Så er vi der igjen. Den tiden på året da lyset blir skrudd
på, like nådeløst som på et utested ved stengetid. Man kan ikke lenger skjule
seg, alt kommer frem i lyset!
Våren er i anmarsj, sies det, og tar man et titt ut av
vinduet her sørpå (Nordpå kan man nok enda planlegge å stryke varmedressen til
17 mai..) er det mye som minner om akkurat det. Gåsungene springer frem,
Hvitveisen baner sin vei gjennom asfalten og vepsen har allerede rukket å plage
vettet av bikkja mi.
Det er altså herlig med vår, misforstå meg rett, men når
lyset blir skrudd på kommer også alle gjemte skatter frem. Det blir tydelig at
barberhøvelen har ligget i vinterdvale og at huden ikke har sett sollys på
flere måneder. Huden er ikke bleik, men grå (mulig jeg bør stumpe røyken igjen..)
med porer som kan se ut som de har sugd til seg alt veistøv som har virvlet i
lufta de siste måneden. Godt speilet også har vært i dvale og er litt gustent,
så slipper jeg hjerteinfarkt etter hver tur inn dit…
Stua, eller kåken generelt, som jeg har kost meg i gjennom
høsten og vinteren, med levende lys, sofatid og dempet belysning, ser nå ut som
en nattklubb for 18 åringer der vaskehjelpa har sagt opp for 3 måneder siden…
Det er fettflekker over alt, støv på alle overflater og hybelkaninene under
sofaen har formert seg til kolonier selv om det kun er en dag siden jeg
støvsugde. Nå er jeg velsignet med en hund som ikke røyter (men til gjengjeld
tar med seg hele skogen inn) men har en langhåret katt som skal ha sommerpels…det
merkes! Og når sola står inn gjennom vinduene, ser jeg flekkene på vinduet som
må være størkna snørr etter bikkja, men som eventuelle gjester vil tro er noe
helt annet…. Vindusvask er det kjedeligste jeg vet, men det er ingen tvil om at
det må gjøres.
Lyset viser også at naturen har hatt pause. Brune plener, råttent
løv og små krokuser som kommer opp ved siden av nedsmeltet hundebæsj. For å ikke snakke om nabolagets tilsynelatende
sesongavhengige julebelysning.
På jobb sier de at Mars er vår. For en utflyttet nordlending
finner jeg utsagnet noe vanskelig å tro på. I nord ser vi etter Tjelden i Mai,
som er det sikreste vårtegnet. Når den tripper i fjæra, selv om det enda kan
komme både storm og snø, ja da kan vi bråtine og si at det er vår.
Men på tross av dette brå sesongskiftet, kan det virke som
folk flest er fornøyd. Solen har kommet inn i våre liv, og det er snart fullt
mulig å sitte ute med en pils i den ene hånda mens man bruker den andre til å
skygge for øynene med. Jeg lar meg rive med, ser løsninger og tar initiativ til
å få ting gjort. Det blir lengre turer med bikkja, og bilen fikk seg en
etterlengtet omgang med skurefilla (vinduene kan vente enda litt til..)
Sol og fuglekvitter på morgenen, det er prozac det for en
sliten vinterkropp. I dag er fredag , det sol inne og sol ute, hvilket gir sol
i mitt hjerte!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar