2018/12/28
2018/06/22
Sommerkroppen.........2019
Så fort pinnekjøttet var fortært og julens ribbefett var tørket ut av munnviken var de i gang. Ukebladene strødde rundt seg med fraser som "nytt år,nye muligheter og ny kropp" , "tren deg til sickpack" og "ned 10 kg på (omtrent) 3 dager.."
Jau tenkte jeg,full av pågangsmot og enda overmett og kvalm etter all julematen, dette året skal jeg sannelig naile
sommerkroppen! Jeg har jo et hav av tid, hele 5 måneder!! Null stress!
Og det gikk troll i ord! Altså de siste ordene..null stress...
Trappeløping, kickboksing, pilates, lange joggeturer i skogen, styrketrening med tunge vekter … Gjerne i kombinasjon med litt lavkarbo eller lavkalori. Gode intensjoner og mange gode planer.. Alt skulle ligge til rette for at jeg i år,endelig skulle få den berømte sommerkroppen, slik at jeg kunne la tøyet falle dramatisk ned i sanden og vise frem min allerede lett solbrune kropp (solarium selvsagt, ikke oransje selvbruning ala Donald Duck borti det hvite huset i statene...) med veltrente armer og en antydning til sickpack.
Slik kunne det egentlig også gått. Hadde det ikke vært for Taffel Sticks. Og butterdeigpinnene fra Tiger. Og Norwegia (jeg spiser uante mengder av sorten, mer enn du vil tro er sant. Æresord!) Og cider. Grevens pærecider, Damn you!
ALT er deres skyld. Dere har det fulle ansvaret for at jeg ikke lykkes i mine gode forsett! Min selvdisiplin (manglende sådan) har selvsagt ingenting med det å gjøre! Jeg vil, men jeg vil det rett og slett ikke nok.
Jeg starter som regel dagen bra. Med knekkebrød eller salat, havregryn og frukt.
Jeg fortsetter bra og, med lunsj bestående av kalorifattige ingredienser og annet det formelig lyser ordet "SUNT" av
Jeg er ikke så gal rundt middagstider heller. Spiser god og sunn mat i moderate mengder og holder meg unna P-ene (potet,pasta..)
Så kommer kvelden. Og Taffel Sticksen. Og osten. Og kjeksen. Og Cidern. Og og og og.....Som jeg koser meg, jeg eter og eter og eter. BARE i dag, sier jeg til meg selv. Jeg må jo ha en fridag i uka.
Ja men når ble "fridagen" til frikveld-hver bidige kveld??? Maten går ned-vekta går opp!
Og et sted mellom Norwegiaen og Chipsen, kom plutselig Mai med supervarme og det var tid for å få på bikinien (som for anledningen måtte kjøpes ny..en størrelse større..)
Og det er bare å innse det: Det ble visst ikke noe av sommerkropp-prosjektet i år heller. Jeg rakk ikke engang å skrubbe eller barbere leggene ordentlig..
Så det får utsettes til neste år. Da skal jeg naile det! Har jo et hav av tid! Hele 11 måneder!
I mellomtiden skal jeg kose meg, nyte hver dag og ikke minst sixpacken min - bare at det er den varianten man har i kjølebagen.
Baronessen
2018/01/16
Going Crazy
Pip......pip......pip........pip.....
Krøller meg sammen i hjørnet. Det føles så trygt og godt. Nesten som jeg kan klare å stenge verden ute en stakket stund. Men så kommer det igjen. Pipet. Det evinnelige pipet. Pip.....pip......pip...... taktfast med et minutts mellomrom. Pip.....pip.....pip...... Jeg tar på meg 8 åringens hørselvern..bare for å oppdage at det er hørende hørselvern. Pipet er gjennomtrengende. Jeg føler for å kaste opp.....
Dagen forløper som vanlig, jobb på kiosken hvor stamkunder forteller meg om gårdagens middag og været, og nye ukjente forteller meg om magesekken som sitter fast i den ene lungen og må opereres ut. (!!! I know!!)
Alt er som vanlig og jeg lukker og låser før jeg setter kursen hjemover i halv sekstiden til gjengen (også kalt galningene, ungeflokken eller avkommet) på 3 som blir passet av bestemor.
Jeg blir møtt av et dekket bord med 3 retter til middag, der ingen av rettene passer sammen da ungene bare har lurt bestemor fordi de ikke vil ha lapskaus. Midt i all ståheien registerer jeg pipet, men tenker ikke noe mer over det da:
1. Det kommer kun hvert 10 minutt
2. Ungene har støyniva på samme desibel som en tyrkisk nattklubb som prøver å imponere europeiske damer med technokveld for første gang
Bestemor drar hjem og jeg prøver å få roa ungene såpass at det er håp i å få de i seng før kl slår 19.... akkurat det går så som så.
Jeg registrerer enda pipet, som tiltar i styrke og nå kommer oftere. Jeg tenker at jeg skal fikse problemet, jeg SKAL BARE .... først.....
Skal BARE vaske opp på kjøkkenet som ser ut som tsjernobyl 27 april 1986 etter treretters bestående av lapskaus, polarbrød med nugatti og yoghurt med musli - og Pomero (med en 3 årings oppkutting) til dessert.. (Pomero er forøvrig en sydlig sitrusfrukt som er temmelig god. FIkk en av en stamkunde på jobb i dag)
Når jeg er ferdigrydda, skal jeg BARE lese engelsk med den eldste, få de to minste i seng og få satt på en maskin med tøy. Og disse tingene er faktisk ikke BARE her i huset.... 2 timer senere, piper det enda, nå enda oftere, men nå i takt med hylene til de to minste som er overtrøtte og ikke ville legge seg i dag...Men DET ville mamma at de skulle, derfor hylinga...
Nå begynner jakten på pipet. I godt samarbeid med 8 åringen sjekker vi alle røykvarslere i huset, for det er liten tvil om at en av dem trenger nye batterier. Men etter å ha sjekket alle 3, går vi videre til andre potensielle kilder. Dansebamsen til minsta, ipaden ( da det finnes mange rare apper blant annet en som majauer og har fått meg til å lete i 3 døgn etter en kattunge tidligere...men det er en annen historie..) og diverse andre batteridrevne leker familiemedlemmer har vært så SNILLE....og gi ungene til jul.... (prikk prikk prikk)
Men kilden skal vise seg å være utilgjengelig. Den sitter nemlig i trappeoppgangen ned i underetasjen. Og det er en røykvasler som antatt. Problemet er bare det...at døra ned er stengt og bak den er det bygget en vegg. Dette pga husverten trenger en hybel nærme byen når han har nattevakt.
Jeg fyrer avgårde en aldri så liten sms i håp om at han kommer og fikser problemet. Men han er i Oslo til fredag!!! Og i dag er der TIRSDAG! TiRSDAG!?!?!?!?!?
Det er nå 4 timer siden jeg kom hjem. Det piper nå hvert minutt og jeg kjenner det kryper inn til skinnet på meg. Og jeg skal snart sove. Sove?!?!? Med pip...pip.....pip......piiiiiiiiiiiiiiip!! Hva faen?!?!
Krøller meg sammen i hjørnet. Det føles så trygt og godt. Nesten som jeg kan klare å stenge verden ute en stakket stund. Men så kommer det igjen. Pipet. Det evinnelige pipet. Pip.....pip......pip...... taktfast med et minutts mellomrom. Pip.....pip.....pip...... Jeg tar på meg 8 åringens hørselvern..bare for å oppdage at det er hørende hørselvern. Pipet er gjennomtrengende. Jeg føler for å kaste opp.....
Dagen forløper som vanlig, jobb på kiosken hvor stamkunder forteller meg om gårdagens middag og været, og nye ukjente forteller meg om magesekken som sitter fast i den ene lungen og må opereres ut. (!!! I know!!)
Alt er som vanlig og jeg lukker og låser før jeg setter kursen hjemover i halv sekstiden til gjengen (også kalt galningene, ungeflokken eller avkommet) på 3 som blir passet av bestemor.
Jeg blir møtt av et dekket bord med 3 retter til middag, der ingen av rettene passer sammen da ungene bare har lurt bestemor fordi de ikke vil ha lapskaus. Midt i all ståheien registerer jeg pipet, men tenker ikke noe mer over det da:
1. Det kommer kun hvert 10 minutt
2. Ungene har støyniva på samme desibel som en tyrkisk nattklubb som prøver å imponere europeiske damer med technokveld for første gang
Bestemor drar hjem og jeg prøver å få roa ungene såpass at det er håp i å få de i seng før kl slår 19.... akkurat det går så som så.
Jeg registrerer enda pipet, som tiltar i styrke og nå kommer oftere. Jeg tenker at jeg skal fikse problemet, jeg SKAL BARE .... først.....
Skal BARE vaske opp på kjøkkenet som ser ut som tsjernobyl 27 april 1986 etter treretters bestående av lapskaus, polarbrød med nugatti og yoghurt med musli - og Pomero (med en 3 årings oppkutting) til dessert.. (Pomero er forøvrig en sydlig sitrusfrukt som er temmelig god. FIkk en av en stamkunde på jobb i dag)
Når jeg er ferdigrydda, skal jeg BARE lese engelsk med den eldste, få de to minste i seng og få satt på en maskin med tøy. Og disse tingene er faktisk ikke BARE her i huset.... 2 timer senere, piper det enda, nå enda oftere, men nå i takt med hylene til de to minste som er overtrøtte og ikke ville legge seg i dag...Men DET ville mamma at de skulle, derfor hylinga...
Nå begynner jakten på pipet. I godt samarbeid med 8 åringen sjekker vi alle røykvarslere i huset, for det er liten tvil om at en av dem trenger nye batterier. Men etter å ha sjekket alle 3, går vi videre til andre potensielle kilder. Dansebamsen til minsta, ipaden ( da det finnes mange rare apper blant annet en som majauer og har fått meg til å lete i 3 døgn etter en kattunge tidligere...men det er en annen historie..) og diverse andre batteridrevne leker familiemedlemmer har vært så SNILLE....og gi ungene til jul.... (prikk prikk prikk)
Men kilden skal vise seg å være utilgjengelig. Den sitter nemlig i trappeoppgangen ned i underetasjen. Og det er en røykvasler som antatt. Problemet er bare det...at døra ned er stengt og bak den er det bygget en vegg. Dette pga husverten trenger en hybel nærme byen når han har nattevakt.
Jeg fyrer avgårde en aldri så liten sms i håp om at han kommer og fikser problemet. Men han er i Oslo til fredag!!! Og i dag er der TIRSDAG! TiRSDAG!?!?!?!?!?
Det er nå 4 timer siden jeg kom hjem. Det piper nå hvert minutt og jeg kjenner det kryper inn til skinnet på meg. Og jeg skal snart sove. Sove?!?!? Med pip...pip.....pip......piiiiiiiiiiiiiiip!! Hva faen?!?!
Baronessen
Abonner på:
Innlegg (Atom)