Norge står stille

Fredagsfølelsen har sjeldent vært sterke enn i dag. Dagen der felles dugnad mot koronavirustet starter. Dagen der hele Norge stopper opp, der alle har hjemmekontor og ingen aktive barn kan høres fra skolegårder eller barnehager. 

Og alle har arbeidsmoral på bånn. Ikke at JEG har arbeidsmoral på bånn (....)  men en blir unektelig smittet av de rundt seg.

 Hadde butikktur i går, noe jeg fort skulle angre på. Eldstejenta ville ha en sjokolademelk, og siden jeg likevel måtte innom apoteket for astmamedisiner (som for øvrig også var omtrent tomt da folk hamstrer alt nå) og poste brev i forbindelse med jobben, tenkte jeg jo at det var klart hun kunne få det. Men å stå i kø i 15 min for en sjokolademelk, er noe min tålmodighet ikke er bygget for.

Jeg ser meg raskt om etter en kø ved en av de andre kassene som ikke er like lang, men finner fort ut at det ikke lønner seg. Nye slitne, sultne og hysteriske personer dukker stadig opp med handlevogner så fulle at de har måttet tatt en ekstra kurv med seg for å i det hele tatt få plass til alle Spaghetti ala Capri - boksene de må ha nå! Toalettpapir tar nemlig ekstremt mye plass i en handlevogn når man har med seg 8 pakker av 8 doruller …

 Jeg blir dermed stående i køen i påvente av at en av selvbetjeningskassene skal bli ledige. I et øyeblikk av usikkerhet, da jeg åpenbart midlertidig ble smittet av hysteriet rundt meg, ber jeg jentungen løpe bort etter dopapir mens jeg venter.

Jeg står og står og står og står og står. Titter ned i hånda mi der jeg ser denne enslige sjokolademelk-flasken og vurderer om dette er verdt det. Jeg står enda litt til før du kikker diskré ned i kurven til mannen foran meg. First Price, First Price, First Price, øl, øl, øl, peanøtter, peanøtter, peanøtter og enda mer øl og en boks makrell i tomat.

 Jeg føler det som om jeg allerede vet hvordan han har det hjemme og synes litt synd på han et øyeblikk. Når han så strekker handa si bakover og tar et skikkelig tak om skinka og klør til – sånn inni sprekken liksom og sympatifølelsen går umiddelbart over. Når han i tillegg mister lommeboka si på gulvet, og bøyer seg ned for å plukke den opp mens han passer på å lette på oppsamlet luft i samme slengen, blir jeg ble rett og slett nødt til å snu meg rundt, holde pusten og knipe igjen øynene. Det var faktisk like før jeg skapte en noe utrivelig scene der, men mine 37 års erfaring (ref tidligere innlegg) har heldigvis lært meg et og annet om manerer i det offentlige rom …

 Når jeg åpner øynene igjen står jentungen foran meg igjen og kan fortelle at alt dopapiret er utsolgt… Jeg informerer henne om at dette her har faktisk ikke hennes mor verken tålmodighet eller tid til, så vi må nesten bare dra med uforrettet sak. Akkurat da hører jeg en hyggelig Meny-ansatt proklamere at det er en kasse ledig helt innerst, og det er vår tur! Jentungen får sjokolademelka si og når vi går ut fra butikken innser jeg at jeg likevel må tilbake for å handle alt det andre på lista senere…. GOD HELP ME!

 
I dag klarte også min “verste fiende” å irritere meg enda mer, enda jeg var skråsikker på at berget var nådd og at jeg heretter ville være relativt immun mot alle utsagt fra den kanten. Men der tok jeg feil, som så ofte før.  Hvor går grensa for å si fra? Og da mener jeg virkelig synge ut! Kjenner jeg kunne trengt det, få ut litte grann frustrasjon. Som Gordon Ramsy gjør i Hells Kitchen. Han skriker (brøler... kjefter...klikker??!??)  på de ansatte, for så å være som et lam hjemme og hos de nærmeste. Det hadde nok x`en likt, jeg som et lam.. Vel, vel ... han er vel realist han også..
Vedkommende ble lettet fra Snap og Facebook om ikke annet …
 
 

Men iallfall, det er fredag.. Ja, det er sant det. Godt vær er det også.. Hadde det ikke vært for at humøret fikk en knekk pga overnevnte hendelse, hadde dagen faktisk vært ganske så bra.. men den blir nok det skal du se.. for jeg har vært på polet ;) Og selv om jeg ikke har gått amok og hamstret som mange andre gjør i disse dager, så har jeg handlet slik at jeg klarer meg godt gjennom helgen om ikke annet. Og dopapir fikk jeg sannelig kjøpt også, hos en avsidesliggende jokerbutikk ingen hadde tenkt på! 

 
God helg og pass på hverandre. Husk å vask hendene!
-Baronessen