2019/01/16

Nyt livet i kaos



Når jeg innimellom ønsker meg en permanent mann i livet er det mest for å ha en å dele faste utgifter med, ikke fordi jeg leter etter den store kjærligheten....
Det er dyrt å bo alene. Men 2 jobber og barnetrygd gjør at det går rundt.
Jeg har til og med klart å bli feit av det!
Bilderesultat for sad drunk woman cartoon

Ikke at jeg er så skrekkelig ulykkelig, eller har det så innmari fælt. Stikk motsatt, faktisk så har jeg det temmelig greit alene.. litt for greit kanskje...
Jeg har barn, jobb og polet har jo vin!

Ungene ler rett som det er. (De hyler og skriker, kjefter og sloss også)
Kaster spagetti på meg og hater mamma. Særlig han som er mellom 4 og 5 og som allerede har havnet i "dårlig selskap" blant venner. (Hva skal det bli av gutten?)                                
Idylliske turer til Hellevika ender som regel med at en av ungene faller i vannet, en brenner seg på bålet og den siste kutter seg i fingeren med spikkekniven. Ingen av dem liker det vi har med i nista og det begynner å regne.                                                                            
Jeg stuper i seng før eldstejenta har lagt fra seg ipaden, ligger våken 20 min mens hjernen kverner om alt som må være klart dagen etter (og står opp en 4-5 ganger til siden halvparten naturligvis er glemt) og sovner idet siste tanke fyker ut av hodet.                               

Annenhver uke er jeg en vanlig mamma, med spagettisaus på genseren, bleieavtale på kiwi, og ettermiddager bestående av middagslaging, mekling mellom unger og kjøring hit og dit.                                                                                                                                                  
Motsatt uke er jeg desillusjonert kvinne, nærmere 40 enn 30, som har store abisjoner om både trening og tinder-dating, men ikke orker noen ting etter endt arbeidsdag.                            
Et glass vin med en venninne ender som regel med en overstadig beruset tur på byen, der man våkner dagen derpå med en dundrende hodepine og ikke tørr sjekke mobilen og snap-stories.                                                                                                                              

Annenhver helg er det taco på fredag, lørdagsgodt på lørdag og dusjing av 3 unger på søndag.                                                                                                                                                    
Motsatt helg er det vin på lørdag og hangover på søndag.                                                              
Huset er kaos til enhver tid. De ukene ungene er hjemme er det viktigste å være med dem og husarbeid kan vente. Så lenge man kommer seg helskinnet frem til yttergangen, sokkene ikke sitter fast i gulvet og godstolen foran tven er mulig å rydde slik at man har en sitteplass, er jeg fornøyd.                                                                                                                      
De ukene ungene ikke er der er det jobbing til sent på ettermiddagen, hive i seg en kjapp middag når man kommer inn døra, jobbe litt mer, før man til slutt synker ned i godstolen med Netflix på skjermen.                                                                                                                      
Lekene skyves bort i en krok, benken i gangen fylles opp med post og kjøkkenvasken er full av skitne kopper som skal inn i oppvaskmaskinen (som for øvrig er tømt så man kan jo strengt tatt bare sette de rett inn...?)                                                                                                    
Klesvasken blir liggende en dag i maskinen, hengende 4 dager på tørkestativet og ligger en dag på stuebordet ferdigbrettet...dørstokkmila er lang men mila fra stuebordet til skapene er enda lenger...                                                                                                                                
Carpe Diem. Grip dagen. ta vare på øyeblikkene.                                                                                
Det dreier seg vel egentlig bare å henge med, stå oppreist og få i seg næring (i moderate mengder kanskje...)
Å gjøre en såpass god jobb at sjefen er fornøyd og utbetaler lønn, samtidig som man fremstår som sånn passe vellykket for de menneskene som ikke kommer over dørstokken hjemme hos deg. Og sørge for å koke litt grønnsåpe og tørke over kjøkkenbenken når du man venter gjester...
Folk kommer jo svært sjeldent uanmeldt i våre dager.                                                                        
Når du kommer på jobb i et pent antrekk og fine sko, er det jo ingen der som vet at for en halvtime siden lå genseren i en krøll på gulvet, buksa vrengt oppå vaskemaskinen og den ene skoen i matskåla til katten.
At sminken ble tatt på med en q-tips da applikatoren til eyelineren ble brukt av fireåringen i maleskrinet, og at badegulvet er fullt av pudder siden du mista hele dritten da du måtte hoppe over en brukt bleie som plutselig lå der siden treåringen er i nudist-fasen og har fått seg for vane og kle av seg i tide og utide…                                                                        
Trening er et fremmedord, på tross av de 8 ekstra kiloene som tilsier at man burde stikke innom treningssenteret en gang innimellom istedefor å være støttemedlem for n`te år på rad..
Gidder ikke engang, jeg har resignert og kjøper heller klærne i en større størrelse og en sixpack som kommer i flytende form.                                                                                                
Så lenge man får napp på byen med en sånn noen lunde normalt utseende er det vel greit?
Puppene er fine forresten, henger ikke nevneverdig selv etter 3 barnefødsler, og strekkmerker er det ikke mange av. Håret er relativt glasfult og beina er slanke. Hårløse er de også faktisk!  Og en dissende mage kan skjules fint under en over-sized strikkegenser som er så in om dagen. Om man bryr seg.                                                                                            
Så livet er vel ikke ryddige hjem, designsofa og blomsterenger.
Det er mer kaos, kaffeflekker, kjeft og billig vin. (og gode venner!)                                              
Kjærlighet er hva man gjør det til og for meg er det helt ok at mannen i mitt liv (som daglig sier han elsker meg) er bare 4 år..                                                                                              
Jeg er endelig hersker i mitt eget hus (så lenge ungene synes det er greit) og da er det helt greit. Og jeg trives. Jeg trives alt for godt.                                                                                            
Så da får det heller være at man ikke bor i et palass, kjører Tesla og går i dyre buksedresser. For å ha råd til det må jeg finne drømmemannen med attpåtil drømmelommebok.. og akkurat nå trives jeg alt for godt i mitt et eget selskap til å bry meg. Så da skal jeg heller leve nokså greit i alle mine dager!                                                      
Bilderesultat for MOM RELAX MESSY




Baronessen






4 kommentarer:

  1. Ja du får sagt det! Arti lesing😃👍

    SvarSlett
  2. Det kalles vel tidsklemma. Man prioriterer det som har verdi. Thomas Felberg ville kanskje ha sagt: Alle de flotte puppene som fløy forbi, ikke visste jeg at de var selve livet! 😁 Fint skrevet. Henry Hauk.

    SvarSlett