2011/07/31

Kokt telefon...

Det er ikke mulig?? Det skal ikke være mulig. Herregud, det er mulig nettopp fordi jeg har gjort det! Jeg har klart å koke telefonen min inni ei nattlampe! Det skal virkelig ikke være mulig!

Nå er jeg telefon-laus..jeg hater å være uten telefon. Føler liksom at hele verden vil ha fatt på meg, men om jeg setter i sim kortet i en annens telefon er det gjerne bare reklamemeldinger som tikker inn uansett... Vet fakstisk ikke om sin kortet mitt fungerer engang, ikke prøvd det enda. Kanskje det også tok kvelden under "kokinga"...

Hvordan gikk dette til? Vel, nå skal dere høre.. Jeg stod opp med Julie i morges på hytta, ettersom det var "min" morgen (vi er flinke sånn, jeg og halvdelen, og har annenhver morgen/natt slik at en vet hva en har å forholde seg til dersom en ble lysten på å skeie ut eller no..;) ). Da vi fant ut at det var på tide for halvdelen selv å komme seg på beina, oste vi inn på soverommet for å vekke han. Min telefon lå da i senga, (fullt brukbar!!) og for å berge den fra lille klåfinger (les: Min datter) la jeg den på det eneste stedet jeg så tilgjengelig, nemlig oppi nattlampa (sånn av den gamle typen som man kan vippe skjermen opp og ned alt ettersom om man vil ha lyset oppetter veggen eller rett ned på boka etc..)



Lampa har etterhvert blitt slått på. Om det var meg, sambo eller vesla vites ei, men det har heller ingen betydning. Jeg fant den igjen da jeg skulle rydde og vaske for å gjøre hytta klar til vi skulle reise, og det var ca 4 timer senere. Jeg klarte da ikke engang å ta på telefonen uten et håndkle rundt neven, og det sier vel sitt... Tviler på at nymotens toutch telefoner er lagd for å tåle slikt, og der fikk jeg altså rett... Blæh!

Blond? Jeg? Næhhæi!!

-Baroblondie-

2011/07/22

Verden er liten...

Verden er liten...alt for liten..

Jeg er, for de som kjenner meg, et menneske som har flere meninger enn jeg kanskje kan stå for. Jeg er litt for rask i replikken, og tenker gjerne etterpå, om jeg tenker i det hele tatt... Men dog, selv jeg, klarer å forstå at enkelte kommentarer på for eksepmpel fjesboka, rett og slett ikke sømmer seg. Enkelte ting verken sier man eller skriver man på en dag som denne, da er lite land som Norge, eller en liten by som Oslo blir rammet av terror. Da holder man sarkasme og ironi, som er noe jeg er vel godt kjent for, for seg selv..

For noen år siden slo jeg opp VG nett da jeg kom på jobb. Der stod det med stor skrift at mor og datter var blitt drept av samboer/stefar i Fredrikstad. Jeg tenkte, kan det være...? Men slo tanken raskt fra meg. Selvfølgelig var det ikke noen jeg kjenner. Slikt rammer ikke meg! Da jeg 2 timer senere slo opp samme nettsiden lyste bildet av min venninne mot meg. Min venninne som jeg dagen før hadde kjørt til Fredrikstad til sin mor! Slikt rammer oss. Jeg lærte da at verden er liten og at man Aldri skal ta ting for gitt!!

Så langt har jeg hørt fra alle jeg kjenner i Oslo, slik at jeg vet at de er uskadd. men man skal aldri si aldri, og iallefall ikke poste drittkommentarer og rasistiske bemerkninger på facebook. Tenk dere om, i dag gjør til og med jeg det, og det er sannelig ikke ofte!!!

Tanker går til alle som er rammet!

2011/07/11

Norway Rock Festival

Det er noe helt eget og fasinerende med mennesker fra skyggeland. Mennesker med langt hår og lær, tattiser og nagler.
Det er som å stige inn i løvens hule, her hvor løven er sortkledd og barsk mannsfigur. Løvene er mennene med gjennomført Goth-stil og tunge rytmer. Det føles rått!
Allerede da vi ankom stedet så jeg at dette kunne bli en bra festival, da venninnen smilte med smale katteøyne og utbrøt: Det kryr! Det kryr av dem. Jeg tror jeg svimer av.
Jeg forstod selvsagt hva hun siktet til. Hun har en vanvittig trang til sortkledde menn, litt for langt hår, ofte pistrete, og gjerne i skinnbukser.  Dersom han også har skinnfrakk faller hun nesten sammen. Og akkurat disse var det fryktelig mange av.
Selv liker jeg de litt mer laidback, de som kler seg i t-shirt eller skjorte, buksene hviler litt på hoftene og håret i en kledelig soveroms-stil....
Hvorfor blir vi tiltrukket av det mørke og dystre lurte jeg på, der blikket mitt sveipte frem og tilbake i fasinasjon for en rekke gjennomførte individer fra skyggeland. Fordi det er fasinerende, konstaterte jeg kjapt.
Man kan fort peke ut trommisene i bandene. For nesten uten unntak har de barbert hode, dreads eller bukksjegg.  Ser du fem gutter sammen, og en av dem har nevnte kjennetegn, er det garantert trommisen.  Noen få ganger kan det være at denne er bassist også. Den tynneste karen er vokalist...
Festivalen var en høydare! Neste års festival er allerede planlagt! Nakken er stiv, stemmen er borte, jeg er blitt skikkelig forkjølet og nesten døv! Med andre ord, alt slik det skal være! Teltet henger til tørk hjemme, alt vi hadde med drypper av regnet, partyteltet fløy til himmels allerede andre dagen , 2 stoler knekt og 30 cm gjørme over hele festivalområdet. Jeg hadde festival-boots, men min søster måtte gå på joggiser...



Alice Cooper still got it, ingen tvil! Han er det “samme gamle” der han leker seg med lik-dukker, henretter seg selv opptil flere ganger og har en gigantisk Frankenstein på senen. At han avsluttet festivalen med den norske fotballdrakta og flagget i neven gjør ikke saken noe dårligere. Folk kan si hva de vil , men han leverte denne gang også.



Forøvrig var min “baby” i år Edguy, som virkelig lagde show på kanskje-ikke-verdens-navle Kvinesdal. Vokalisten lever for publikum og publikum lever for han. Er det rart jeg har vondt i nakken???






I dag er jeg skikkelig trøtt, og i går var jeg så sliten at jeg ikke klarte å sove engang. Kontoen ligger med intravenøst, stemmen er tilbakevendende, hørselen blir stadig bedre og nakken kan beveges fra side til side igjen. SÅ HELL YEAH!! Det var verdt det og det er på`n igjen til neste år!!




-Baronessen-