå.

Mens du ligger i fosterstilling på sofaen resten av kvelden og fester blikket stivt på dårlige romantiske filmer på tv3, sier du høyt ut i rommet, ALDRI MER!

 

Det er tre dager til Julebord med jobben, en hel helg i Aalborg med folk som ikke akkurat spytter i glasset. Gleder meg stort til Søndag....

 

Baronessen