Den eneste kuren for «mandag formiddag blues» for min del er kaffe, og mengder av det! Innen lunsj rister jeg som en gammel mann med Parkinsons på siste nivå, men det er nå engang det som hjelper. Fordelen er at jeg da skriver så kjapt på tastaturet at det er i ferd med å utvikle røyksignaler, men jeg er desto mere effektiv. Når dagen er omme kan jeg tusle hjem, men god samvittighet i den viten av at jeg har gjort alt av dagens gjøremål, i racerfart, og dette bare siden lunsj. (måtte jo ha noen timer på å få i meg all denne kaffen først, og var svært lite effektiv frem til da..)
Solen står høyt på himmelen, og gradestokken kryper godt over 10 grader, så da ser vi ingen grunn til å sitte inne etter middag. Bikkja må ha tur, og vi kler oss i «vår-tøy», finner frem trehjulssykkelen og tar oss en runde i nabolaget. Trehjulssykkelen har sett sine bedre dager, og Vesla må «fisse» den etter turen, før sandkassa skal inspiseres nærmere. To timer flyr av sted før vi kommer oss inn igjen. Tar oss en dusj, legger på nytt sengetøy, før vesla kryper trøtt og sliten oppi senga til mamma, mumler noen god-lyder og sovner som en stein.
Selv tilbringer jeg noen timer foran titteboksen, og tar en tidlig kveld. Vips, så var mandagen over, og det er en hel uke til neste gang. Men dagen har sannelig ikke vært så ille som jeg, pessimistisk, tenkte den ille bli da jeg slo opp øynene, satte beina på gulvet og stablet kroppen oppå, med sandpapir i øynene og pauker mellom tinningene.
Baronesse Von Krogh
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar