Sommerkroppen...........2024

Fikk melding fra min kjære PT i dag..."Hei Marita, Lenge siden! Hvordan går det med deg?"
Er vel unødvendig å fortelle at jeg ikke har svart....

Så fort pinnekjøttet var fortært og julens ribbefett var tørket ut av munnviken var de i gang. Ukebladene strødde rundt seg med fraser som "nytt år,nye muligheter og ny kropp" , "tren deg til sickpack" og "ned 10 kg på (omtrent) 3 dager.."

Jau tenkte jeg,full av pågangsmot og enda overmett og kvalm etter all julematen, dette året skal jeg sannelig naile sommerkroppen! Jeg har jo et hav av tid, hele 5 måneder!! Null stress!
Og det gikk troll i ord! Altså de siste ordene..null stress...

Trappeløping, kickboksing, pilates, lange joggeturer i skogen, styrketrening med tunge vekter … Gjerne i kombinasjon med litt lavkarbo eller lavkalori - og ikke minst knekkebrød-dietten... Gode intensjoner og mange gode planer.. Alt skulle ligge til rette for at jeg i år,endelig skulle få den berømte sommerkroppen, slik at jeg kunne la tøyet falle dramatisk ned i sanden og vise frem min allerede lett solbrune kropp (solarium selvsagt, ikke oransje selvbruning ala Donald Duck borti i statene...) med veltrente armer og en antydning til sickpack.

Slik kunne det egentlig også gått. Hadde det ikke vært for super chips. Og Mr.Freeze... Og Norwegia (jeg spiser uante mengder av sorten, mer enn du vil tro er sant. Æresord!)  Og cider. Grevens pærecider, Damn you!

ALT er deres skyld. Dere har det fulle ansvaret for at jeg ikke lykkes i mine gode forsett! Min selvdisiplin (manglende sådan) har selvsagt ingenting med det å gjøre! Jeg vil, men jeg vil det rett og slett ikke nok.

Jeg starter som regel dagen bra. Med knekkebrød eller salat, havregryn og frukt.
Jeg fortsetter bra og, med lunsj bestående av kalorifattige ingredienser og annet det formelig lyser ordet "SUNT" av..
Jeg er ikke så gal rundt middagstider heller. Spiser god og sunn mat i moderate mengder og holder meg unna P-ene (potet,pasta..)
Så kommer kvelden. Og Super chipsen. Og osten. Og kjeksen. Og Cidern. Og og og og.....Som jeg koser meg, jeg eter og eter og eter. BARE i dag, sier jeg til meg selv. Jeg må jo ha en fridag i uka.
Ja men når ble "fridagen" til frikveld-hver bidige kveld??? Maten går ned-vekta går opp!

Og et sted mellom Norwegiaen og Chipsen, kom plutselig Mai med supervarme og det var tid for å få på bunaden (som for anledningen måtte sys enda littegrann ut..)

Og det er bare å innse det: Det ble visst ikke noe av sommerkropp-prosjektet i år heller. Jeg rakk ikke engang å skrubbe eller barbere leggene ordentlig..
Så det får utsettes til neste år. Da skal jeg naile det! Har jo et hav av tid! Hele 11 måneder!
I mellomtiden skal jeg kose meg, nyte hver dag og ikke minst sixpacken min - og i fare for å gjenta meg selv (!!) - bare at det er den varianten man har i kjølebagen.

Baronessen

Har de røde strømpene raknet?

Kvinnedagen er ikke lenger hva den var. I de gode gamle syttiårene fyltes gatene av rebelske rødstrømper som marsjerte med trillrunde stålbriller og lilla skaut i striregn, mens de taktfast skrek sine krav. Skummende av raseri sto de rundt pornobålene og hatet mannssamfunnet, som om det var et ondskapens imperium. 

Den tidligere så snille og harmløse frøkna i gata har blitt rene Bruce Lee (som visstnok tok kvelden av å drikke for mye vann, så hvor mye sier det egentlig..) 

Kari Nordmann går på karatekurs, selvforsvar, kickboksing, og selvtilliten har aldri vært bedre. Kvinner har blitt tøffere enn toget, og meier glatt ned alle som måtte komme på togsporet. 

Over hele verden pleide damene å marsjerer i demonstrasjonstog på 8. mars. De fleste visste riktignok ikke hvorfor de masjerte, men heiv seg med åkke som. 

Det var nok det sosiale og smårebelske som lokket både unge og gamle til å marsjere så fort sjansen bød seg. Men nå er masjeringen overtatt av sosiale medier, der innlegg etter innlegg kommer ut så krasse at administrator har fulltidsjobb med å moderere og slette. Er vi blitt for late for å gå ut i gatene? Hvor var alle togene i dag? Jeg har iallefall ikke sett en eneste ansamling av damer noe sted, her jeg sitter hjemme i sofaen og sjekker nyhetene på nett...

Hvis det er slik at kvinner likevel trives i hjemmet - hvorfor ropes det så høyt da? 

Forskjeller på kjønn vil det alltid være. Allerede i barnehagestadiet og muligens enda tidligere, finner ungene ut at de er forskjellige. Noen har innover, mens andre har utover. Jentene får dukker, skjørt og langt hår, mens gutta får brannbil og dinosaurer. Det er en slags form for forskjellsbehandling allerede på dette stadiet. Hvordan skal man gå fram for å endre noe som er så nøye banket inn i våre hoder og vårt samfunn generelt? Vi kunne jo prøvd å oppdra gutter og jenter helt likt, vi kunne lagt ned forbud mot å gi lekebiler til gutter og dukker til jenter, vi kunne jo straffet foreldrene ved å ta fra dem kontantstøtten eller tvunget dem til å innrullere barna på en annenrangs skole uten ventilasjonsanlegg. Da kunne vi nok fått en slutt på denne evige forskjellsbehandlingen. Men hva gjør mamma når lille Lise gråter og vil ha tilbake sin grusomt feilproporsjonerte Barbie?

 Ingen kan nekte for at menn og kvinner er to vidt forskjellige skapninger. Så vidt jeg vet, er det både noen betydelige forskjeller i både anatomisk oppbygning og ikke minst - mellom øra - uten at det trengs å utdypes noe mer.... 

Flokkinstinktet lever videre i begge varianter -i menn manifesterer den seg helst som møljeslagsmål eller fotballkamper, mens hos kvinner kan den bestå av noe så naturlig som å slå følge til toalettet. 

Vi finner jo selvsagt små forskjeller, til og med individer som har blitt plassert i feil kategori eller som skiller seg ut fra stammen sin på andre måter, men dette snakker vi nå ikke så høyt om rundt middagsbordet eller i nærheten av de eldre.

 "Gro effekten" har formalisert kvinnenes sosiale og økonomiske rettigheter. Det er ingen tilfeldighet at kvinner anses å være mer intellektuelle enn menn. De leser flere bøker, går på kurs, på konserter og i teater. Ingen vet sikkert hva mennene driver med. Antakelig ser de på true crime "Who the heck did i marry", i visshet om at fjernkontroll er den eneste kontrollen de (til tider) fortsatt innehar. 

Man finner det samme mønster i hverdagen omkring seg. Kvinner jobber og steller i stand. De baker, syr og tilbereder. Mennene derimot, syter og klager, stifter ild og velter gravsteiner når de da ikke sitter og får fantasien ødelagt med sine dataspill. Spill som i hovedsak handler om å drepe flest mulig på kortest mulig tid... Men allikevel er næringslivet nesten overflødig av halvfeite femtiåringer som febrilsk prøver å skjule månen med diverse tupeer. Hvor er kvinnene?

I vår politisk korrekte tidsalder skal det helst ikke diskrimineres (hvis det da ikke kommer en kvinne til fordel) og kvinner skal inn og styre vår nasjon ved hjelp av tvang. Mange sier at et demokratisk samfunn bygget på likeverd og rettferdighet må først og fremst ha full likestilling mellom kjønnene. Når ikke engang flere tiår med kvotering og nye anti-diskriminerings lover hjelper kvinner noe særlig i å få lederstillinger, kan det rett og slett bety at de ikke vil ha disse stillingene? Finnes det kanskje fortsatt noen håpløst gammeldagse kvinner som egentlig bare vil ha en trygg tilværelse med mann, barn og masser av gjeld, akkurat som sine mødre og deres mødre før dem? 

I følge anerkjente forskere vil dette endres med tiden. Mange tegn kan tyde i retning av at mannen hører hjemme på historiens skraphaug, sammen med de mange andre primitive påfunnene fra forrige årtusen. Snart kan de nok erstattes av sæd-automater gatelangs og "rasen" havner nok på lista over utryddingstruede arter. Kan det være på tide å etablere en mannsdag for å opprettholde mennenes rettigheter og som et maskulint motstykke til kvinnedagen? Eller holder det med BB dagen for å holde en (enkel) mann fornøyd?

Jeg for min del er ikke spesielt opptatt av Kvinnedagen. Så lenge mine mannlige kollegaer holder opp døra når jeg kommer, bærer alle tunge papirer fra kopirommet og inn til kontoret for meg, serverer meg nytrukket kaffe noen ganger om dagen og generelt holder meg fornøyd. Og ja - lønna bør helst ligge i det øvre sjiktet av hva mine mannlige kollegaer tjener også...og det med å arbeide akkurat like "mye" som dem...

Da er jeg fornøyd jeg og klager ikke. Og om jeg har noe å klage på blir det som regel fort rettet opp i - jeg går nemlig som regel i høye hæler...

Baronnessen - som vurderer å kjøpe nye strømper

Oh herlige vårsol!

 

Så er vi der igjen. Den tiden på året da lyset blir skrudd på, like nådeløst som på et utested ved stengetid. Man kan ikke lenger skjule seg, alt kommer frem i lyset!

Våren er i anmarsj, sies det, og tar man et titt ut av vinduet her sørpå (Nordpå kan man nok enda planlegge å stryke varmedressen til 17 mai..) er det mye som minner om akkurat det. Gåsungene springer frem, Hvitveisen baner sin vei gjennom asfalten og vepsen har allerede rukket å plage vettet av bikkja mi.

Det er altså herlig med vår, misforstå meg rett, men når lyset blir skrudd på kommer også alle gjemte skatter frem. Det blir tydelig at barberhøvelen har ligget i vinterdvale og at huden ikke har sett sollys på flere måneder. Huden er ikke bleik, men grå (mulig jeg bør stumpe røyken igjen..) med porer som kan se ut som de har sugd til seg alt veistøv som har virvlet i lufta de siste måneden. Godt speilet også har vært i dvale og er litt gustent, så slipper jeg hjerteinfarkt etter hver tur inn dit…

Stua, eller kåken generelt, som jeg har kost meg i gjennom høsten og vinteren, med levende lys, sofatid og dempet belysning, ser nå ut som en nattklubb for 18 åringer der vaskehjelpa har sagt opp for 3 måneder siden… Det er fettflekker over alt, støv på alle overflater og hybelkaninene under sofaen har formert seg til kolonier selv om det kun er en dag siden jeg støvsugde. Nå er jeg velsignet med en hund som ikke røyter (men til gjengjeld tar med seg hele skogen inn) men har en langhåret katt som skal ha sommerpels…det merkes! Og når sola står inn gjennom vinduene, ser jeg flekkene på vinduet som må være størkna snørr etter bikkja, men som eventuelle gjester vil tro er noe helt annet…. Vindusvask er det kjedeligste jeg vet, men det er ingen tvil om at det må gjøres.

Lyset viser også at naturen har hatt pause. Brune plener, råttent løv og små krokuser som kommer opp ved siden av nedsmeltet hundebæsj.  For å ikke snakke om nabolagets tilsynelatende sesongavhengige julebelysning.

På jobb sier de at Mars er vår. For en utflyttet nordlending finner jeg utsagnet noe vanskelig å tro på. I nord ser vi etter Tjelden i Mai, som er det sikreste vårtegnet. Når den tripper i fjæra, selv om det enda kan komme både storm og snø, ja da kan vi bråtine og si at det er vår.

 

Men på tross av dette brå sesongskiftet, kan det virke som folk flest er fornøyd. Solen har kommet inn i våre liv, og det er snart fullt mulig å sitte ute med en pils i den ene hånda mens man bruker den andre til å skygge for øynene med. Jeg lar meg rive med, ser løsninger og tar initiativ til å få ting gjort. Det blir lengre turer med bikkja, og bilen fikk seg en etterlengtet omgang med skurefilla (vinduene kan vente enda litt til..)

Sol og fuglekvitter på morgenen, det er prozac det for en sliten vinterkropp. I dag er fredag , det sol inne og sol ute, hvilket gir sol i mitt hjerte!

 

Vårlig hilsen, Baronessen