Krøller meg sammen i hjørnet. Det føles så trygt og godt. Nesten som jeg kan klare å stenge verden ute en stakket stund. Men så kommer det igjen. Pipet. Det evinnelige pipet. Pip.....pip......pip...... taktfast med et minutts mellomrom. Pip.....pip.....pip...... Jeg tar på meg 8 åringens hørselvern..bare for å oppdage at det er hørende hørselvern. Pipet er gjennomtrengende. Jeg føler for å kaste opp.....
Dagen forløper som vanlig, jobb på kiosken hvor stamkunder forteller meg om gårdagens middag og været, og nye ukjente forteller meg om magesekken som sitter fast i den ene lungen og må opereres ut. (!!! I know!!)
Alt er som vanlig og jeg lukker og låser før jeg setter kursen hjemover i halv sekstiden til gjengen (også kalt galningene, ungeflokken eller avkommet) på 3 som blir passet av bestemor.
Jeg blir møtt av et dekket bord med 3 retter til middag, der ingen av rettene passer sammen da ungene bare har lurt bestemor fordi de ikke vil ha lapskaus. Midt i all ståheien registerer jeg pipet, men tenker ikke noe mer over det da:
1. Det kommer kun hvert 10 minutt
2. Ungene har støyniva på samme desibel som en tyrkisk nattklubb som prøver å imponere europeiske damer med technokveld for første gang
Bestemor drar hjem og jeg prøver å få roa ungene såpass at det er håp i å få de i seng før kl slår 19.... akkurat det går så som så.
Jeg registrerer enda pipet, som tiltar i styrke og nå kommer oftere. Jeg tenker at jeg skal fikse problemet, jeg SKAL BARE .... først.....
Skal BARE vaske opp på kjøkkenet som ser ut som tsjernobyl 27 april 1986 etter treretters bestående av lapskaus, polarbrød med nugatti og yoghurt med musli - og Pomero (med en 3 årings oppkutting) til dessert.. (Pomero er forøvrig en sydlig sitrusfrukt som er temmelig god. FIkk en av en stamkunde på jobb i dag)
Når jeg er ferdigrydda, skal jeg BARE lese engelsk med den eldste, få de to minste i seng og få satt på en maskin med tøy. Og disse tingene er faktisk ikke BARE her i huset.... 2 timer senere, piper det enda, nå enda oftere, men nå i takt med hylene til de to minste som er overtrøtte og ikke ville legge seg i dag...Men DET ville mamma at de skulle, derfor hylinga...
Nå begynner jakten på pipet. I godt samarbeid med 8 åringen sjekker vi alle røykvarslere i huset, for det er liten tvil om at en av dem trenger nye batterier. Men etter å ha sjekket alle 3, går vi videre til andre potensielle kilder. Dansebamsen til minsta, ipaden ( da det finnes mange rare apper blant annet en som majauer og har fått meg til å lete i 3 døgn etter en kattunge tidligere...men det er en annen historie..) og diverse andre batteridrevne leker familiemedlemmer har vært så SNILLE....og gi ungene til jul.... (prikk prikk prikk)
Men kilden skal vise seg å være utilgjengelig. Den sitter nemlig i trappeoppgangen ned i underetasjen. Og det er en røykvasler som antatt. Problemet er bare det...at døra ned er stengt og bak den er det bygget en vegg. Dette pga husverten trenger en hybel nærme byen når han har nattevakt.
Jeg fyrer avgårde en aldri så liten sms i håp om at han kommer og fikser problemet. Men han er i Oslo til fredag!!! Og i dag er der TIRSDAG! TiRSDAG!?!?!?!?!?
Det er nå 4 timer siden jeg kom hjem. Det piper nå hvert minutt og jeg kjenner det kryper inn til skinnet på meg. Og jeg skal snart sove. Sove?!?!? Med pip...pip.....pip......piiiiiiiiiiiiiiip!! Hva faen?!?!
Baronessen
