Skrekkelig morgen og jobbjakt!

Våknet med et skrik! Eller det vil si, jeg var våken, i den grad av øynene var delvis oppe, jeg var ferdigdusjet og kledd og klar til å ut i bilen. Men det var da jeg VÅKNET! Da en korsedderkopp kravlet i håret mitt! Den hadde klort seg fast idet jeg bøyde meg ned for å ta på en uvanlig morgenfrisk 2 åring skoene. Hvor i all verden den kom fra, vites ikke, men jeg fikk heldigvis halvdelen til å ta knekken på faenskapet.

I det siste har det vært mye kryp rundt om i leiligheten. Jeg lurer på om jeg skal gjøre som min søster å vaske hele kåken med salmiakk. Men på en annen side så ligger hun og kaldsvetter i søvne nettopp på grunn av det. Kan umulig være bra...

(Når jeg søker opp Salmiakk på Wikipedia, får jeg at det er smakstilsetninger i lakris.. en burde vel ikke kaldsvette av det?)

Vel, nå er jeg igang med jobbjakt igjen. Finn skuffer nok en gang, har søkt på alt fra barnehager til søppelfyllinger omtrent.. Vet ikke hva som er verst, ingen jobb eller en møkkajobb?

Men det ordner seg for snille piker har jeg hørt, så da har jeg et virkelig problem.. jeg må begynne å være snill!!!

-Baronessen-

uten tittel faktisk..jeg kom ikke på noe..

Det å finne inspirasjon til å skrive en liten tekst, er sannelig ikke bare enkelt. Jeg titter ut av vinduet, solen skinner og fuglene kvitrer, men jeg finner ingen inspirasjon

Med mål for øyet ( og i mangel på noe bedre å ta seg til ) dukker jeg innom Wikipedia som så mange ganger før. Jeg taster inn “inspirasjon” og venter spent på resultatet. Det jeg får opp er at ordet er latinsk (næh ?? sant???) og at det betyr blåse, pust, ånde inn eller åndedrag. Helt ærlig så var det ikke akkurat svaret jeg hadde ventet. Skal jeg blåse, puste inn og ånde inspirasjon?

Det står videre at ordet også blir brukt i overført betydning, for stimulans, til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet.  Her snakker vi... men inspirasjonen uteblir fortsatt..

Jeg prøver å slå opp noen av nettavisene for å se om jeg kan finne noe der, og der, på hovedsaken til dagbladet er min søsters bil! Jeg så at det var hennes rimelig kjapt, da det er en ganske unik liten Ford KA, gulgrønn med brune flekker på... Inni bilen er det en lilla god-lukt dings som lyser mot meg, en GPS og et bakhode med langt lyst hår (bildet er tatt bakfra.)

Jeg tenker først at verden er liten, men slår fort om til “hva nå!!??”.

Videre leser jeg at det er 2 barn som er kidnappet, men bildet er heldigvis bare fra en veisperring, som min søster tilfeldigvis passerte akkurat da. Det jeg reagerer litt på er at de ikkE har sladdet bilnummeret hennes. De skal vel det? De sladder jo alt annet iallefall, med mindre du har det på svensk...*kremt*

Måtte naturligvis ringe min søster å fortelle henne dagens STORE nyhet (sier litt om hvor spennende min dag har vært.....) og mobbe henne litt....

Ferien er over for i år...

Det er ikke til å komme bort i fra at når man sperrer 5 mennesker inne i en leilighet i ferien er det som Big Brother uten premien. Fem mennesker med vidt forkjellige interesser skal bo sammen i 10 dager i en leilighet med en gulvflate på størrelse med et postkort fra fjerne sør. Men vi bestod det med glans, synes jeg, da mamsen og gemalen var på besøk i sommer.

Å få presset inn en hyttetur til Hovden greide vi også, og fikk stablet noe ved om ikke annet. Stefar fikk testet tålmodighet med fiskesnøre, halvdelen fikk testet tålmodighet med svigermor, vesla fikk all den oppmerksomhet hun måtte ønske og jeg satt å betraktet hele galskapen med et fjernt smil i munnviken. Helt uten moderne fasiliteter og med et vær som umuligjorde nesten all utendørsaktiviteter, satte vi kursen hjem etter to dager.

Det var som det ble kommentert siste dagen, "når vi har klart oss så lenge uten å skyte hverandre så burde det gå til i morgen også.." Vel, det oppsummerer vel det meste?

Da vi fikk opphavet på flyet til nord-norge igjen, rømte vi tilbake til Hovden for å slappe av og nyte resten av ferien. Men vi ble snart rastløs noe som resulterte i nymalt kjøkken der oppe. Fornøyd med verket stod vi å klappet hverandre på skulderen da vesla kom med en malepensel jeg hadde glemt. Fikk selvfølgelig ikke knepet henne før det var hvitmaling over hele den ene døra.. Vel,vel, noen utfordringer skal man vel ha?

I morgen er det tilbake på jobb, ferien for å år er overstått. Skal bli godt, det er slitsomt å ha ferie!

Kokt telefon...

Det er ikke mulig?? Det skal ikke være mulig. Herregud, det er mulig nettopp fordi jeg har gjort det! Jeg har klart å koke telefonen min inni ei nattlampe! Det skal virkelig ikke være mulig!

Nå er jeg telefon-laus..jeg hater å være uten telefon. Føler liksom at hele verden vil ha fatt på meg, men om jeg setter i sim kortet i en annens telefon er det gjerne bare reklamemeldinger som tikker inn uansett... Vet fakstisk ikke om sin kortet mitt fungerer engang, ikke prøvd det enda. Kanskje det også tok kvelden under "kokinga"...

Hvordan gikk dette til? Vel, nå skal dere høre.. Jeg stod opp med Julie i morges på hytta, ettersom det var "min" morgen (vi er flinke sånn, jeg og halvdelen, og har annenhver morgen/natt slik at en vet hva en har å forholde seg til dersom en ble lysten på å skeie ut eller no..;) ). Da vi fant ut at det var på tide for halvdelen selv å komme seg på beina, oste vi inn på soverommet for å vekke han. Min telefon lå da i senga, (fullt brukbar!!) og for å berge den fra lille klåfinger (les: Min datter) la jeg den på det eneste stedet jeg så tilgjengelig, nemlig oppi nattlampa (sånn av den gamle typen som man kan vippe skjermen opp og ned alt ettersom om man vil ha lyset oppetter veggen eller rett ned på boka etc..)

Lampa har etterhvert blitt slått på. Om det var meg, sambo eller vesla vites ei, men det har heller ingen betydning. Jeg fant den igjen da jeg skulle rydde og vaske for å gjøre hytta klar til vi skulle reise, og det var ca 4 timer senere. Jeg klarte da ikke engang å ta på telefonen uten et håndkle rundt neven, og det sier vel sitt... Tviler på at nymotens toutch telefoner er lagd for å tåle slikt, og der fikk jeg altså rett... Blæh!

Blond? Jeg? Næhhæi!!

-Baroblondie-

Verden er liten...

Verden er liten...alt for liten..

Jeg er, for de som kjenner meg, et menneske som har flere meninger enn jeg kanskje kan stå for. Jeg er litt for rask i replikken, og tenker gjerne etterpå, om jeg tenker i det hele tatt... Men dog, selv jeg, klarer å forstå at enkelte kommentarer på for eksepmpel fjesboka, rett og slett ikke sømmer seg. Enkelte ting verken sier man eller skriver man på en dag som denne, da er lite land som Norge, eller en liten by som Oslo blir rammet av terror. Da holder man sarkasme og ironi, som er noe jeg er vel godt kjent for, for seg selv..

For noen år siden slo jeg opp VG nett da jeg kom på jobb. Der stod det med stor skrift at mor og datter var blitt drept av samboer/stefar i Fredrikstad. Jeg tenkte, kan det være...? Men slo tanken raskt fra meg. Selvfølgelig var det ikke noen jeg kjenner. Slikt rammer ikke meg! Da jeg 2 timer senere slo opp samme nettsiden lyste bildet av min venninne mot meg. Min venninne som jeg dagen før hadde kjørt til Fredrikstad til sin mor! Slikt rammer oss. Jeg lærte da at verden er liten og at man Aldri skal ta ting for gitt!!

Så langt har jeg hørt fra alle jeg kjenner i Oslo, slik at jeg vet at de er uskadd. men man skal aldri si aldri, og iallefall ikke poste drittkommentarer og rasistiske bemerkninger på facebook. Tenk dere om, i dag gjør til og med jeg det, og det er sannelig ikke ofte!!!

Tanker går til alle som er rammet!

Norway Rock Festival

Det er noe helt eget og fasinerende med mennesker fra skyggeland. Mennesker med langt hår og lær, tattiser og nagler.

Det er som å stige inn i løvens hule, her hvor løven er sortkledd og barsk mannsfigur. Løvene er mennene med gjennomført Goth-stil og tunge rytmer. Det føles rått!

Allerede da vi ankom stedet så jeg at dette kunne bli en bra festival, da venninnen smilte med smale katteøyne og utbrøt: Det kryr! Det kryr av dem. Jeg tror jeg svimer av.

Jeg forstod selvsagt hva hun siktet til. Hun har en vanvittig trang til sortkledde menn, litt for langt hår, ofte pistrete, og gjerne i skinnbukser.  Dersom han også har skinnfrakk faller hun nesten sammen. Og akkurat disse var det fryktelig mange av.

Selv liker jeg de litt mer laidback, de som kler seg i t-shirt eller skjorte, buksene hviler litt på hoftene og håret i en kledelig soveroms-stil....

Hvorfor blir vi tiltrukket av det mørke og dystre lurte jeg på, der blikket mitt sveipte frem og tilbake i fasinasjon for en rekke gjennomførte individer fra skyggeland. Fordi det er fasinerende, konstaterte jeg kjapt.

Man kan fort peke ut trommisene i bandene. For nesten uten unntak har de barbert hode, dreads eller bukksjegg.  Ser du fem gutter sammen, og en av dem har nevnte kjennetegn, er det garantert trommisen.  Noen få ganger kan det være at denne er bassist også. Den tynneste karen er vokalist...

Festivalen var en høydare! Neste års festival er allerede planlagt! Nakken er stiv, stemmen er borte, jeg er blitt skikkelig forkjølet og nesten døv! Med andre ord, alt slik det skal være! Teltet henger til tørk hjemme, alt vi hadde med drypper av regnet, partyteltet fløy til himmels allerede andre dagen , 2 stoler knekt og 30 cm gjørme over hele festivalområdet. Jeg hadde festival-boots, men min søster måtte gå på joggiser...

Alice Cooper still got it, ingen tvil! Han er det “samme gamle” der han leker seg med lik-dukker, henretter seg selv opptil flere ganger og har en gigantisk Frankenstein på senen. At han avsluttet festivalen med den norske fotballdrakta og flagget i neven gjør ikke saken noe dårligere. Folk kan si hva de vil , men han leverte denne gang også.

Forøvrig var min “baby” i år Edguy, som virkelig lagde show på kanskje-ikke-verdens-navle Kvinesdal. Vokalisten lever for publikum og publikum lever for han. Er det rart jeg har vondt i nakken???

I dag er jeg skikkelig trøtt, og i går var jeg så sliten at jeg ikke klarte å sove engang. Kontoen ligger med intravenøst, stemmen er tilbakevendende, hørselen blir stadig bedre og nakken kan beveges fra side til side igjen. SÅ HELL YEAH!! Det var verdt det og det er på`n igjen til neste år!!

-Baronessen-

De smarte handler på Rema...

Her om dagen gikk jeg på Rema for å prøve lykken.  Saldoen på kontoen var bekymringsverdig og i stedet for å plastre på såret med skokjøp skulle her handles fornuftig. De smarte sparer nemlig penger, og på Rema sparer man visstnok tusener. Nå vet jeg hvorfor. De smarte spiser nemlig ikke. Det er jo blitt stadig mer populært å slutte å spise. Jeg er sikker på at disse handler på Rema..

Etter å ha gått en runde i butikken finner jeg ut at det er ingenting jeg har lyst på her. Dette til tross for at handlinga foregår etter jobb og jeg vanligvis er så utsultet at jeg kunne spist nesten hva som helst.

Ting er ikke lenger slik det engang var. Før var fedme et luksusproblem, i ordets rette forstand! Man skulle være feit, skikkelig feit, Jo feitere jo bedre, det betydde at man hadde penger og makt. Nå skal vi være skranglete knokkel-diskotek, og har du penger, vel  ja, da har du også råd til sunn mat. Da kan du klare å opprettholde denne fantastiske kroppen der beina stikker såpass ut at de stikker ihjel eventuelle voldtektsmenn...

Kylling kanskje? Inneklemt i vakuumplast ligger fjærkreet og venter på meg. Neimen om det ser særlig fristende ut det heller.  Etter å ha konstantert at fiskedisken er full av frosne vesener, enten fylt av brødsmuler eller hermetisk sopp , slår det meg at kjøttdeig kan være helt ålreit.

Med nytt håp durer jeg videre til grønnsaksavdelingen. Jeg blir imidlertid satt på plass her også. Potetene er langt fra friske, Tomatene langt fra røde og squash og auberginer kan jeg se langt etter.

Jeg rasker med meg en halvmyk paprika, og beveger meg med sterk motvilje mot tørrvareseksjonen. Her finner jeg en ferdigpose med pizzafyll, en pakke mel og gjær. Det får bli en slags Pizza i dag...

Jeg som trodde man kunne nyte mat med god samvittighet. Nåja, jeg gjør det faktisk jeg.  Som de gode pizzabollene jeg til slutt bakte  (fant jo masse godt i skapet jo, som jeg kunne ha i) , og har hatt til frokost i dag. Neimen om jeg setter meg ned å spiser et grovt knekkebrød når pizzabollene ligger rett foran nesa på meg. Nei, da får jeg heller ha valpefett rundt midjen og 3 haker, for det er godt med pizzaboller nemlig!