Det å stå trøtt foran speilet etter en alt for kort dusj mens man
hutrer og prøver å «åpne» øynene med diverse sminke, kan ikke defineres som
dagens høydepunkt. Når man da har en katt hengende etter beina, og må passe
godt på hvor man trør blir alt så meget mer innviklet.
(tenk å ha vært flue på veggen en slik morgen. Tror jeg har mange rare
positurer der jeg går og skrever, prøver å holde balansen mens jeg stavrer meg
fremover mot badet, mens jeg fortvilt prøver å unngå å tråkke på katta..)
Kattunger er så innmari søte, alt
man vil er å dytte nesen nedi den gode pelsen deres og bare snuske. Man får den
når den er kattunge, liten og leken og klar for å utforske verden. Det er
nesten som ha en baby, bare at den kommer ikke med andre utsagn en mjauing og
maling.
Å leke med den med bare fingrene,
og nesten ikke merke at det er klør der engang. Det er bare søte myke poter som
er deilige å ta på.
Misforstå meg rett, katten er
utrolig søt enda, men nå er det blitt en forvokst kattunge på snart 7 måneder
(han er allerede større en min andre katt, som er 3 år gammel) og har allerede
funnet ut av diverse hersketeknikker. For eksempel så er det bare å stå mellom
meg og speilet, stikke av med det meste av innholdet i sminkemappa mi eller
andre remedier jeg skulle trenge der jeg står, for å oppnå kontakt med meg.
Blir dette ignorert, er det bare å prøve klatreteknikken. Hopp ned på gulvet
igjen, kvesse klørne, for så å klatre opp etter matmors bein. Dette bør helst
gjøres før matmor har fått på seg klær for best effekt. Jeg hyler og freser til
katta (ja, jeg er en av de som lever i troen på at «katte» og «hundespråk»
fungerer best i henhold til kommunikasjon med dyr. Jeg freser til katta når jeg
er sint, og knurrer til bikkja når hun tigger etter maten min…det funker –
stort sett…)
Jeg hiver katta ut av badet, men
ettersom jeg lærer fryyyyktelig seint, lukker jeg ikke døra… katten kommer inn,
og prøver teknikken igjen… og igjen… og igjen….
Jeg freser og hiver den ut av
badet igjen… og igjen… og igjen….
Det teiteste med det hele er at
jeg vet hva han vil, han vil ha mat av den blaute typen. Og jeg vet at dersom
jeg bare gidder å gå inn på kjøkkenet og gi han dette, så kan jeg sminke meg i
fred… spørsmålet er da: hvorfor i alle vide verden gjør jeg ikke bare det
først? Gi katta mat altså? Dette gjentar seg jo hver eneste morgen… Gudene vet…
I går var det drittvær av høyeste
grad, og er det noe kattene mine IKKE vil, så er det nettopp å være ute i
drittvær. Det som da skjer er at de holder seg inne hele dagen, og begynner å
kjede seg. Ikke er de bestevenner heller, så noen feider i løpet av dagen hører
med. Sporene ligger strødd når jeg kommer hjem fra jobben. En knust vase på
gulvet, en opprevet dorull (og ikke hvilken som helst dorull, Hello Kitty
dorullen til Vesla…så det ble hylekor også…)
Jeg har, eller hadde, en stor
blomst stående på gulvet i en stor potte…denne eksisterer heller ikke lengre….
Etter å ha ryddet opp, støvsugd
og vasket, kjenner jeg en mistenkelig eim…jeg går til det faste stedet, under
hjørnebordet i stua. Og joda, selv om det regner ute må man jo drite… faens
katter! Ikke om det snør der det er varmt, får de inn den illeluktende
kattedoen igjen! Da skal jeg heller plukke opp uhellene når de skjer.. her før
min voksne hokatt skylda, for Mikkel kan nok være irriterende, overkosen og
overleken, men han gjør heldigvis ikke fra seg inne i alle fall. Mens jeg vasker
opp står bikkja med senket hode bak meg og lurer på om det er den som skal få
kjeft for dette…
At katter ikke leser er bare
tull. Jeg tar frem avisen og det slår aldri feil, da kommer en av kattene og
skal lese den også. Denne gang er det Nemi, for Mikkel har jeg kastet ut i
regnet for å unngå å måtte tørke opp mer kattedritt. Å lese aviser er visst
fryktelig spennende for en liten katt som stort sett ikke vet noe om verdenen,
nettopp det som det står om i avisa. Men hun blir fort lei av lesinga og finner
ut at den beste plassen å slappe av er midt oppå avisen .... Jeg gir opp, gir henne blautfor for så å
starte på middagen.. Etterpå må jeg ut på tur med bikkja i drittværet før jeg
må ned i stallen å ta inn 9 hester…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar