Kvinnedagen er ikke lenger hva den var. I de gode gamle syttiårene fyltes gatene av rebelske rødstrømper som marsjerte med trillrunde stålbriller og lilla skaut i striregn, mens de taktfast skrek sine krav. Skummende av raseri sto de rundt pornobålene og hatet mannssamfunnet, som om det var et ondskapens imperium.
Den tidligere så snille og harmløse frøkna i gata har blitt rene Bruce Lee (som visstnok tok kvelden av å drikke for mye vann, så hvor mye sier det egentlig..)
Kari Nordmann går på karatekurs, selvforsvar, kickboksing, og selvtilliten har aldri vært bedre. Kvinner har blitt tøffere enn toget, og meier glatt ned alle som måtte komme på togsporet.
Over hele verden pleide damene å marsjerer i demonstrasjonstog på 8. mars. De fleste visste riktignok ikke hvorfor de masjerte, men heiv seg med åkke som.
Det var nok det sosiale og smårebelske som lokket både unge og gamle til å marsjere så fort sjansen bød seg. Men nå er masjeringen overtatt av sosiale medier, der innlegg etter innlegg kommer ut så krasse at administrator har fulltidsjobb med å moderere og slette. Er vi blitt for late for å gå ut i gatene? Hvor var alle togene i dag? Jeg har iallefall ikke sett en eneste ansamling av damer noe sted, her jeg sitter hjemme i sofaen og sjekker nyhetene på nett...
Hvis det er slik at kvinner likevel trives i hjemmet - hvorfor ropes det så høyt da?
Forskjeller på kjønn vil det alltid være. Allerede i barnehagestadiet og muligens enda tidligere, finner ungene ut at de er forskjellige. Noen har innover, mens andre har utover. Jentene får dukker, skjørt og langt hår, mens gutta får brannbil og dinosaurer. Det er en slags form for forskjellsbehandling allerede på dette stadiet. Hvordan skal man gå fram for å endre noe som er så nøye banket inn i våre hoder og vårt samfunn generelt? Vi kunne jo prøvd å oppdra gutter og jenter helt likt, vi kunne lagt ned forbud mot å gi lekebiler til gutter og dukker til jenter, vi kunne jo straffet foreldrene ved å ta fra dem kontantstøtten eller tvunget dem til å innrullere barna på en annenrangs skole uten ventilasjonsanlegg. Da kunne vi nok fått en slutt på denne evige forskjellsbehandlingen. Men hva gjør mamma når lille Lise gråter og vil ha tilbake sin grusomt feilproporsjonerte Barbie?
Ingen kan nekte for at menn og kvinner er to vidt forskjellige skapninger. Så vidt jeg vet, er det både noen betydelige forskjeller i både anatomisk oppbygning og ikke minst - mellom øra - uten at det trengs å utdypes noe mer....
Flokkinstinktet lever videre i begge varianter -i menn manifesterer den seg helst som møljeslagsmål eller fotballkamper, mens hos kvinner kan den bestå av noe så naturlig som å slå følge til toalettet.
Vi finner jo selvsagt små forskjeller, til og med individer som har blitt plassert i feil kategori eller som skiller seg ut fra stammen sin på andre måter, men dette snakker vi nå ikke så høyt om rundt middagsbordet eller i nærheten av de eldre.
"Gro effekten" har formalisert kvinnenes sosiale og økonomiske rettigheter. Det er ingen tilfeldighet at kvinner anses å være mer intellektuelle enn menn. De leser flere bøker, går på kurs, på konserter og i teater. Ingen vet sikkert hva mennene driver med. Antakelig ser de på true crime "Who the heck did i marry", i visshet om at fjernkontroll er den eneste kontrollen de (til tider) fortsatt innehar.
Man finner det samme mønster i hverdagen omkring seg. Kvinner jobber og steller i stand. De baker, syr og tilbereder. Mennene derimot, syter og klager, stifter ild og velter gravsteiner når de da ikke sitter og får fantasien ødelagt med sine dataspill. Spill som i hovedsak handler om å drepe flest mulig på kortest mulig tid... Men allikevel er næringslivet nesten overflødig av halvfeite femtiåringer som febrilsk prøver å skjule månen med diverse tupeer. Hvor er kvinnene?
I vår politisk korrekte tidsalder skal det helst ikke diskrimineres (hvis det da ikke kommer en kvinne til fordel) og kvinner skal inn og styre vår nasjon ved hjelp av tvang. Mange sier at et demokratisk samfunn bygget på likeverd og rettferdighet må først og fremst ha full likestilling mellom kjønnene. Når ikke engang flere tiår med kvotering og nye anti-diskriminerings lover hjelper kvinner noe særlig i å få lederstillinger, kan det rett og slett bety at de ikke vil ha disse stillingene? Finnes det kanskje fortsatt noen håpløst gammeldagse kvinner som egentlig bare vil ha en trygg tilværelse med mann, barn og masser av gjeld, akkurat som sine mødre og deres mødre før dem?
I følge anerkjente forskere vil dette endres med tiden. Mange tegn kan tyde i retning av at mannen hører hjemme på historiens skraphaug, sammen med de mange andre primitive påfunnene fra forrige årtusen. Snart kan de nok erstattes av sæd-automater gatelangs og "rasen" havner nok på lista over utryddingstruede arter. Kan det være på tide å etablere en mannsdag for å opprettholde mennenes rettigheter og som et maskulint motstykke til kvinnedagen? Eller holder det med BB dagen for å holde en (enkel) mann fornøyd?
Jeg for min del er ikke spesielt opptatt av Kvinnedagen. Så lenge mine mannlige kollegaer holder opp døra når jeg kommer, bærer alle tunge papirer fra kopirommet og inn til kontoret for meg, serverer meg nytrukket kaffe noen ganger om dagen og generelt holder meg fornøyd. Og ja - lønna bør helst ligge i det øvre sjiktet av hva mine mannlige kollegaer tjener også...og det med å arbeide akkurat like "mye" som dem...
Da er jeg fornøyd jeg og klager ikke. Og om jeg har noe å klage på blir det som regel fort rettet opp i - jeg går nemlig som regel i høye hæler...
Baronnessen - som vurderer å kjøpe nye strømper
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar