Nytt år, nye muligheter, med blanke ark. Men det er så vanskelig å sitte klar med fargestifter når det arket allerede i januar har rukket å bli litt krøllete...
Hva gjør man da? Man retter arket ut, legger en tung bok oppå og tar det frem dagen etter og starter forfra igjen - selv om det er noen dager uti måneden. En dag er det svart - mens andre dager skinner sola.
Inspirert av tittelen "elsk din skjebne" er jeg pinlig klar over at supre opplevelser og store forandringer ikke kommer med bud på døren, så man må forme sitt eget 2024. Og det skal jeg gjøre!
Vi mennesker er flokkdyr. Biologisk sett har vi mange fellestrekk med andre arter, men vi skiller oss ut med vår sosiale kompetanse (selv om vi nok kan være enige om at den kompetansen ikke er like velutviklet hos alle mennesker ) - og jeg er ikke unntaket. Så jeg hiver meg på januar-trenden om å prøve nye ting og trene. Valget ender på Yoga da både hjerne og kropp trenger en god dæsj avkobling om dagen.
Det starter med at scrollinga på Facebook bli avbrutt av annonsen "Åpen uke - gratis prøvetimer".
I ekte januar-ånd blir hjernen min akutt interessert, og jeg logger meg inn på siden. Det ser meget bra ut, enkelt-timer i eget lokale uten alle disse svette treningsapparat - og superveltrente kroppene i umiddelbar nærhet. Når man selv besitter en sliten, dvask vinterkropp som tydelig bærer preg av lange, sene høst og vinterkvelder med konstant skap-raid, kjærlighetssorg og trøstespising (jeg spiste seriøst restene etter ikke mindre enn 3 halloween-bøtter på få timer en kveld) er det helt greit for meg at babsene er i et par etg under.
Jeg ringer min bedre (?) halvdel-X, som umiddelbart stiller opp som barnevakt når jeg sier jeg skal teste ut nye treningsmetoder (burde jeg være fornærmet?), klemmer fettet inn i trangt treningstøy og setter kursen mot lokalet.
Parkerer utenfor i såpass god tis at jeg rekker innom butikken etter både cider og potetgull (!!!) før jeg tar heisen (!) opp til treningslokalet. I døra møter jeg flere andre som ser akkurat like forvirra ut som meg, og det gjør godt å se at jeg igjen er en del av en flokk. Den eneste som har vært med på dette før guider oss rundt etter utstyret vi bør ha. yogamatte, yogablokker, et belte (?), en avlang pute og et pledd. De 2 sistnevnte gjør meg enda mer opprømt - kanskje jeg endelig skal få en time med uforstyrret søvn? Inntrykket blir ikke endret når instruktører kommer inn (og du skulle sett de arm-muskla på den dama!) setter på mindfullness-musikk, tenner levende lys og snakker med rolig behagelig stemme. Jeg tror sannelig jeg har forvekslet trenings-studioet med et spa?
Jeg tok ikke feil lokale.
Det jeg ikke visste da, men som jeg er smertelig klar over nå, er at denne yogatimen ikke var en nybegynnertime likevel. Ashtanga yoga er en fysisk krevende yogastil med en fast bestemt sekvens av øvelser hvor man starter med 5 solhilsner. Kort fortalt jeg overlevde IKKE disse 5 sol hilsningene. At "hunden som ser ned" visstnok blir en hvilestilling på lang sikt er umulig å forstå!
Stillingen i seg selv var faktisk ikke det verste. Det var pusten!
Av en eller annen merkelig grunn måtte vi kun puste inn og ut av nesen. Altså - still deg i en fysisk krevende stilling med hodet hengende ned, bli stående og pust inn og ut av nesen. Det er umulig, i alle fall i disse forkjølelse-tider og med en veske uten nesespray!
Jeg prøvde å være flink og puste med nesen, men jeg fikk jo ikke puste. Jeg gispet etter luft gjennom munnen - og i et helt stille rom sammen med nesten 20 andre menneske gikk ikke dette ubemerket frem. Det gjorde heller ikke mitt tafatte forsøk på å komme opp fra liggende stilling (når vi endelig fikk legge oss ned på rygg - riktignok med beina opp i været, bøyd i unaturlige stillinger ved hjelp av et belte) gjennom en såkalt "rygg-rulling". Jeg måtte ha ikke mindre enn 3 forsøk mens de andre ventet tålmodig...
Resten av posisjonene gikk relativt greit, denne kontor-kroppen er nok mykere enn jeg så for meg den skulle være. Vi avslutter økta med å legge oss godt til rette, og endelig kommer pute og pledd til sin rett! Her snakker vi total avslapping - og det var innmari deilig dersom man ser bort fra en litt funky odør som fylte rommet...Vi snakker 20 kropper i ulike utforminger, på et lokale på ca 15 kvadrat, der alle har testet fysisk krevende stillinger og nå endelig får slappe av fullstendig... Jeg tror de fleste er klar over hvordan oksygentransporten i kroppen vår fungerer ved total avslapping, og utslippene...
På tross av dette følte jeg at jeg slappet godt av og klarte å koble hverdag og bekymringer ute (var kanskje rusa av flatus, hva vet vel jeg? en fis er tross alt sammensatt av gassene N2 (nitrogengass), CO2 (karbondioksid), NH3 (ammoniakk) og H2 (hydrogengass) så vi snakker sterke saker her) , og dama ved siden av meg snorka faktisk høyt.
Basert på dette gikk jeg ut med en følelse av at Yoga ikke er trening, og at man ikke jobber med musklene slik man gjør ved spinning, styrketrening eller aerobic. Dette fortalte jeg naturligvis de som orka å høre på meg mandag kveld.
Tirsdag morgen måtte jeg svelge orda mine dypt, for fy søren så støl jeg var i hele kroppen. Alle musklene verka, til og med tærne! Det var vondt å ta på sko!
Om Yoga er min greie eller ikke har jeg ikke klart gjort meg opp en mening på enda, og siden åpen uke er nettopp en uke, fortsetter jeg ufortrødent videre på min ferd til å bli et nytt og bedre menneske i 2024. I dag er det Tabata (aner ikke hva det er) på menyen, og dance fitness, og fredag er det Pilates. Jeg har allerede ringt NAV hjelpemiddelsentral slik at en rullestol står klar til men lørdag morgen. Ønsk meg lykke til da!
-Baronessen-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar